Johan Hendrik Weihe
- Må ikke forveksles med sin tippoldefar, lagmann Jóhan Hendrik Weyhe.
| Johan Hendrik Weihe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. okt. 1786 Søldarfjørður | ||
| Død | 1. apr. 1868 (81 år) Søldarfjørður | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, skipper | ||
| Søsken | Samuel Jacob Weihe | ||
| Barn | Christian Ludvig Weihe Peter Christian Weihe | ||
| Parti | Højre | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Landstingsmedlem | |||
| 1851–1853 | |||
| Valgkrets | Færøyene | ||
Johan Hendrik Weihe (1786–1868) var en færøysk kongsbonde og skipper. Han ble valgt til det danske Landstinget for Færøyene fra 1851 til 1853 som høyremann.
Han ble født inn i Færøyenes øvre bondestand som sønn av kongsbonde og sysselmann Joen (Jógvan) Petersen Weihe og hustru Anne Sophie Debes på Útbøgarður i Søldarfjørður. Foreldrene var søskenbarn. På farssiden var han brorsønn av sorenskriver Peder Pedersen Weyhe, sønnesønn av sysselmann og sorenskriver Peder Samuelsen Weyhe (Lamhauge) og oldebarn av lagmann Samuel Pedersen Lamhauge. På morssiden var han dattersønn av lagmann Hans Jacobsen Debes og oldebarn av lagmann Samuel Pedersen Lamhauge.[1] Lamhauge-slekten nedstammer fra Færøyenes første lutherske prest, Heini Havreki.[2]
I 1808, 22 år gammel, mønstret Weihe på et av skipene til den kongelige monopolhandelen på Færøyene. Han tok styrmannssertifikat i København i 1814 og seilte i den danske handelsflåten. Tilbake på Færøyene forsøkte han å kjøpe og bygge skip, men mislyktes, og ble ifølge historiker Hans Jacob Debes behandlet på samme vis som Nólsoyar Páll av myndighetene. En tid satt han også fengslet på Skansin for oppvigleri, men ble løslatt av amtmann Christian Ludvig Tillisch.[3]
Weihe festet kongsbondegården som han hadde vokst opp på, Útbøgarður, og giftet seg med Sara Malena Antoniusdatter fra Nólsoy. Blant deres barn var bøndene og lagtingsmennene Peter Christian Weihe og Christian Ludvig Weihe.[1]
Med grunnloven av 1849 skulle Færøyene for første gang i 1851 velge ett medlem til hvert av Rigsdagens to kamre. Mens valget til Folketinget (andrekammeret) ble avgjort av alle stemmeberettigede, ble valget til Landstinget (førstekammeret) avgjort av 14 valgmenn. Den 65 år gamle Weihe stilte seg til rådighet og vant til slutt ved loddtrekning mot landfogd Jacob Andreas Lunddahl. Weihe ble regnet som høyremann, men var en pålitelig støttespiller for Færøyenes radikale folketingsmedlem Niels Winther. Weihe stilte ikke til gjenvalg til Landstinget i 1853.[3][4] Da Winther trakk seg tilbake i mars 1857, stilte Weihe til Folketinget, men måtte se seg overvunnet av Winthers svoger, Enok Bærentsen.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 358–360. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ Lamhauge, Jacob (18. januar 1996). «Minni úr Lamba». Dimmalætting (færøysk): 12.
- ^ a b Debes, Hans Jacob (22. oktober 1999). «Politikarar og mentamenn i Føroyum í 19. øld: Jóhan Hendrik Weihe (1786–1868)». Oyggjatíðindi (færøysk): 4.
- ^ Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 52–54. OCLC 33210102.
- ^ Debes, Hans Jacob (3. desember 1999). «Politikarar og mentamenn i Føroyum í 19. øld: Enok Daniel Bærentsen (1831–1900)». Oyggjatíðindi (færøysk): 5.