Hilary Putnam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hilary Whitehall Putnam
Hilary Putnam.jpg
Født 31. juli 1926
Chicago
Død 13. mars 2016 (89 år)
Arlington
Far Samuel Putnam
Alma mater Harvard University, University of Pennsylvania, Central High School, University of California
Parti Progressive Labor Party
Nasjonalitet USA
Medlem av Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, American Academy of Arts and Sciences, American Philosophical Society, British Academy
Utmerkelser Nicholas Rescher Prize for Systematic Philosophy, Rolf Schock Prize in Logic and Philosophy
Æra 20. og 21. århundre
Region Vestlig filosofi
Tradisjon Analytisk filosofi, pragmatisme
Hovedinteresser bevissthetsfilosofi, språkfilosofi og vitenskapsfilosofi
Idéer multippel realiserbarhet, funksjonalisme (filosofi), kausal referanseteori, semantisk eksternalisme, Brain in a vat, intern realisme, tvillingverdenen
Påvirket av W.V.O. Quine, John Dewey, Hans Reichenbach, Alan Turing, Immanuel Kant, Nelson Goodman, Charles Sanders Peirce, William James, Ludwig Wittgenstein, Søren Kierkegaard, Karl Marx, Sigmund Freud[1]
Påvirket hvem Jerry Fodor, Ned Block, Joseph LeDoux, Tyler Burge, David Marr, Daniel Dennett, David Lewis, Donald Davidson

Hilary Whitehall Putnam (født 31. juli 1926 i Chicago, død 13. mars 2016[2]) var en amerikansk filosof som var en sentral skikkelse i vestlig filosofi siden 1960-tallet, særlig innen bevissthetsfilosofi, språkfilosofi og vitenskapsfilosofi.[3] Han var kjent for å anvende samme strenghet innenfor sine egne filosofiske posisjoner som for andres, der hvert standpunkt utsettes for en nidkjær analyse til han fant noen feil i den.[4] Han fikk følgelig også et rykte på seg for å ofte bytte standpunkt,[5] og som sin egen viktigste kritiker.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, studier[rediger | rediger kilde]

Hilarr Putnams far, Samuel Putnam, virket som ekspert på romanske språk, skribent og oversetter. Han skrev for The Daily Worker, en publikasjon knyttet til det amerikanske kommunistparti, fra 1936 til 1946 (da han ble desillusjonert med kommunismen).[7] Som følge av farens daværende kommunisme fikk Putnam en sekulær oppdragelse, selv om moren, Riva, var jødisk.[4] Familien bodde i Frankrike til 1934, da de vendte tilbake til USA og slo seg ned i Philadelphia.[4]

Hilary Putnam fikk der på Central High School; der møtte han Noam Chomsky som var på klassertrinnet under. De to forble venner n - skjønt til tider faglig uenige.[8] Putnam studerte matematikk ogfilosofi ved University of Pennsylvania,[4][9] og fortsatte med filosofien ved Harvard University,[4] og senere ved University of California, Los Angeles der han tok doktorgraden med en dissertasjon med tittel «The Meaning of the Concept of Probability in Application to Finite Sequences».

Filosof[rediger | rediger kilde]

Innen bevissthetsfilosofien var Putnam kjent for sin argumentasjon mot identitetsteorien angående mental og fysisk tilstand, basert på hans hypotese om multippel realiserbarhet av det mentale, og for sin funksjonalisme, en innflytelsesrik teori innen kropp-sjel-tematikken.[3][10] Innen språkfilosofien har han sammen med Saul Kripke og andre utviklet den kausale referanseteorien, og formulert en ny teori om mening, oppfunnet eksternalismen basert på et et berømt eksperiment som kalles tvillingverdenen.[6]

Innen matematisk filosofi har han og hans mentor W. V. Quine utviklet tesen Quine-Putnam indispensability thesis, et argument for de matematiske entitetenes virkelighet.[11] Han inntok senere synspunktet at matematikken ikke er rent logisk, men «kvasi-empirisk».[12] Innen epistemologien er han kjent for sitt tankeeksperiment Brain in a vat, som er et argument mot epistemologisk skeptisisme.[13] Innen metafysikken forsvarte han opprinnelig en posisjon som kalles metafysisk realisme, men ble senere dens mest kjente kritiker. Først antok han et standpunkt som han kalte intern realisme,[14] som han senere oppgav til fordel for en pragmatisk inspirert direkte realisme. Hans direkte realisme søker å gå tilbake til det metafysiske studiet av hvordan mennesker faktisk opplever verden, og han forkaster dermed ideen om mentale representasjoner og andre mellomting mellom bevisstheten og verden.[15]

Utenfor filosofien har Putnam bidratt til matematikken og informatikken. Han utviklet Davis-Putnam-algoritmen for utsagnlogikkens oppfyllelsesproblem, sammen med Martin Davis,[16] og bidro til å løse David Hilberts tiende problem.[17]

Sentrale verk[rediger | rediger kilde]

