Lev Vygotskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lev Vygotskij
Lev-Semyonovich-Vygotsky-1896-1934.jpg
Fødtלײב װיגאָדסקי, Лев Симхович Выгодский, Леў Сямёнавіч Выго́цкі
17. nov. 1896[1]Rediger på Wikidata
OrsjaRediger på Wikidata
Død10. juni 1934[2][3][1]Rediger på Wikidata (37 år)
MoskvaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Utdannet ved Statsuniversitetet i Moskva, Moscow City People’s UniversityRediger på Wikidata
Ektefelle Roza Noevna VygodskayaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, SovjetunionenRediger på Wikidata
Gravlagt NovodevitsjijkirkegårdenRediger på Wikidata

Lev Semjonovitsj Vygotskij (russisk Лев Семёнович Выготский; født 5. novemberjul./ 17. november 1896greg. i Orsja i Det russiske rike, nå del av Hviterussland, død 11. juni 1934 i Moskva) var psykolog. Han har hatt stor betydning for utviklingspsykologi og pedagogikk.[trenger referanse]

Vygotskij var en av de første psykologene som vektla mennesket som kulturvesen.[trenger referanse] Vygotskij var opptatt av den nærmeste utviklingssonen (den proksimale utviklingssone) og la grunnlaget for et sosiokulturelt læringssyn.[trenger referanse] Det er en balansegang mellom hva barnet lærer selv og hva det lærer ved assistanse.

Vygotskij kategoriseres som sosialkonstruktivist.[trenger referanse] Han var opptatt av at læringen skjer i et sosialt samspill, en interaksjon mellom individer.

Vygotskij sa at menneskets levekår påvirker dets tenkemåte, og at det er felles egenskaper i omgivelsene som gir mennesker måter å tenke og forstå hverandre på.[trenger referanse] Redskaper, både teknologiske og mentale, hjelper mennesket fremover og til å forbedre levekårene. Fellesskapet handler om at vi ved å stå sammen kan nå lenger enn ved å stå alene, og forteller at de kollektive prosessene er viktige. Behaviorister vil hevde at utvikling er resultat av modning og at individer i samspill med forskjellige situasjoner tilpasser sin atferd til omgivelsene ved at atferd blir en funksjon av miljøet og derfor blir atferden like kompleks som miljøet personen har vært i, mens kognitive teorier ser utvikling som et resultat av ubalanse og gjenopprettelse av balansen.[trenger referanse] Vygotskij på sin side, mente at flere ulike utviklingsprinsipper må ligge til grunn, og at ulike prinsipper gjør seg gjeldende med ulik styrke i løpet av livet.[trenger referanse] All intellektuell utvikling og all tenkning har hos Vygotskij utgangspunkt i sosial aktivitet. Det sosiale kommer først, så det individuelle. Det individuelle er et resultat av sosialt samspill.

I psykologisk litteratur på norsk brukes ofte den engelske skrivemåten "Vygotsky".

I Moskva arbeidet han blant annet på et barnehjem eller barnehage (russisk: Detski Dom kalt Internasjonal solidaritet etter at tyske og russiske fagforeninger overtok finansieringen) ledet av psykoanalytikeren Vera Schmidt (gift med Otto Schmidt). På barnehjemmet arbeidet han sammen med Sabina Spielrein og Alexander Luria. Trolig fungerte den noe eldre Spielrein som deres lærer og mye tyder på at Spielrein innflytelse på begges vitenskapelige arbeid. Fra rundt 1925, etter å ha møtt Spielrein, begynte Vygotskij å fokusere på samme tema som Spielrein: språk, tale og tanke hos barn.[5][6][7][8]

Verker[rediger | rediger kilde]

Antologi[rediger | rediger kilde]

  • Psykologi och dialektik, En antologi, utvalg ved Lars-Christ Hydén, Stockholm: P.A. Nordstedt & Söner, 1981 ISBN 91-1-804121-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Vygotsky: An Intellectual Biography[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, oppført som Lev Semenovič Vygotskij, BNF-ID 11999271z[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Lew Semjonowitsch Wygotski, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wygotski-lew-semjonowitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 87579, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Naszkowska, K. (2019). Passions, politics, and drives: Sabina Spielrein in Soviet Russia. In Pamela Cooper-White & Felicity Brock Kelcourse Sabina Spielrein and the Beginnings of Psychoanalysis (pp. 110-150). Routledge.
  6. ^ Kelcourse, Felicity (2014). «Spielrein, Sabina». I Leeming, David A. Encyclopedia of Psychology and Religion (engelsk). Springer US. s. 1706–1710. ISBN 978-1-4614-6086-2. doi:10.1007/978-1-4614-6086-2_9340. Besøkt 29. oktober 2022. 
  7. ^ Cooper-White, Pamela; Kelcourse, Felicity Brock, red. (2019). Sabina Spielrein and the Beginnings of Psychoanalysis: Image, Thought, and Language. Routledge. ISBN 9781315104324. doi:10.4324/9781315104324. 
  8. ^ Ings, S. (2016). Stalin and the scientists: A history of triumph and tragedy 1905–1953. Faber & Faber.