Martin Brendberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin Brendberg
Født1896
Død1953
Beskjeftigelse Politiker
Parti Norges Kommunistiske Parti
Nasjonalitet Norge

Martin Jensen Brendberg (født 1896, død 1953) var bygningsarbeider, fagforeningsmann og NKP-politiker. Han var født i Hemnes i Nordland.

Han var medlem av Det norske Arbeiderparti da partiet ble splittet i 1923, og fulgte mindretallet inn i NKP. I årene 1933-1934 var han student ved den såkalte Lenin-skolen i Moskva.[1] I forbindelse med rokeringer i NKPs partiledelse i 1934 ble han faglig leder for partiet. Som medlem av partiets sentralstyre sto han særlig i motstrid til Emil Løvlien som var politisk sekretær.

I forbindelse med det tyske angrepet på Norge sluttet Brendberg seg til Fagopposisjonen av 1940, men brøt med denne etter at NKP ble forbudt 16. august 1940.[2] Da Jens Tangen, etter krav fra okkupasjonsmakten, ble innsatt som formann for AFL (LO), ble Brendberg, i samråd med Viggo Hansteen Tangens personlige sekretær. Da Tangen senere ble avsatt som AFL-formann i forbindelse med melkestreiken i september 1941, var Brendberg på reise, og gikk i dekning etter å ha blitt advart om mulig arrestasjon. 31. desember samme år ble han valgt inn i NKPs illegale sentralledelse, og var en av pådriverne for NKPs aktive motstandspolitikk.[3] I 1942 dro han til Sverige, der han jobbet for å styrke samarbeidet med Arbeiderpartiet. Fra 1944 jobbet han igjen aktivt i Norge.

I 1946 ble han, sammen med Tangen, ekskludert fra AFL. Flere, deriblant historiker Harald Berntsen, har sett dette i sammenheng med Arbeiderpartiets oppgjør med kommunistene. I motsetning til Tangen ble han imidlertid tatt til nåde igjen og fikk medlemskapet gjenopprettet i 1953.

I forbindelse med det såkalte Furubotn-oppgjøret i NKP i 1949 ble Brendberg ekskludert fra NKP som tilhenger av Peder Furubotn ved NKPs ekstraordinære landsmøte i februar 1950.[4].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rønning, Ole Martin (2010): Stalins elever, Universitetet i Oslo, s. 369.
  2. ^ Fagopposisjonen av 1940
  3. ^ «NKPs illegale sentralledelse», NKPmn
  4. ^ Side 101. Leif Vetlesen: Oktobereksplosjonen i NKP, Tiden, Oslo 1980

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]