  • The "Innateness Hypothesis" and Explanatory Models in Linguistics, 1967.[18]
  • Philosophy of Mathematics: Selected Readings. Edited with Paul Benacerraf. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall, 1964. 2nd ed., Cambridge: Cambridge University Press, 1983. ISBN 0-521-29648-X
  • Philosophy of Logic. New York: Harper and Row, 1971. London: George Allen and Unwin, 1972. ISBN 0-04-160009-6
  • Mathematics, Matter and Method. Philosophical Papers, vol. 1. Cambridge: Cambridge University Press, 1975. 2nd. ed., 1985 paperback: ISBN 0-521-29550-5
  • Mind, Language and Reality. Philosophical Papers, vol. 2. Cambridge: Cambridge University Press, 1975. 2003 paperback: ISBN 0-521-29551-3
  • Meaning and the Moral Sciences. London: Routledge and Kegan Paul, 1978.
  • Reason, Truth, and History. Cambridge: Cambridge University Press, 1981. 2004 paperback: ISBN 0-521-29776-1
  • Realism and Reason. Philosophical Papers, vol. 3. Cambridge: Cambridge University Press, 1983. 2002 paperback: ISBN 0-521-31394-5
  • Methodology, Epistemology, and Philosophy of Science: Essays in Honour of Wolfgang Stegmüller. edited with Wilhelm K. Essler and Carl G. Hempel. Dordrecht: D. Reidel, 1983.
  • Epistemology, Methodology, and Philosophy of Science: Essays in Honour of Carl G. Hempel. edited with Wilhelm K. Essler and Wolfgang Stegmüller. Dordrecht: D. Reidel, 1985.
  • The Many Faces of Realism. La Salle, Ill.: Open Court, 1987. ISBN 0-8126-9043-5
  • Representation and Reality. Cambridge, Mass.: MIT Press, 1988. ISBN 0-262-66074-1
  • Realism with a Human Face. edited by James F. Conant. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1990. ISBN 0-674-74945-6
  • Renewing Philosophy. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1992. ISBN 0-674-76094-8
  • Pursuits of Reason: Essays in Honor of Stanley Cavell. edited with Ted Cohen and Paul Guyer. Lubbock: Texas Tech University Press, 1993. ISBN 0-89672-266-X
  • Words and Life. edited by James F. Conant. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1994. ISBN 0-674-95607-9
  • Pragmatism: An Open Question. Oxford: Blackwell, 1995. ISBN 0-631-19343-X
  • The Threefold Cord: Mind, Body, and World. New York: Columbia University Press, 1999. ISBN 0-231-10287-9
  • Enlightenment and Pragmatism. Assen: Koninklijke Van Gorcum, 2001. 48pp.
  • The Collapse of the Fact/Value Dichotomy and Other Essays. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2002. Description. ISBN 0-674-01380-8
  • Ethics Without Ontology. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2002. ISBN 0-674-01851-6
  • Jewish Philosophy as a Guide to Life: Rosenzweig, Buber, Levinas, Wittgenstein. Bloomington: Indiana University Press, 2008.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Borradori, G et al. The American Philosopher, p. 58
  2. ^ «Hilary Putnam (1926-2016)». dailynous.com. 13. mars 2016. Besøkt 14. mars 2016. 
  3. ^ a b Casati R., ”Hillary Putnam” i Enciclopedia Garzanti della Filosofia, red. Gianni Vattimo. 2004. Garzanti Editori. Milano. ISBN 88-11-50515-1
  4. ^ a b c d e King, P.J. One Hundred Philosophers: The Life and Work of the World's Greatest Thinkers. Barron's 2004, s. 170.
  5. ^ Jack Ritchie (juni 2002). «TPM:Philosopher of the Month». Besøkt 1. august 2006. 
  6. ^ a b P. Clark-B. Hale (red.), ”Reading Putnam”, Blackwell, Cambridge (Massachusetts)-Oxford 1995.
  7. ^ Bertram Wolfe: "Strange Communists I Have Known", Stein and Day, 1965, s.79.
  8. ^ Robert F. Barsky: Noam Chomsky: A Life of Dissent, Ch. 2: Undergraduate Years. "A Very Powerful Personality", MIT Press, 1997 Archived mai 11, 2008 at the Wayback Machine
  9. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hick
  10. ^ LeDoux, J. (2002). The Synaptic Self; How Our Brains Become Who We Are. New York: Viking Penguin. ISBN 88-7078-795-8. 
  11. ^ Colyvan, Mark, ”Indispensability Arguments in the Philosophy of Mathematics", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (2004), Edward N. Zalta (red.), http://plato.stanford.edu/archives/fall2004/entries/mathphil-indis/
  12. ^ Putnam, H. Philosophy of Mathematics: Selected Readings. Redigerad med Paul Benacerraf. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall, 1964. andra uppl., Cambridge: Cambridge University Press, 1983.
  13. ^ Putnam, H. (1981): ”Brains in a vat” i Reason, Truth, and History, Cambridge University Press; omtryckt i DeRose and Warfield, redigerare (1999): Skepticism: A Contemporary Reader, Oxford UP.
  14. ^ Putnam, H. Realism with a Human Face. Redigerad av James Conant. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1990.
  15. ^ Putnam, H.. The Threefold Cord: Mind, Body, and World. New York: Columbia University Press, 1999.
  16. ^ Davis, M. and Putnam, H. ”A computing procedure for quantification theory” i Journal of the ACM, 7:201–215, 1960.
  17. ^ Matiyesavic, Yuri (1993). Hilbert's Tenth Problem. Cambridge: MIT. ISBN 0-262-13295-8. 
  18. ^ http://www.springerlink.com/content/w476u76126j58330/fulltext.pdf