Jane Birkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jane Birkin
FødtJane Mallory Birkin
14. des. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London (Storbritannia)[2]
Marylebone
Død16. juli 2023[5][6][2]Rediger på Wikidata (76 år)
6. arrondissement (Paris, Frankrike)[7][5][6][2]
Paris (Frankrike)[8]
BeskjeftigelseSanger, filmskuespiller, teaterskuespiller, plateartist, manusforfatter, filmregissør, fotomodell, skuespiller, regissør, modell Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole Jeannine Manuel
Miss Ironside's School
EktefelleJohn Barry (19651968)[9]
Partner(e)Serge Gainsbourg (19681980)
Jacques Doillon (19801991)
Olivier Rolin (19952008)[10][11]
FarDavid Leslie Birkin[12]
MorJudy Campbell
SøskenAndrew Birkin (eldre bror)
Linda Mary Deborah Birkin (yngre søster)
BarnKate Barry
Charlotte Gainsbourg[12]
Lou Doillon[12]
NasjonalitetStorbritannia[13]
Frankrike (årsak: naturalisering)[14][13]
GravlagtCimetière du Montparnasse[15]
Utmerkelser
6 oppføringer
Offiser av Den britiske imperieordenen
Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2015)[16]
Victoires de la Musique – Female artist of the year (1992)[17]
Den oppadstigende sols orden med gylne stråler med rosett (2018)[18][19]
Victoires de la Musique
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2022)[20]
Aktive år19662023
Nettstedhttp://janebirkin.fr
IMDbIMDb
Signatur
Jane Birkins signatur

Jane Birkin (2009)

Jane Mallory Birkin (født 14. desember 1946 i London, død 16. juli 2023 i Paris[21][22]) var en britisk skuespiller, sanger og filmregissør. Hun er blant annet kjent for sangen «Je t'aime… moi non plus» som hun spilte inn sammen med Serge Gainsbourg.[22]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Birkins foreldre var David Birkin, offiser i Royal Navy og spionhelt fra andre verdenskrig, og Judy Campbell, skuespiller i Noel Coward-musikaler.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Jane Birkin med datteren Charlotte Gainsbourg som hun fikk med Serge Gainsbourg

Birkin vakte oppsikt som en av modellene i den kontroversielle filmen Blowup fra 1966.[23] I 1968 reiste hun til Frankrike for å prøvespille til hovedrollen i filmen Slogan. Selv om hun ikke kunne snakke fransk, fikk hun rollen. Under innspillingen møtte hun sin fremtidige mann, den franske sangeren og musikeren Serge Gainsbourg.

I 1969 utgav hun og Serge Gainsbourg sangen «Je t'aime… moi non plus» («Jeg elsker deg… ikke jeg heller». Gainsbourg hadde skrevet sangen, de fremførte den sammen, og det vakte stor oppsikt at sangen spilte så åpenlyst på sex. Sangen ble en kommersiell suksess i hele Europa, kanskje delvis på grunn av omtalen den fikk etter å ha blitt forbudt spilt på radiostasjoner i Italia, Spania og i Storbritannia. Sangens er primært berømt på grunn av den eksplisitte teksten (sunget på fransk), mens en kvinne stønner i bakgrunnen.

Birkin tok en pause fra filming i 1971-72, men kom tilbake som Brigitte Bardots elsker i Don Juan (or if Don Juan were a woman) i 1973.

I 1975 spilte hun i Gainsbourgs første film, som også hadde tittelen Je t'aime… moi non plus. Birkin har blant annet spilt i filmatiseringer av Agatha Christies bøker, og har sunget inn flere album, inkludert Baby Alone in Babylone, Amours des Feintes, Lolita Go Home og Rendez-vous.

Hun ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2001. Den franske regjering har hedret henne med Den nasjonale fortjenstorden.[24]

Personlig[rediger | rediger kilde]

Birkin giftet seg i 1965 med den britiske komponisten John Barry, som hun møtte da hun spilte i scenemusikalen The Passion Flower Hotel.[25] De ble skilt i 1968.[26]

Hun var i et forhold med Serge Gainsbourg som hun møtte under innspillingen av filmen Slogan i 1968.[27]

Hun fikk datteren Lou Doillon 4. september 1982 med den franske filmregissøren Jacques Doillon.[28]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 19. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017705, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=jane;n=birkin[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Le Monde, «Jane Birkin, chanteuse et comédienne, est morte à l’âge de 76 ans», besøkt 16. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Le Parisien, «Jane Birkin est morte à l’âge de 76 ans», utgitt 16. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ actu.fr, actu.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0028692, besøkt 25. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p4675.htm#i46748, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gala, «Mort de Jane Birkin : retour sur sa relation avec Olivier Rolin, son “dernier amour”», utgitt 16. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Yahoo! News, «"Je le pensais trop chic pour me suivre" : Jane Birkin, rares confidences sur son discret dernier compagnon», utgitt 19. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118851748, besøkt 17. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Les gens du cinéma, «BIRKIN Jane», besøkt 16. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Find a Grave, «Jane Mallory Birkin, Burial: Montparnasse Cemetery», besøkt 25. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ NOR PREX1510485D[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ besøkt 7. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Embassy of France, Tokyo, «REMISE DE DÉCORATIONÀ MME JANE BIRKIN», utgitt 18. juni 2018, besøkt 22. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Embassy of France, Tokyo, «Annonce des remises de décoration «Printemps 2018»», besøkt 18. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ NOR MICA2211342A[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Jane Birkin, singer and actress, has died». Le Monde.fr (engelsk). 16. juli 2023. Besøkt 16. juli 2023. 
  22. ^ a b Zeldin-O'Neill, Sophie (16. juli 2023). «Jane Birkin, actor and singer, dies aged 76». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 16. juli 2023. 
  23. ^ I Blowup var Birkin den første skuespilleren som viste kjønnshår i en britisk mainstream-film
  24. ^ Geir Rakvaag: «Jane Birkin – Je t'aime og alt etterpå», Dagsavisen, 21. januar 2008, s. 32.
  25. ^ «Jane Birkin». RFI Music. Arkivert fra originalen 7. august 2011. Besøkt 26. september 2011. 
  26. ^ Brophy, Gwenda (15. februar 2009). «Time and place: Jane Birkin». The Sunday Times. Besøkt 26. september 2011. 
  27. ^ Auld, Tim (13. februar 2009). «Jane Birkin: marching to her own tune». The Telegraph. Besøkt 26. september 2011. 
  28. ^ «Lou Doillon» (fransk). Besøkt 26. september 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]