Johann August Wilhelm Neander

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johann August Wilhelm Neander
Berlin, Kreuzberg, Zossener Strasse, Friedhof I Jerusalems- und Neue Kirche, Grab August Neander, Portraitrelief.jpg
Født17. januar 1789
Göttingen
Død14. juli 1850 (61 år)
Berlin
Utdannet ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Beskjeftigelse Historiker, teolog, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet

Johann August Wilhelm Neander (opprinnelig David Mendel; født 17. januar 1789 i Göttingen i Tyskland, død 14. juli 1850 i Berlin) var en tysk protestantisk kirkehistoriker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

David Mendel var av jødisk herkomst. Ikke lenge etter hans fødsel ble hans foreldre, Emanuel Mendel og Esther Gottschalck, skilt. Moren flyttet med den yngste sønnen, David, til Hamburg. Hun gav sønnen trass i sin fattigdom en god oppfostring og med bistand fra hennes slektninger fikk han mulighet til å studere.

Schleiermachers skrifter omgangen med andre [studenter som senere ble betydende innen kirkelivet var samvirkende årsaker til at han 1806 lot seg døpe Han endret navn och ville derved knytte an til salmedikteren Joachim Neander (Neander=nytt menneskegresk). Selv om han fortsatte med studiene i jus, ble han mer og mer trukket mot teologien.

Teologi og særlig kirkehistorie studerte han i Halle og Göttingen. Omgangen med Matthias Claudius ble av stor betydning for hans indre utvikling. Etter at i 1809 hadde fullført sine viet han seg en tid til undervisning og predikantvirksomhet.

I 1812 ble han professor i Heidelberg og året etter i Berlin, hvor han virket til sin død.

Neander var en av 1800-tallets mest betydelige tyske protestantiske teologer. Han var en barnefrom personlighet, beslektet med pietismen, utrustet med tankeklarhet og et historisk blikk. Det dogmatiske elementet trer hos ham mer i bakgrunnen. «Det er hjertet som gjør teologien» var hans valgspråk. Som forfatter var han meget produktiv.

Teologisk står Neander nær Friedrich Tholuck, og var likesom ham tilhenger av universalismen, læren om alles endelige frelse.

Bibliografi (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

En samling av hans verker utkom 1862-75 (14 bind).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]