Japan–Korea-tunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Planlagt trase for den undersjøiske Japan–Korea-tunnelen.

Japan–Korea-tunnelen (koreansk: 한일 해저 터널, japansk: 日韓トンネル) er en foreslått undersjøisk tunnel under Koreastredet mellom Japan og Sør-Korea.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første planene om en fast forbindelse over Koreastredet kom på 1930-tallet under Japans kolonisering av Korea. Planene ble seriøst vurdert under andre verdenskrig. Siden da er planene diskutert til og fra, blant annet nylig av den japanske statsminister Yasuo Fukuda.[1] Den sørkoreanske presidenten Lee Myung-bak har uttrykt vilje til å vurdere prosjektet, i motsetning til hans forgjenger Roh Moo-hyun.

Tidlig i 2008 ble det etablert en komite i Japan som skulle se nærmere på planene.[2][3]

Traseer[rediger | rediger kilde]

Tre hovedtraseer er vurdert i forbindelse med prosjektet. Alle tre tar utgangspunkt i det østlige punktet på Karatsu på den japanske øya Kyūshū. Planlagt endepunkt i Sør-Korea er Busan for den ene av traseene og Geoje for de andre to forslagene. Kombinasjoner av tunneler og fyllinger gjør at samlet lengde for de tre forslagene varierer fra 209 til 231 km. Dette er betydelig lengre enn Kanaltunnelen mellom Storbritannia og Frankrike under Den engelske kanal, der avstanden mellom de to endepunktene er «bare» 38 km.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

En tunnel vil kunne redusere transportkostnadene mellom de to landene med 30 prosent.[4] Ytterligere økonomiske fordeler vil komme til dersom Nord-Korea åpner for en gjennomgående jernbaneforbindelse fra Sør-Korea via Russland eller Kina til Europa.

Kostnadene for bygging er beregnet til å være rundt 10 000 milliarder yen (700 milliarder kr).

Utfordringer[rediger | rediger kilde]

En tunnel slik den er foreslått byr på mange problemer, både tekniske og sosiale. Både i Sør-Korea og Japan er det blant folk flest visse reservasjoner knyttet til at de to landene skal knyttes sammen med en tunnel, noe landets politiske ledere er sensitive i forhold til. Minnene er fremdeles sterke i Sør-Korea knyttet til den japanske koloniseringen av landet mellom 1910 og 1945.

Av andre problemer er de territorielle, blant annet knyttet til Liancourt-øyene i Japanhavet, nordøst for Koreastredet.

Blant de praktiske problemene er de ulike sporviddene jernbanen i de ulike landene benytter. I Russland benyttes andre sporvidder på jernbanen enn i Sør-Korea og i Japan.

Referanser[rediger | rediger kilde]