Joachim Neander
| Joachim Neander | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1650[1][2][3][4] Bremen[5] | ||
| Død | 31. mai 1680 Bremen | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, skribent, teolog, salmedikter, pastor | ||
| Far | Joachim Neander | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Unser Lieben Frauen Kirchhof[6] | ||
Joachim Neander (født 1650 i Bremen i Tyskland, død 31. mai 1680 samme sted) var en tysk kalvinistisk kirkelærer, teolog og salmedikter. Hans mest kjente salme er «Lobe den Herren, den mächtigen König der Ehren», en salme som blir regnet som en av de viktigste lovsangene i den kristne kirke. Den er oversatt til flere språk og er med i de fleste større salmebøker. I Norsk Salmebok heter den «Lovsyng vår Herre, den mektige konge».
Neander skrev tekst til rundt 60 salmer og melodi til flere av dem. Han blir av mange regnet som den første viktige protestantiske salmedikteren i Tyskland etter reformasjonen. I Norge er han representert i både Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Joachim Neander ble født i Bremen som sønn av en latinlærer. Bestefaren hans, som var musiker, hadde forandret familienavnet fra «Neumann» til den greske formen av navnet, Neander, etter moten på den tiden.
Etter farens død hadde ikke Joachim Neander råd til å gå på et berømt universitet, og han studerte derfor teologi i hjembyen fra 1666 til 1670. I begynnelsen var han ikke så veldig interessert, og det var ikke før han helt mot slutten av studiene sine hørte en preken av Theodor Undereyk at han fikk en seriøs tro.
Den begynte da å sikte hymner som ble tatt i bruk på de separatistiske oppbyggelsesmøtene han deltok på.
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1671 ble han privatlærer i Heidelberg og i 1674 ble han lærer i Düsseldorf. Mens han bodde der likte han å dra til dalen som ble dannet av den ligge strømmen Düssel, hvor naturen ble en inspirasjon for diktene hans. Det var særlig en slukt og en hule der som ble hans eget sted. Han hadde også samlinger og gudstjenester i den lille dalen. Senere ble stedet gitt et tilnavn til hans ære, Neandershöhle (Neanders hule). Hele dalen fikk så etterhvert det nye navnet Neandertal, oppkalt etter han. Dalen ble kjent i 1856, da man fant de første restene etter neandertalere i denne dalen.
I 1679 ble Neander pastor i Bremen, etter at han hadde kommet i problemer med kirkeledelsen i Düsseldorf. Ett år senere, 30 år gammel, døde han av tuberkulose.
Verksamlinger[rediger | rediger kilde]
- Joachim Neander: Bundeslieder und Dankpsalmen von 1680 mit ausgesetztem Generalbaß von Oskar Gottlieb Blarr. Schriftenreihe des Vereins für Rheinische Kirchengeschichte, Band 79. Rheinland-Verlag GmbH, Köln, 1984, ISBN 3-7927-0810-8.
- Joachim Neander: Bundes-Lieder und Dank-Psalmen. Faksimilierter Reprint der Erstausgabe Bremen 1680 mit Beiträgen von Thomas Elsmann und Oskar Gottlieb Blarr. Bremen: Schünemann 2009, 192 und 34 S.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118586688, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ KANTO, KANTO ID 000188644[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2009107339[Hentet fra Wikidata]
- ^ Répertoire International des Sources Musicales, RISM-ID people/30020383[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hymnary.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.butenunbinnen.de, besøkt 22. november 2021[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anne Kristin Aasmundtveit, Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok, Verbum Forlag, Oslo, 1995. ISBN 82-543-0573-0, s. 45
- Helmut Ackermann: Joachim Neander. Sein Leben, seine Lieder, sein Tal. 3. erw. Aufl. Düsseldorf 2005, ISBN 3-89978-029-9.
- (de) Carl Bertheau: «Neander, Joachim». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 23, Duncker & Humblot, Leipzig 1886, s. 327–330.
- (de) Thomas Diecks: «Neander, Joachim.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 11 (digitalisering).
- Gerhard Dünnhaupt: Joachim Neander (1650–1680). In: Personalbibliographien zu den Drucken des Barock, Bd. 4. Hiersemann, Stuttgart 1991, ISBN 3-7772-9122-6, S. 2933–2936 (Werk- und Literaturverzeichnis)
- Lore Esselbrügge: Joachim Neander, ein Kirchenliederdichter des 17. Jhs. Diss. Marburg 1921.
- Andreas L. Hofbauer: Meine Taube / in den Felßlöchern / in dem Verborgene der Steinritzen / laß mich hören deine Stimme. Ad Joachim Neander. In: Dirk Matejovski, Dietmar Kamper, Gerd-C. Weniger (Hrsg.), Mythos Neanderthal, Frankfurt/New York 2001, ISBN 3-593-36751-3.
- W. Nelle: Joachim Neander, der Dichter der „Bundeslieder“ und „Dankpsalmen“. Hamburg 1904.
- (de) Erich Wenneker: «Neander, Joachim» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 6, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-044-1, sp. 523–526.
- Thomas Elsmann: Der poßierliche Doppelmensch! Gelegenheitsdichtungen von Joachim Neander. in: Bremisches Jahrbuch Band 94, 2015, S.58-69.