Jens Skjelderup Hertzberg (1909–1942)
| Jens Skjelderup Hertzberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. nov. 1909 Taohualun | ||
| Død | 2. jan. 1942 (32 år) Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, offiser | ||
| Far | Arthur Johan Hertzberg | ||
| Mor | Fredrikke Mariane Johanne Hertzberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigskorset[1] | ||
Jens Skjelderup Hertzberg (født 13. november 1909 i Kina, død 2. januar 1942) var en norsk flyger, som deltok under andre verdenskrig. Han var tilknyttet 602 Squadron i Royal Air Force og på et tokt mot et mål i Frankrike ble Spitfire-flyet hans skutt ned. Hertzberg ble post mortem tildelt Krigskorset med sverd.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hertzberg var sønn av misjonspresten Arthur Johan Hertzberg, som var bestyrer av Det Norske Misjonsselskaps kinesiske middelskole, da sønnen ble født. Bestefaren var statsråd Nils Christian Egede Hertzberg.
Hertzberg hadde en onkel som også het Jens Skjelderup Hertzberg. Han var oberst og generalinspektør for Ingeniørvåpenet. Han døde av skader han fikk under bombeangrepet på Elverum 11. april 1940.
Etter artium tok Hertzberg militær utdanning: Krigsskolen 1927–1930, Hærens flyskole 1930–1931, og Den Militære Høiskole i 1932–1934.
Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Han deltok i kampene i Norge i 1940 i staben til kaptein Bjarne Øen. Mot slutten av kampene i Sør-Norge var Hertzberg med i en gruppe flygere ledet av Øen. De forlot Norge ombord på MK «Sjøgutten» som gikk ut fra Herøy 6. mai 1940.[2] og dro videre over til Canada samme sommer [3]. Han var der stabssjef og var med på oppbygginga av Little Norway i Canada og Flyvåpnenes Felleskommando i England.
Etter hvert ytret Hertzberg ønske om å gå over i aktiv tjeneste som flyger, etter langvarig stabsarbeid. Han ble øremerket som sjef for den norske 332 skvadron som snart skulle opprettes. Men mens han var midlertidig tilknyttet 602 Squadron i RAF for å få kamptrening, fløy han i ett av fire Spitfire-fly i et tokt mot et mål i Frankrike. De møtte to tyske fly, som ble skutt ned. Ikke lenge etter meldte Hertzberg over radioen om motorproblemer. Han antas omkommet 2. januar 1942.
Han ble post mortem tildelt Krigskorset med sverd for plikt, troskap, fremragende organisatorisk virksomhet og innsats i luftoperasjoner.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Våre falne 1939–1945; utgitt av Den norske stat 1949–51
- Hvem er Hvem?, 1934-utgaven (Aschehoug)
- Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 86.
- Cato Guhnfeldt: Spitfire Saga, bind I (Wings forlag) ISBN 978-82-998071-0-4