Anton M. Brandtzæg
| Anton M. Brandtzæg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. apr. 1872[1] Abelvær | ||
| Død | 18. jan. 1936[1] (63 år) Namsos | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, dommer, politiker | ||
| Far | Anthon Martinus Brandtzæg | ||
| Søsken | Nils Christian Brandtzæg Johannes Brandtzæg Georg Brandtzæg | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Namsos' ordfører | |||
| 1. januar 1914–31. desember 1919 | |||
| Forgjenger | Ole Severin Aavatsmark | ||
| Etterfølger | Einar Hustad | ||
Anton Martinus Brandtzæg (født 3. april 1872 på Abelvær i Nord-Trøndelag, død 18. januar 1936 i Namsos) var en norsk overrettssakfører, sorenskriver og politiker (H).
Han var yngste sønn av væreier Anthon Martinus Brandtzæg og hustru Julie Berg på Abelvær. Faren døde uventet av tyfoidfeber før sønnen ble født. Moren var sterkt opptatt av barnas utdannelse.[2][3] Blant søsknene hans var væreier og ordfører Nils Christian, kjøpmann og ordfører Georg Albert og kinamisjonær Johannes Brandtzæg. Han giftet seg i 1902 med Hanna Johansen, datter av kjøpmann Ludvig Johansen (firma L. Johansen) i Namsos.[2][4] Han ble svoger til kjøpmann og ordfører Einar Hustad.[5]
Brandtzæg hadde artium fra 1890 og juridisk embedseksamen fra 1894. Han var fullmektig ved Namdal sorenskriverembede i Namsos 1895–1898, hvorpå han åpnet egen sakførerforretning i byen. I 1920 ble han utnevnt til sorenskriver i Namdalen, og satt i embedet frem til han døde av lungebetennelse og hjertesvikt i 1936.[4][6][7]
Brandtzæg var medlem av Namsos bystyre for Høyre[8] fra 1905, medlem av formannskapet fra 1908 og ordfører 1914–1919.[9][10] Han var medlem av direksjonen (styret) i Namdalens Privatbank fra 1909,[11] formann i direksjonen i Namdalens Aktie-Dampskibsselskab 1921–1935,[12] styreformann i Namsos sparebank i 1927[13] og styreformann i Namsos kommunale elektrisitetsverk 1920–1934.[14]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b oppført som Anton Martinus Brandtzæg - sorenskriver, www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Leirvik, Sveinung (1991). Nærøy bygdebok, bd. V. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. s. 611–612.
- ^ Lund, Jon Magne (1999). «Johannes Brandtzæg». I Helle, Knut m.fl. Norsk biografisk leksikon. 1 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ a b Wasberg, Gunnar Christie (1982). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905, bd. IV. Sakførere 1848–1905. Hefte I, A og B. Oslo: Den norske advokatforening. s. 73. ISBN 82-7235-010-6.
- ^ «Ministerialbok for Namsos prestegjeld, Namsos sokn 1887–1931 (1703Q)». Digitalarkivet. Besøkt 30. januar 2017.
- ^ Krekling, Sigurd (1961). Namsos 1914–1954. Namsos kommune. s. 172.
- ^ «Ministerialbok for Namsos prestegjeld, Namsos sokn 1908–1945 (1703Q)». Digitalarkivet. s. 76. Besøkt 30. januar 2017.
- ^ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 24.
- ^ Aavatsmark, Ole Severin (1914). Namsos. Byens anlæg og utvikling. Kristiania. s. 406.
- ^ Krekling, Sigurd (1961). Namsos 1914–1954. Namsos kommune. s. 160.
- ^ Aavatsmark, Ole Severin (1914). Namsos. Byens anlæg og utvikling. Kristiania. s. 393.
- ^ Brandtzæg, Nils Christian (1990). Namdalens aktie-dampskibsselskap 1890–1970. Namsos. s. 30.
- ^ Sandnes, Jørn (1967). Namsos sparebank 1842–1967. Namsos. s. 118.
- ^ Krekling, Sigurd (1961). Namsos 1914–1954. Namsos kommune. s. 81.