Jean-François Paul de Gondi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jean-François Paul de Gondi
Jean François Paul de Gondi.jpg
Født 29. september 1613
Marne
Død 24. august 1679
Paris
Gravlagt Klosterkirken Saint-Denis
Alma mater Lycée Louis-le-Grand
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Religion Den romersk-katolske kirke

Jean-François Paul de Gondi, kardinalen av Retz (født 29. september 1613 i Montmirail, død 24. august 1679 i Paris) var en fransk prelat, memoarforfatter og politisk agitator under fronden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jean-François Paul de Gondi var barnebarn til en italiensk innvandret bankmann i Lyon, som takket værer Katharina de' Medicis gunst (hun var fra 1533 hustru til og så i lang tid mektig enkedronning etter kong Henrik II av Frankrike ble elevert til høye verv og til hertug av Retz. Hans sønn, Jean-François' far, ble hjulpet frem til en generalspost av et høyadelig parti.

Jean-François var nevø av erkebiskop Henri de Gondi av Paris, og ble tidlig satt inn på en geistlig løpebane av faren. Da han var 13 år, døde moren, og hans fromme far trakk seg tilbake til et kloster. Gutten ble anbragt i et internat drevet av jesuittene, det berømte Collège de Clermont i Paris. Hans klassekamerat der, den senere litterat Gédéon Tallemant des Réaux, har bedskrevet ham som den gang stridslysten og selvopptatt, men også meget begavet som elev - han lærte seg seks fremmedspråk. Etter endt skoleganv på kollegiet begynte han med liten entusiasme på teologistudiet. Samtidig levde han et amorøst liv i høyere adelskretser.

Han forfattet i 1638 en fortelling om den genovesiske grev Giovanni Luigi de Fieschi, hvis rolle som leder for en sammensvergelse og dogen Andrea Doria (1547) åpenbart fascinerte ham.

I 1638 avsluttet han studiene med glans, ble presteviet og utviklet seg de følgende årene til fremgangsrik mondén predikant.

Biskop, erkebiskop[rediger | rediger kilde]

I 1643 ble han onkelens koadjutor, og fikk gjennom denne stillingen stor innflytelse hos befolkningen i Paris. Han brukte denne innflytelsen til å motarbeide Mazarin, og i 1649 var han hovedmannen bak fronden, et opprør mot Mazarins regentskap.

Han ble arrestert i 1652 og holdt i fangenskap først i Vincennes, senere i Nantes. I 1654 lyktes det ham å flykte fra Nantes, og han førte i de neste årene et omflakkende liv i utlandet. Etter Mazarins død i 1661 ga Ludvig XIV ham tillatelse til å vende tilbake til Frankrike, hvor han ga avkall på erkebispedømmet og i stedet ble utnevnt til abbed i Saint-Denis.

De siste årene av sitt liv levde han i ro, dels i Saint-Denis og dels i Roma, hvor han deltok i tre konklaver.

Memoarforfatter[rediger | rediger kilde]

Kardinalen av Retz er særlig berømt for sine memoarer, som han skrev i de rolige årene mot slutten av livet, og hvor han skildrer begivenhetene og personlighetene i den perioden da han spilte en politisk rolle (1646–1655).[trenger referanse]

Kilder[rediger | rediger kilde]

 «Retz, Jean-François Paul de Gondi», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XX, København: J. H. Schultz, 1926, s. 68.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]