Jarle Klepp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Jarle Klepp er en romanfigur skapt av den norske forfatteren Tore Renberg. «Jarle Klepp» oppsto i romanen Mannen som elsket Yngve, første gang utgitt på Forlaget Oktober 2003.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mannen som elsket Yngve[rediger | rediger kilde]

I den melankolske gymnasromanen Mannen som elsket Yngve og i dannelsesfortellingen Kompani Orheim (2005), blir leseren kjent med den unge Jarle Klepp, en middelklassegutt fra bydelen Madla utenfor Stavanger. Han er født i 1972, sønn av en sekretærmor og en lærerfar, Sara Klepp og Terje Orheim. I barneårene går Jarle på Gosen skole og Madlavoll Skole, han er en dedikert og engasjert gutt, søkende og ivrig. Tidlig blir han eksponet for den alternative musikkscenen i slutten av åttiårene, og han søker en vei ut av den hjemlige tristessen han lever i, med en alkoholisert far.

Når han går ut av niende klasse i 1988, dras han mot Stavanger sentrum og den legendariske Stavanger katedralskole, Kongsgård, som i sin tid huset Alexander Kiellands Lille Marius og Abraham Løvdahl. Der ekspanderes horisonten hans. Jarle er kjæreste med Katrine Halsnes, han spiller gitar i punkbandet Mathias Rust Band, som er kjent for låten «Fittesatan Anarkikommando», og han er fortsatt på stadig søken etter et sterkt lys, enten han finner det i popmusikken, i jentene; i politikken, representert ved sin kommunistiske venn, Helge Ombo; eller i den underlig vakre gutten, Yngve Lima, som er sentrum for hans både vakre og tragiske fascinasjon i Mannen som elsket Yngve.

Kompani Orheim[rediger | rediger kilde]

Kompani Orheim kom etter Mannen som elsket Yngve, men foregår allikevel tidligere. Man møter Jarle Klepp i 1985 som er like rebelsk som alltid. I denne romanen får leseren endelig oppklart forholdet mellom foreldrene til Jarle, noe som var urørt i forrige roman. Faren Terje Orheim er en voldelig far med drikkeproblemer, og enda han prøver å slutte for å skape en god famile så klarer flasketuten-peker-på alltid å komme tilbake. Romanen og filmen er langt mer depressiv enn den forrige, men det har allikevel innspill av både kjærlighet og håp.

Charlotte Isabel Hansen[rediger | rediger kilde]

Når leseren møter Tore Renbergs sentrale person i kvintetten igjen, er han fylt 25 år og flyttet til Bergen. I Charlotte Isabel Hansen, som forfatteren selv har kalt en komedie, bor Jarle Klepp på Møhlenpris i Bergen og er en ung, lovende student i litteraturvitenskap ved universitetet på Nygårdshøyden. Han skriver om onomastikken (navneproblematikk) i Marcel Prousts På sporet av den tapte tid (en oppgave forfatteren selv skrev da han studerte i Bergen i 90-årene). Året er 1997, og det er høst. Romanen foregår i uken etter prinsesse Dianas død og diskuterer på satirisk og humoristisk vis natur versus kultur, ånd versus kropp, idet Jarle Klepp, den selvsikre unge studenten, får et brev i hendene som sier at han er far til en datter på snart syv år. Charlotte Isabel Hansen, som har gitt romanen sin tittel, viser seg å være produktet av en fuktig natt, som tidligere ble beskrevet i Mannen som elsket Yngve. Mora er Annette Hansen fra Sola, ei dame som jobber på REMA 1000.

Pixley Mapogo[rediger | rediger kilde]

I neste roman om Jarle Klepp, Pixley Mapogo, er han flyttet hjem til Stavanger. Forfatteren har gjort et betydelig hopp i tid og man befinner seg i 2007. Klepp er nå frilansjournalist i hjembyen, for den største avisa, Stavanger Aftenblad. Men romanen foregår, som den eneste av Renbergs bøker, i Oslo, hvor Klepp er sendt for å skrive om (den fiktive) reuinonen til hans ungdoms store forelskelse, Manchesterbandet The Smiths, som spiller på Øyafestivalen det året. Pixley Mapogo foregår over noen få timer en kveld og en natt i august 2007, og forfatteren har selv sagt at han ønsket å forske i et 24-aktig tempo med teksten. På mange måter er Pixley Mapogo den mest kontroversielle av Jarle Klepp-romanene, den mest politiske og den mest omdiskuterte. På retorisk og vågalt vis tar romanen for seg hverdagsrasismen i samtiden ved at den tidligere venstreradikale Klepp får se sin datter, Charlotte Isabel Hansen, i seksuell omgang med en mørkhudet mann ved navn Pixley Mapogo, og Klepp reagerer slett ikke slik han selv forventet at han skulle eller leseren forventet eller ønsket at han skulle.

Dette er mine gamle dager[rediger | rediger kilde]

I den foreløpig siste Jarle Klepp-romanen fra Renberg, Dette er mine gamle dager (Forlaget Oktober 2011), endret forfatteren toneleie fra den forrige utgivelsen, noe han i flere sammenhenger har presisert som et poeng ved romanserien: Ingen av bøkene er like. De forsøker alle å se Jarle Klepps liv fra en ny vinkel. Dette er mine gamle dager legger seg i tematikk nærmere opp mot standardverket Kompani Orheim i og med at boka tar for seg noen av Renbergs kjernetema: oppvekst, alkoholisme, identitet og kjærlighet. Handlingen er lagt til 2010. Jarle Klepp bor i Stavanger hvor han nå er lærer ved Stavanger katedralskole. Nyttårsaften skal han ut i siste liten for å kjøpe stjerneskudd, og på denne turen møter han et menneske han kjente for flere tiår siden, et menneske som kan fortelle ham overraskende ting om hans egen fortid. Ved dette grepet setter Renberg i sin mest dempede Klepp-roman i gang en ny forskning på Klepps liv.

Romanene om Jarle Klepp regnes som sentrale verk i norsk samtidslitteratur. De er solgt i et samlet norsk opplag på over 400.000. Alle har vært hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Samtlige er oversatt til flere land. Tre av dem er filmet ved produksjonsselskapet Motlys: Mannen som elsket Yngve (regi: Stian Kristiansen), Charlotte Isabel Hansen (regi: Stian Kristiansen), Kompani Orheim (regi: Arild Andresen). For bøkene om Jarle Klepp har Renberg mottatt bl.a. P2-lytternes romanpris og Bokhandlerprisen.

Renberg har sagt at han ønsker å følge Jarle Klepps liv til han selv ikke lenger lever. Når neste roman kommer og hvilket nedslag forfatteren da foretar i livet til Jarle, har Renberg ennå ikke sagt.