Hopp til innhold

Johan Thoresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Thoresen
Foto: Stortingsarkivet
Født6. feb. 1857[1]Rediger på Wikidata
Kirkebygda[1]
Død23. juli 1918[2]Rediger på Wikidata (61 år)
Lillestrøm
BeskjeftigelsePolitiker, kroppsarbeider, predikant Rediger på Wikidata
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Utmerkelser7. juni-medaljen (1906)
Stortingsrepresentant
1. januar 1892–31. desember 1906
ValgkretsAkershus amt

Johan Thoresen (1857–1918) var en norsk politiker og sagbruksarbeider i Lillestrøm. Han var stortingsmann for Akershus amt fra 1892 til 1906 og tilhørte partiet Høyre. Han var den første arbeideren som ble valgt inn på Stortinget.[3]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han ble født på en husmannsplass i Kirkebygda i Enebakk.[4] Da faren Thorer døde, ble alt familien eide solgt på auksjon, og 10 år gamle Johan og hans 13 år gamle bror August måtte ut for å arbeide. De begynte ved Brandvalsaga i Lillestrøm, mens de ennå gikk skole, og to år senere ved Lillestrøm dampsag og høvleri (Hønensaga).[5][6][7]

Da storebroren stiftet egen familie, overtok 16 år gamle Johan forsørgeransvaret for moren og to yngre søsken, som han i mange år bodde sammen med. Han bygde seg eget lille hus i 1885, da han selv giftet seg.[5]

Thoresen ble forfremmet til sagmester som 16-åring. Da han ble stortingsmann, var han kløvsagmester, det vil si spesialist på kløving av trevirke. Han ble senere arbeidsformann på bruket.[6]

Johan Thoresen kom fra en dypt religiøs familie. Både Johan og August hadde lederroller innen Skedsmo indremisjonsforening (knyttet til Lutherstiftelsen), Lillestrøm ynglingeforening (KFUM) og totalavholdsarbeid.[5] Det var mest arbeidere i Lillestrøm og på Strømmen som sluttet seg til de kristelige organisasjonene, og «politisk sett var alle disse foreningene sterkt konservative».[8]

Politiske verv

[rediger | rediger kilde]

Han ble sent politisk interessert, men tok opp arven etter sin storebror da denne døde i 1889, etter å ha blitt varamann til Stortinget. Han ble valgt inn i skolestyret i Skedsmo. Foran stortingsvalget i 1891 ble det dannet en «arbeidergrunnlovsforening» i Skedsmo, og Høyre vant nok en gang valgmennene fra prestegjeldet. Høyres valgmenn i Akershus amt pekte på Johan Thoresen som arbeidernes representant, med støtte fra brukseierne og indremisjonen. Han ble dermed den første arbeideren på Stortinget.[3][5]

Nesten hele sin tid på Stortinget satt han i Stortingets sosialkomité.[6][3] Han var mer opptatt av sosiale enn politiske reformer, blant annet trygder og forsikringer for arbeidere og billige lån til arbeiderboliger og småbruk.[3][5][9] Han mente at arbeiderne trengte mer beskyttelse enn bøndene da Stortinget behandlet tollen på forbruksvarer, og han var kritisk til høye lønninger og pensjoner for embedsmenn.[3][5]

Ved stortingsvalget i 1894 valgte Høyre flere arbeiderrepresentanter, og Thoresen ble oppfattet som en leder for dem, men avviste selv at de opptrådte som noen gruppe. De var stort sett pietister og hadde et paternalistisk syn på arbeidsgiverne. Thoresen var skeptisk til fagorganisering, påbud om fabrikktilsyn og forbud mot barnearbeid og nattarbeid for ungdom, sannsynligvis i redsel for arbeidsløshet. De konservative arbeiderforeningene av 1894 organiserte seg i det som senere ble Norges Borgerlige Arbeiderorganisasjon.[3]

Thoresen tok sjelden ordet i plenumsdebattene, men på grunn av sin bakgrunn var han godt kjent. Han måtte tåle mange nedvurderinger av sine evner og harde karakteristikker, som «lakei» og «klasseforræder», i debattene og i pressen. Han mente først at kravet om å utvide stemmeretten kom fra karrierepolitikere som ønsket arbeidernes stemmer, ikke fra arbeiderne selv, men stilte seg senere mer åpen.[3][5]

Han var medlem av Høyres sentralstyre fra 1899 til 1908 og medlem av flere programkomitéer.[6][10]

