Jens Henrik Nordlie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Henrik Nordlie
Født18. januar 1910
Død2. april 1996 (86 år)
Beskjeftigelse Offiser, forretningsdrivende
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje

Jens Henrik Throne Nordlie (født 18. januar 1910 i Oslo, død 1996) var en norsk offiser, motstandsmann og forretningsmann.[1] Han var direktør for Narvesen 1957–1975.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Jens Henrik Nordlie var sønn av oberst Oswald Fredrik Wilhelm Nordlie (1881-1954) og Anna Margrethe Holtermann Carlsen (1882-1959). Oswald Nordlie var offiser i feltartilleriet,[2] NS-medlem fram til 1935,[3] blant annet som leder for Hirden 1934–35.[4] Oswald nordlie var også høyere grads frimurer,[5] ble kommandør av St. Olavs Orden i 1943 for sin rolle som overadjutant for Haakon VII,[6] og var ved freden i 1945 medlem av Hærens Overkommando som generalinspektør for artilleriet.[7]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ved angrepet på Norge i 1940 var Nordlie løytnant og aspirant i Generalstaben[8]. Han var medlem av NS fra 1933.[trenger referanse] I en kort periode var han fungerende sjef for Hirden i Oslo, men da krigen brøt ut, nektet han å melde seg for Quisling.[9] Under felttoget i 1940 var han adjutant for general Otto Ruge.

I 1941 ble Nordlie ansatt som kontorsjef i Narvesen. Året etter i 1942 ble han rekruttert til militærkomiteen (MK) i Milorgs sentralledelse. Som MK2 sammen med Rolf Rynning Eriksen MK1, hadde Nordlie ansvaret for å utforme Sentralledelsens direktiver.[10][11][12] Også generalløytnant Rolf Rynning Eriksen (1911-94) var medlem av NS i 1940.[3] I februar 1943 dro Nordlie til Sverige og derifra videre til Storbritannia. Etter at han kom til Storbritannia var han i etteretningstjenesten (FO II), i Forsvarets overkommando i London.[13]

For sin innsats under krigen mottok han Deltagermedaljen og den amerikanske Frihetsmedaljen.[14]

Etter krigen begynte han igjen i 1947 som kontorsjef i Narvesen, og ble administrerende direktør i 1957. Denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1975. Han ble deretter styreformann i Narvesen i 1977.[15] Han var også styreformann i og en av initiativtakerne til stiftelsen Fritt Ord, hvor høyesterettsadvokat Jens Christian Hauge var medstifter.

Nordlie var også sentral i oppbyggingen av norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden i form av Stay Behind og ROC.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jens Henrik Nordlie i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Studentene fra 1899. Kristiania: (Grøndahl). 1924. s. 226f. 
  3. ^ a b Borgersrud, Lars (2000). Konspirasjon og kapitulasjon, Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940. Oktober. s. 358, 361f. 
  4. ^ Dahl, Hans Fredrik (1991). Vidkun Quisling . en fører blir til. Aschehoug. s. 315. ISBN 8203156320. 
  5. ^ I Matrikkel over Den Norske Frimurerorden av 1952 omtales han som frimurer av X. grad
  6. ^ Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl. 1947. s. 140. 
  7. ^ Fjærli, Eystein (1982). norske hær i Storbritannia 1940-1945. Oslo: Tanum-Norli. s. 138. ISBN 8251815827. 
  8. ^ Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 (1979). Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950 ... ; med introduksjon av Olav Riste. Oslo: Universitetsforlaget. s. 141. ISBN 8200705285. 
  9. ^ Larsen, Stein Ugelvik, red. (1999). I krigens kjølvann : nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200128687. 
  10. ^ Moland, Arnfinn (1991). Milorg 1941-43: fremvekst, ledelse og organisasjon. [Oslo]: Norges hjemmefrontmuseum. ISBN 8299102693. 
  11. ^ Kraglund, Ivar (1987). Norge i krig. Bind 5. Hjemmefront. Aschehoug. s. 75. ISBN 8203114210. 
  12. ^ Moland, Arnfinn (1991). Milorg 1941-43: fremvekst, ledelse og organisasjon. [Oslo]: Norges hjemmefrontmuseum. s. 180. ISBN 8299102693. 
  13. ^ Christensen, Christian (1988). Vår hemmelige beredskap. [Oslo]: Cappelen. s. 26. ISBN 8202119537. 
  14. ^ Studentene fra 1928. Oslo. 1953. s. 255. 
  15. ^ Skedsmo, Finn (1993). Narvesen: vindu mot verden i 100 år. Oslo: Norsk jernbaneboghandels forlag. s. 134f. ISBN 8273260232. 
  16. ^ Jacobsen, Alf R. (1989). Svartkammeret. [Oslo]: Cappelen. s. 209. ISBN 8202112184. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]