John Dunstaple

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
John Dunstaple
Jdunstable.jpg
Født rundt 1390
Dunstable, Bedfordshire ?
Død 24. desember 1453
London
Yrke komponist
Nasjonalitet Storbritannia

John Dunstaple (eller Dunstable;[1] født rundt 1390, sannsynligvis i Dunstable, Bedfordshire; død 24. desember 1453 i London) var en engelsk komponist som fikk en stor innflytelse på musikkutviklingen i tidligrenessansen, og spesielt innen den den burgundiske skolen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Det antas at Dunstaple rundt 1427 gikk i tjeneste hos hertugen av Bedford. Hertugen var kong Henrik IV av Englands fjerde sønn, og etter at hertugens bror, kong Henrik V av England døde, var han fransk regent fra 1422 til 1435. Samtidig kan Dunstaple ha vært i tjeneste hos enkedronning Johanna av Navarra fra 1427 til 1436. Etter hennes død var han til slutt i tjeneste hos hertug Humphrey av Gloucester, Henrik IV's femte sønn, sannsynligvis rundt 1438.

Til forskjell fra mange av tidens komponister ser det ikke ut til at Dunstaple var geistlig, eksempelvis var han sannsynligvis gift. Likevel finnes det forbindelser til St Albans Abbey og han skrev stort sett kirkemusikalske verk satt ut for tre eller fire stemmer.

I henhold til gravinnskriften i St Stephen Walbrook-kirken døde Dunstaple julaften 1453. På gravinnskriften beskrives han som «musikkens fyrste», matematiker og astronom.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Dunstaple fikk en enorm påvirkning på det europeiske kontinentet og ble kreditert for å ha bidratt til noe helt nytt i den burgundiske skolen. Den flamske komponisten Tinctoris bekreftet noen tiår etter Dunstaples død (ca. 1476) at han hadde vært en stor inspirasjonskilde for den «nye kunsten», og hyllet ham som stilens «kilde og opprinnelse» (fons et origo).

Et av de nye stilistiske trekk Dunstaple innførte var treklangen, i tillegg til at han likte store terser. Dunstaple reiste mye i Europa som ledsager for sine tjenesteherrer og kan ha blitt kjent med fauxbourdon på kontinentet, da han skapte elegante harmonier ved hjelp av terser og sekster. Sammenfattet er dette de trekkene som karakteriserer tidlig renessansemusikk, og både Le Franc og Tincoris antyder at mange av dem kan ha oppstått i England og slått rot i den burgundiske skolen rundt midten av 1400-tallet.

Dunstables verk hadde dyptgående innflytelse på komponister fra tidligrenessansen, som Guillaume Dufay og Gilles Binchois.

Komposisjoner[rediger | rediger kilde]

Den musikalske produksjonen i middelalderens England var enorm, på mange måter større enn resten av Europa tilsammen, men nesten alle manuskriptene ble ødelagt i oppløsningen av Englands klostre under den engelske reformasjonen. Derfor har mesteparten av Dunstaples verker blitt funnet i kontinentale kilder, særlig i Nord-Italia og de sørlige Alpeområdene, noe som viser at berømmelsen hans må ha nådd langt. Det er bevart omtrent femti verker man antar er av Dunstaple.

Dunstaple var en av de første som komponerte messer ved å bruke en enkelt melodi som cantus firmus. Et godt eksempel på denne teknikken finnes i Missa Rex seculorum.

Dunstaple er sannsynligvis den mest innflytelsesrike engelske komponisten til alle tider, likevel framstår han som en gåte: hans samlede verker ble ikke utgitt før 500 år etter han var død, og selv etter det har verker blitt lagt til og tatt vekk fra hans oeuvre. Lite er kjent om om livet hans, stilen hans er ikke helt forstått, dvs hvilke kunstneriske eller tekniske prinsipper han komponerte etter, hvordan musikken ble framført og hvorfor den fikk slik enorm påvirkningskraft.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stavemåten Dunstaple forekommer oftest i kilder fra hans egen tid og blir nå foretrukket.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]