Ved stortingsvalget i 1906 ble det innført en ny valgordning med flertallsvalg i enmannskretser. Skedsmo ble en del av Midtre Romerike krets, der bøndene var i flertall. Thoresen møtte også en viss motstand i Skedsmo, fordi han var skeptisk til å slutte krefter med moderate venstrefolk (Samlingspartiet). Høyre i Midtre Romerike krets nominerte i stedet storbonde og tidligere stortingsmann Hans Haga. Thoresen advarte: Om Høyre bare nominerte bønder, ville «følgen av denne klassekamp […] være at man driver arbeiderne over til sosialismen».[3][5]

Vrakingen førte til stor forbitrelse og splittelse i Høyre i Lillestrøm. Lillestrøm konservative arbeiderforening stilte sine egne lister og motarbeidet Høyre og Frisinnede Venstres «samlingskandidat» Hans Prydz i stortingsnominasjonen i 1909.[11] I 1908 ble Thoresen medlem av kommunestyret og ordfører i bygningskommisjonen i Lillestrøm, som da ble skilt ut fra Skedsmo som en egen kommune.[6] Kommunedelingen var mot den konservative arbeiderforeningens vilje. Høyres splittelse bidrog til Arbeiderpartiets dominans i kommunepolitikken.[11]

Johan Thoresen døde av komplikasjoner som følge av spanskesyken i 1918, 61 år gammel.[7] Noen måneder tidligere hadde han fått gjennomslag for å sette opp folkeforsikringen på Høyres program, som ellers ble preget av en ny generasjon med reformpolitikere.[12] Arbeiderforeningene hadde for det meste blitt redusert til selskapsklubber.[3][13] Lillestrøm konservative arbeiderforening ble gjenforent med Lillestrøm Høyre i 1949.[14][15]

Ole Kristen Harborg skrev om Johan Thoresen i forbindelse med arbeidernes dag 1. mai:

«Det merkelige er at det ikke finnes så mye som en gatestump i Lillestrøm til minne om denne pionéren fra arbeiderklassen. For det er noe som ikke stemmer med tegningen. Den første arbeider på Stortinget var en dypt religiøs indremisjonsmann som representerte Høyre.»[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Enebakk prestegjeld 1832–1861 (0229P)», type referanse kirkebok, oppført som Johan, besøkt 15. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 52[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i Hals, Harald (2002). «Høyres arbeiderbevegelse cirka 1884–1912». Arbeiderhistorie: Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek: 158–183. ISSN 0801-7778. 
  4. ^ Kirkeby, Birger (1984). Enebakk bygdebok. Bind 2: Gards- og slektshistorie for vestre og søndre delen av Kirkebygda og Hammeren med Skåka. Enebakk kommune. s. 260. ISBN 82-990814-3-2. 
  5. ^ a b c d e f g h Hals, Harald (1978). Lillestrøms historie. 1. Skedsmo kommune. s. 244–250 og 266–268. 
  6. ^ a b c d e Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 885–886. 
  7. ^ a b «Nekrolog». Akershus: 2. 25. juli 1918. 
  8. ^ Hals, Harald (1978). Lillestrøms historie. 1. Skedsmo kommune. s. 217. 
  9. ^ Kaartvedt, Alf (1884). Høyres historie. Bind 1: Drømmen om borgerlig samling, 1884–1918. Oslo: Cappelen. s. 171. ISBN 82-02-04990-3. 
  10. ^ Sejersted, Francis (red.) (1984). Høyres historie. Bind 4: Statistikker, tabeller. Oslo: Cappelen. s. 117–118. ISBN 82-02-09091-1. 
  11. ^ a b Hals, Harald (1978). Lillestrøms historie. 1. Skedsmo kommune. s. 353–354. 
  12. ^ Kaartvedt, Alf (1884). Høyres historie. Bind 1: Drømmen om borgerlig samling, 1884–1918. Oslo: Cappelen. s. 380. ISBN 82-02-04990-3. 
  13. ^ Hals, Harald (1978). Lillestrøms historie. 2. Skedsmo kommune. s. 145. 
  14. ^ Hals, Harald (1978). Lillestrøms historie. 2. Skedsmo kommune. s. 274. 
  15. ^ «Lillestrøm Konservative Arbeiderforening 50 år». Aftenposten (aften utg.): 4. 11. desember 1950. 
  16. ^ Harborg, Ole Kristen (22. april 2007). «Svadaens høysesong». Romerikes Blad: 11. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johan_Thoresen&oldid=24075554»