Johannes R. Becher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Johannes Becher»)
Johannes R. Becher
Johannes Robert Becher
Becher i 1956
FødtJohannes Robert Becher
22. mai 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München
Død11. okt. 1958[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Berlin
BeskjeftigelseForfatter
Embete
  • Kulturminister (Øst-Tyskland, 1954–1958)
  • medlem av DDRs Volkskammer (1950–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedWilhelmsgymnasium
EktefelleKäthe Ollendorf,[5] Lotte Rotter, Lilly Korpus.
FarHeinrich Becher[6]
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands
Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetTysk
GravlagtGravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder[7]
SpråkTysk
Medlem avAkademie der Künste der DDR[8][9]
Nationalkomitee Freies Deutschland
Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
Association of Proletarian-Revolutionary Authors
UtmerkelserDDRs nasjonalpris
Fedrelandets fortjenstorden i sølv
Lenin-prisen
Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin (1951)

Johannes Robert Becher (født 22. mai 1891 i München, død 11. oktober 1958 i Berlin) var en tysk forfatter i den ekspresjonistiske sjanger, og politiker. Becher var fra 1954 til 1958 kulturminister i DDR og den første president i Kulturbund der DDR. Han skrev teksten til DDRs nasjonalsang Auferstanden aus Ruinen.[5]

Liv[rediger | rediger kilde]

Johannes Becher var sønn av Johanna (født Buerck) og dommeren Heinrich Becher. Han begynt i 1887 på folkeskolen i München og ble i 1900 opptatt ved Maximiliangymnasiet.[5] Disiplinære forhold gjorde at han flere ganger måtte bytte skole og dessuten ta et skoleår om igjen som følge av dårlige tyskkarakterer. Samtidig skrev han hundrevis av dikt.

Bechers første selvmordsforsøk kom i 1910 da han inspirert av Heinrich von Kleists og Henriette Vogels endelikt, prøvde å gjøre felles selvmord med sigarettpiken Fanny Fuß.[5] Bare Becher overlevde og med store skader.[10] Ved sin fars mellomkomst ble Becher likevel ikke straffet.[5] Han begynte i 1911 å studere i Jena og hans kjærlighetsliv omfattet medlemmer også av hans eget kjønn. Fra 1913 og videre bidro han til utgivelsen av de ekspresjonistiske tidsskriftene «Revolution» og «Die neue Kunst». Like før utbruddet av den første verdenskrigen utga han «Verfall und Triumph» og ble dermed en ledende representant for ekspresjonismen i litteraturen.

Etter 1914 ble hans morfinforbruk til et problem for ham og da hans bror begikk selvmord i 1818, prøvde han igjen å ta sitt eget liv.[5] I 1919 ble han medlem av KPD, brøt studiene i 1920 og reiste til Berlin. Diktsamlingen «Der Leichnam av dem Thron» (Liket på tronen) var myntet på president Hindenburg og ble beslaglagt. I en senere roman «Levisite oder Der einzig gerechte Krieg» kritiserer han gasskrigen. Begge bøkene førte til anklager om forræderi, men etter internasjonale protester ble tiltalen frafalt.

I 1928 giftet han seg for andre gang med Lotte Rotter. Paret fikk en sønn i 1930, men skilte seg senere samme år.

Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 forlot Becher Tyskland og endte i 1935 i Moskva.[5] Der giftet han seg for tredje og siste gang med Lilly Korpus. Becher ble regnet som politisk upålitelig og begikk flere selvmordsforsøk. I 1940 avsluttet han sitt mest kjente verk «Abschied» (avskjed) hvor han tok oppgjør med sin småborgerlige barndom.

Becher flyttet tilbake til Tyskland i 1945 og grunnla der både forlaget «Aufbauverlag» og tidsskriftet «Aufbau» («Gjenoppbygning»), samt uketidsskriftet «Sonntag».[5] I 1954 ble han utnevnt til DDRs første kulturminister. Etter 1957 mistet han enhver politisk innflytelse og var bare formell leder av ministeriet.

Berthold Brechts utsagn om at Becher hadde skrevet fire eller fem gode dikt, førte til et dårlig forhold dem i mellom.[5] Becher bidrag i DDR var som en parti- og statsdikter. Han ble mot sin testamenterte vilje gravlagt under stor seremoni på Dorotheenstädtischen Friedhof i Berlin.

Johannes R. Becher hadde sin bolig i den såkalte Majakowskiring, et kvarter i bydelen Pankow for den øverste partikadre i DDR.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Johannes Robert Becher, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johannes-Robert-Becher, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000314, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 3489, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i ceryx.de Arkivert 28. september 2013 hos Wayback Machine. lest 25. september 2013
  6. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118507931[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 6616843[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.bundesstiftung-aufarbeitung.de, besøkt 6. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0064979[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ LEMO, nettleksikon utgitt av Deutschen Historischen Museum (DHM) og Haus der Geschichte (HdG)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]