Johannes Tinctoris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johannes Tinctoris
Tinctoris.jpg
Født 1435
Braine-l'Alleud
Død 1511
Utdannet ved Q23197733
Nasjonalitet Belgia

Johannes Tinctoris (født rundt 1435 i Braine-l'Alleud ved Nivelles i dagens belgiske provins Vallonsk Brabant; død før 12. oktober 1511, sannsynligvis i Nivelles eller i Italia) var en fransk-flamsk renessansekomponist og musikkteoretiker.

Liv[rediger | rediger kilde]

Johannes Tinctoris' far, Martin le Taintenier, var en høyere embetsmann. Sønnen fikk sannsynligvis musikkutdannelse i Nivelles.

Det tidligste dokumentariske belegg som finnes om Tinctoris er en betaling datert 11. juli 1460 som han fikk for fire måneders tjeneste som «petit vicaire» ved Ancienne cathédrale Notre-Dame de Cambrai. I Cambrai kom han ganske sikkert i kontakt med Guillaume Dufay, som var «maître des petits vicaires» ved katedralen på samme tid. I 1462/63 var han blitt succentor ved Cathédrale Sainte-Croix d'Orléans, og 1. april 1463 beskrev han seg selv som choralium pedagogus. På denne tida var han også innskrevet som student ved ved stedets universtet.

Etterhvert opparbeidet han seg et betydelig ry, og ble rundt 1472 ansatt ved hoffet til kong Ferdinand I i Napoli, deretter bodde han stort sett i Italia. Det er for det meste uklart hva han foretok seg etter 1492.

Tinctoris' dødsdato er ukjent, men sannsynligvis døde han i første halvdel av 1511, siden Peter de Coninck den 12. oktober 1511 fikk et prebende i St. Gertrude i Nivelles som var blitt ledig etter Ianne Tinctoris, og slike prebender var sjelden ledig mer enn seks måneder.

Virke[rediger | rediger kilde]

Tinctoris publiserte mange bind med musikklitteratur. Han var ikke særlig original, og lånte mye fra eldre forfattere som Boëthius, Isidor av Sevilla og andre, men de svært detaljerte opptegnelsene over sin tids komponisters teknikk og framgangsmåte gjør likevel at stoffet er nyttig. Videre skrev han den første ordboka over musikkuttrykk (Diffinitorium musices), en bok over de gregorianske kirketoneartenes karakteristika, en avhandling over proporsjoner og tre bøker om kontrapunkt som gir en god oversikt over stemmeføring og harmoni i overgangstiden mellom Dufay og Josquin. Tinctoris' skrifter påvirket komponister og musikkteoretikere i resten av renessansen.

Lite av musikken til Tinctoris er bevart, men det som finnes viser en forkjærlighet for kompleks, jevnt flytende polyfoni. Tessituraen er uvanlig lav, til tider ned i bassregisteret til C to oktaver under enstrøken C. Slik sett viser han en interessant likhet med Johannes Ockeghem.

Verk[rediger | rediger kilde]

Tinctoris skrev messer, motetter og noen få chansons.

Kirkemusikk[rediger | rediger kilde]

  1. Missa Helas (tapt, før 1482);
  2. Missa L’homme armé, 4v.;
  3. Missa Nos amis (tapt, før 1475, sannsynligvis ikke samme messe som Reinhard Strohm identifiserte i 1979) ;
  4. Missa sine nomine I, 3v. ;
  5. Missa sine nomine II, 3v. ;
  6. Missa sine nomine, 4v.
  7. Missa Trium Vocum
  8. Alleluia, 2v.
  9. Credo, 4v. (identisk med Credo i Missa L’ami Baudichon som blir tilskrevet Josquin des Prez)
  10. Fecit potentiam, 2v.
  11. Lamentationes Jeremie, 4v. (før 1506)
  12. O virgo miserere mei, 3v.(sommer 1476 for Beatrix av Aragón)
  13. Pater rerum, verschollen, før 1482
  14. Virgo Dei throno digna, 3v. (sommer 1476 for Beatrix av Aragón)

Verdslig musikk[rediger | rediger kilde]

  1. Comme femme, 2v. (etter en chanson av Gilles Binchois);
  2. De tous biens playne, 2v. (etter en chanson av Hayne van Ghizeghem);
  3. Difficiles alios delectat pangere cantus, 3v.;
  4. D’ung aultre amer, 3v. (etter en chanson av Johannes Ockeghem);
  5. Gaude Roma vetus, tapt, 1492;
  6. Helas le bon temps, 3v. (før 1501);
  7. Le souvenir, 3v. (etter en chanson av Robert Morton);
  8. Le souvenir, 4v. (etter en chanson av Robert Morton);
  9. O invida Fortuna, 3v.;
  10. Tout a par moy, 2v.(etter en chanson av Walter Frye eller Gilles Binchois);
  11. Vostre regart, 3v..

Musikkteoretiske verk[rediger | rediger kilde]

  1. Speculum musices (vor 1472 (?) tapt);
  2. Complexus effectuum musices (dedisert Beatrix av Aragón, rundt 1472–1475, utvidet i 1481);
  3. Expositio manus (rudnt 1472/73);
  4. Liber imperfectionum notarum musicalium (rundt 1472–1475);
  5. Proportionale musices (rundt 1472–1475);.
  6. Articuli et ordinatione dell’ordine del Toson d’oro (rundt 1474–1477);
  7. Tractatus de regulari valore notarum (rundt-75);
  8. Scriptum […] super punctis musicalibus (rundt 1475);
  9. Tractatus alterationum (rundt 1475);
  10. Tractatus de notis et pausis (rundt 1475);
  11. Liber de natura et proprietate tonotum (datert 6. november 1476);
  12. Liber de arte contrapuncti (fullført 11. oktober 1477);
  13. De inventione et usu musice (rundt 1481, bare deler er bevart, dedisert Johannes Stokem);
  14. Terminorum musicae diffinitorium (skrevet i 1472, trykt i Treviso 1495, det første musikkleksikon).

Samlede verk[rediger | rediger kilde]

  • Johanni Tinctoris opera omnia, red. W. Melin, o.O. 1976,
  • Joanni Tinctoris Tractatus de musica, red. de Coussemaker, Lille 1875,
  • Johanni Tinctoris Opera theoretica, red. A. Seay, 2 bind, o.O. 1975, 1978,
  • Complete Theoretical works, red. R. Woodley (under forberedelse, online).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]