Johannes Brandtzæg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johannes Brandtzæg
Født30. desember 1861
Død17. mars 1931 (69 år)
Søsken Nils Christian Brandtzæg, Georg Brandtzæg, Anton M. Brandtzæg
Beskjeftigelse Misjonær
Nasjonalitet Norge

Johannes Brandtzæg (født 30. desember 1861Abelvær i Nord-Trøndelag, død 17. mars 1931 i Oslo) var misjonær og leder for Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund.[1][2][3][4] Han var blant de tre første misjonærer som Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund sendte til Kina.

Han var sønn av Anton M. Brandtzæg, som var væreier på Abelvær og Sør-Gjæslingan.[5] Blant søsknene hans var væreier Nils Christian og sorenskriver Anton M. Brandtzæg.[6] Brandtzæg hadde i 1881 hørt Lars Skrefsrud tale om sin misjon i India, og hadde det ikke kommet sykdom i veien ville han sannsynligvis ha virkeliggjort sine planer om å slutte seg til Skrefsruds misjon. Han ble i stedet leder for den emissærskole som Indremisjonen startet i Bergen i 1888.

Et par år etter oppstod Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund etter initiativ fra en gruppe på 30-40 kvinner i Bergen. Brandtzæg, som var cand.theol., ble valgt til formann, og nettverket av kvinnelige misjonsforeninger gav den nye organisasjonen en rask og kraftig oppstart.

Brandtzæg ble selv blant de åtte som den 29. september 1891 seilte fra Stavanger med det for øye å innlede misjonsarbeidet i Kina. Fem av dem ble igjen i England der de en stund skulle forbedre seg mer, mens Brandtzæg og to andre, Ludvig Johnsen og frøken Gjertine Aarrestad, ankom Shanghai den 13. november 1891. Etter forberedelser i Wuchang/Hankou ble gruppen tildelt et misjonsfelt rundt Laohekou i det nordvestre hjørne av provinsen Hubei i 1892. Brandtzæg ble imidlertid syk, og reiste tilbake til Norge allerede i 1892.

Her ble han raskt engasjert i et langvarig arbeid som formann og sekretær/generalsekretær i den nye misjonsorganisasjonen. I hans tid ble Framnes folkehøgskole etablert i 1897 og Fjellhaug misjonsskole først etablert på Framnes i 1898 og flyttet til Oslo i 1914.

I 1916 kom han tilbake til Kina på en inspeksjonsreise. Da hadde misjonsfeltet blitt utvidet; det omfattet nå en trakt inn i det sørvestlige Henan. Han reiste tilbake på inspeksjonsreise en tredje gang i 19261927, en tid preget av stor sosial uro og antireligiøse angrep. Misjonærene trakk seg da ut av området; de fleste ventet i Shanghai på at forholdene skulle bedre seg.

Brandtzæg døde den 17. mars 1931 i Oslo og ble begravd fra Trefoldighetskirken. Han var til Anton Brandtzæg, professor ved NTH.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johannes Brandtzæg i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Straume, Jakob (1894-1978) (1967). Johannes Brandtzæg: sigervinnaren. Bergen: Lunde. 
  3. ^ Eikrem, P.S. (1876-1956) (1934). Johannes Brantzæg: hans liv og virke. Oslo: Det Norsk Lutherske Kinamisjonsforbund. 
  4. ^ Det Norske lutherske kinamisjonsforbund gjennom 50 år. Oslo: Forbundet. 1941. 
  5. ^ Krogstad, Gunnar S. (1999). Gjæslingan: fra Hans Nielsen Hauge til Woxengs samlinger. [Trondheim]: [G.S. Krogstad]. s. 90. 
  6. ^ Leirvik, Sveinung (1991). Nærøy bygdebok, bd. V. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. s. 611. 


Forgjenger:
 ingen 
Det norsk-lutherske Kinamissionsforbunds første generalsekretær
Etterfølger:
 Ludvig Hope