Johann Baptist Cramer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Baptist Cramer
Født24. feb. 1771[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mannheim[5][4]
Død16. apr. 1858[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
London[6]
Kensington[4]
BeskjeftigelseKomponist, pianist, forretningsdrivende, forlegger Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentPiano

Johann Baptist Cramer (1771–1858) var en tysk pianist og komponist og klaverpedagog. Cramer var en av de mest berømte pianister i sin tid.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cramer kom som treåring med sine foreldre til London. Han begynte sine opptredender i ung alder. Den britiske dronning Victoria var begeistet over hans prestasjoner. Hans lærere var Hélène de Montgeroult ved Conservatoire de Paris[7] og Muzio Clementi. Hans far, Wilhelm, var en berømt fiolinist ved Mannheim-hoffets orkester, likeså hans bestefar.

Karriere[rediger | rediger kilde]

På hans lange konsertreiser (1788–1790 og 1799–1800) gjennom Europa ble han også kjent med Ludwig van Beethoven, som han musiserte og konkurrerte med. Begge ble betraktet som enere som pianister; Beethoven for sin interpretive ekspressivitet, og Cramer i ren teknisk perfeksjon. Cramer var den engelske forlegger av Beethovens 5. pianokonsert, som var den som gav den tilnavnet «The Emperor».[8].

Cramers 84 etyder fra Große praktische Pianoforte-Schule (1815) op. 50 er fortsatt av betydning og uunnværlig i klaverpedagogikken. Hans von Bülow omarbeidet dem; hans versjon fikk navnet Cramer-Bülow-Etüden.

En del av Cramers klaververk er ganske teknisk enkle og beregnet på amatører som ønsket å spille «ekte Cramer». Fullskala-verkene skrev han hovedsakelig for seg selv. Stilistisk står disse teknisk krevende verkene mellom Johann Nepomuk Hummel og Beethoven.

Cramer var i London også fremgangsrik som forretningsmann; han bedrev klaverbygging og var musikkforlegger. Pianomerket består fortsatt og er etterspurt i Det fjerne østen.[trenger referanse] Musikkforlaget, som han åpnet med John Addison og Beagle som kompanjonger, består under navnet J. B. Cramer & Co.Ltd. Cramer var en av grunnleggerne av Royal Philharmonic Society.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Klaver[rediger | rediger kilde]

Klaversonater

  • La Parodie op.43 (1810)
  • L`Ultima op.53 (1815)
  • 3 Sonater "Les Suivantes" op.57 – op.59 (1817–1818)
  • Le Retour à Londres op.62 (1818)
  • L`Amicitia op.64 (1825)

Klaver og orkester[rediger | rediger kilde]

  • 1. Klaverkonsert Ess-dur op.10 (1795)
  • 2. Klaverkonsert d-moll op.16 (1797)
  • 3. Klaverkonsert d-moll op.26 (1802)
  • 4. Klaverkonsert C-dur op.38 (1807)
  • 5. Klaverkonsert c-moll op.48 (1813)
  • 6. Klaverkonsert Ess-dur op.51 (1815)
  • 7. Klaverkonsert E-dur op.56 (1817)
  • 8. Klaverkonsert d-moll op.70 (1825)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Baptist-Cramer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1361, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119175606, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Claudia Schweitzer: Montgeroult, Montgeron, Hélène (-Antoinette-Maria) de, geb. de Nervo, Sophie Drinker Institut
  8. ^ Answers.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]