Jens Rynning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Rynning
Ordfører Jens Rynning Snåsa.jpg
Født30. mai 1778
Tranøy
Død11. juni 1857 (79 år)
Snåsa
Barn Ole Rynning
Beskjeftigelse Sogneprest

Jens Rynning (født 30. mai 1778 på Kastnes i Tranøy, død 11. juni 1857 i Snåsa) var en norsk prest og folkeopplyser, som hadde den lengste delen av sitt arbeidsliv som prest i Ringsaker og Snåsa.[1] Han var også den første ordføreren i Snåsa 1838–1839 og igjen 1844–1847.[2]

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av fogden i Senja og Tromsø Ole Rynning og Golla Hveding. Han ble gift med en datter av landhandler Bernt Anker Steen i Ringsaker og var far til utvandrerføreren Ole Rynning, som skrev «Amerika-boka». Han var også morfar til presten Bernt Julius Muus og svigerfar til sin etterfølger Lorentz Peter Elster.[3]

Jens Rynning ble student fra Trondheim katedralskole i 1796 og cand. theol. fra Københavns Universitet i 1800. Han studerte også andre emner som han trodde kunne komme til nytte som prest og lærer for folket, slik som landbruk,[1] og han beskrives derfor som en potetprest.[4][5]

Tilbake i Norge var han en tid lærer ved søndagsskolen i Trondheim og huslærer hos Eilert HoltermannAustråttborgen. I 1805 var han i København for å søke embete og han ble samme år utnevnt til residerende kapellan i Ringsaker. Fra 1817 var han konstituert sogneprest samme sted. I Ringsaker gjorde han mye for å forbedre skolevesenet. I 1824 ble han utnevnt til sogneprest i Snåsa, hvor han ble resten av livet.

Rynning var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1805.[1] I 1803 fikk Rynning 200 riksdaler for en prisoppgave om Tangbrændingens Indflydelse paa Fiskerierne og Agerdyrkningen. Han besvarte også Selskabet for Norges Vels prisoppgave om Odelsrettens Indflydelse paa National-Charakteren og Velstanden i Norge (trykt i Historisk-philosophiske Samlinger, 1813). I mange år sendte han innberetninger til Morgenbladet fra Snåsa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Halvorsen, J.B. (1896). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 640. 
  2. ^ Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 61f, 116f. 
  3. ^ Muus, B.J. (1894). Jens Rynnings Æt. 
  4. ^ Hans Skar (1907). Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Mallingske bogtrykkeri. s. 75. 
  5. ^ Rogstad, Kaare Granøyen (1970). Fest-skrift til Snåsa : ved kyrkja sitt 100 års og 750(?) års jubileum 1. juli 1970. s. 67.