Jean-Paul Aimé Gobel

Jean-Paul Aimé Gobel
Født	14. mai 1943 (80 år); Thonon-les-Bains
Beskjeftigelse	Katolsk prest (1969–)
Embete	Katolsk erkebiskop (1994–); titulær erkebiskop (1993–); apostolisk administrator (1993–1996); apostolic nuncio to Georgia (1993–); apostolisk nuntius til Guinea-Bissau (1997–); Apostolic Nunco to Armenia (1993–); Apostolic Nuncio to Azerbaijan (1994–); Apostolic Nuncio to Iran (2007–); Apostolic Nuncio to Mali (1997–); apostolisk nuntius til Kapp Verde (1997–); apostolic nuncio to Egypt (2013–2015); apostolisk nuntius til Senegal (1997–); apostolic Nuncio to Nicaragua (2001–) ;
Utdannet ved	Pontificia Ecclesiastica Academia
Nasjonalitet	Frankrike

Jean-Paul Aimé Gobel (født 14. mai 1943 i Thonon-les-Bains i departementet Haute-Savoie i Frankrike) er en fransk titulærerkebiskop og diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Biskopen av Annecy, Jean-Baptiste Sauvage, ordinerte ham til prest den 29. juni 1969. Etter å ha studert kanonisk rett ved Det pavelige diplomatakademi i Roma fra 1972 til 1974, ble han postert til Pavestolens nuntiaturer til Australia, Mosambik, Nicaragua, Burundi.

Den siste posteringen før han ble biskop var formelt til Filippinene (med oppdrag i Hongkong).

Fra mai 1989ble Gobel den første av en relle pavelige diplomater som ble postert til Hongkong for å studere på nærmere hold den katolske kirkes kår i Folkerepublikken Kina og utsiktene for at det på lengre sikt kunne etableres diplomatiske forbindelser mellom Den hellige stol og Beijing.^[1]^[2] (Gobel ble etterfulgt i Hongkong av Fernando Filoni i 1992 og Eugene Nugent i 2001.) Mens han var basert i Hongkong besøkte han Mongolia etter innbydelse fra regjeringen der for å se på muligheten for å etablere et misjonsnærvær der; dette førte til at kongregasjonen Congregatio Immaculati Cordis Mariae fikk et slikt oppdrag.^[3]

Titulærerkebiskop, nuntius i tre land i Kaukasus[rediger | rediger kilde]

Den 7. desember 1993 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Calatia og apostolisk nuntius til Armenia og Georgia, og bispeviet ham personlig den 6. januar 1994 i Peterskirken; medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Giovanni Battista Re og Josip Uhač.

I 1994 ble han dessuten utnevnt til apostolisk nuntius i Aserbajdsjan.

Nuntius til land i Vest-Afrika[rediger | rediger kilde]

Den 6. desember 1997 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Senegal, Guinea-Bissau, Mali og Kapp Verde. Overfor Mauritania var han apostolisk delegat.

Nuntius til Nicaragua[rediger | rediger kilde]

Den 31. oktober 2001 ble han apostolisk nuntius til Nicaragua.

Nuntius til Iran[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til apostolisk nuntius til Iran 10. oktober 2007.

Nuntius til Egypt[rediger | rediger kilde]

Den 5. januar 2013 ble han av Benedikt XVI utnevnt til apostolisk nuntius til Egypt og utnevnt til delegat for Den hellige stol til Den arabiske liga. I tillegg fikk han en rolle ved å gjenopplive den langvarige dialogprosessen med det islamske Azhar-universitetet.^[4] Han innehadde embedet som apostolisk nuntius frem til 3. januar 2015.

Etter den diplomatiske tjeneste[rediger | rediger kilde]

Da han kom tilbake til sitt hjembispedømme Annecy, overtok han sogneprestansvar i Abondance i Alpene mens han lærte opp sin etterfølger. Siden 1. september 2016 har han tjenestegjort i bispedømmet.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
Pave Leo XII (1760-1829) *1794
Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
Erkebiskop Jean-Paul Aimé Gobel (1943) *1994^[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Charbonnier, Jean (2013). «The "Underground" Church». I Tang, Edmond; Wiest, Jean-Paul. The Catholic Church in Modern China: Perspectives. Wipf and Stock. s. 68. Besøkt 29. mai 2019.
^ Charbonnier, Jean (2007). Christians in China: A.D. 600 to 2000. Ignatius Press. s. 537. Besøkt 29. mai 2019.
^ «Rinunce e Nomine, 08.07.2002» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 8. juli 2002.
^ Neue Papst-Botschafter für Ägypten und Guatemala, Radio Vatikan, 5. Januar 2012
^ catholic-hierarchy.org gobel, lest 6. august 2022

[1] Charbonnier, Jean (2013). «The "Underground" Church». I Tang, Edmond; Wiest, Jean-Paul. The Catholic Church in Modern China: Perspectives. Wipf and Stock. s. 68. Besøkt 29. mai 2019.

[jc2007-2] Charbonnier, Jean (2007). Christians in China: A.D. 600 to 2000. Ignatius Press. s. 537. Besøkt 29. mai 2019.

[3] «Rinunce e Nomine, 08.07.2002» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 8. juli 2002.

[4] Neue Papst-Botschafter für Ägypten und Guatemala, Radio Vatikan, 5. Januar 2012

[5] tholic-hierarchy.org gobel, lest 6. august 2022

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]