Jane Birkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jane Birkin
Jane Birkin07.JPG
Født14. desember 1946[1][2][3][4] (73 år)
Marylebone
Ektefelle John Barry (19651968), Serge Gainsbourg (19681980)
Partner(e) Jacques Doillon (19801991)
Far David Leslie Birkin
Mor Judy Campbell
Søsken Andrew Birkin
Barn Charlotte Gainsbourg, Lou Doillon, Kate Barry
Beskjeftigelse Sanger, manusforfatter, filmskuespiller, plateartist[5], filmregissør
Nasjonalitet Storbritannia
Utmerkelser Ridder av Ordre des Arts et des Lettres, offiser av Den britiske imperieordenen, offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2015)[6], Victoires de la Musique – Female artist of the year (1992)[7]
Aktive år1966
Nettstedhttp://www.janebirkin.net/
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Jane Birkin (2009)

Jane Mallory Birkin (født 14. desember 1946 i London) er en britisk skuespiller, sanger og filmregissør. Hun er blant annet kjent for sangen «Je t'aime... moi non plus» som hun spilte inn sammen med Serge Gainsbourg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Birkins foreldre var David Birkin, offiser i Royal Navy og spionhelt fra andre verdenskrig, og Judy Campbell, skuespiller i Noel Coward-musikaler.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Jane Birkin med datteren Charlotte Gainsbourg som hun fikk med Serge Gainsbourg

Birkin vakte oppsikt som en av modellene i den kontroversielle filmen Blowup fra 1966.[8] I 1968 reiste hun til Frankrike for å prøvespille til hovedrollen i filmen Slogan. Selv om hun ikke kunne snakke fransk, fikk hun rollen. Under innspillingen møtte hun sin fremtidige mann, den franske sangeren og musikeren Serge Gainsbourg.

I 1969 utgav hun og Serge Gainsbourg sangen «Je t'aime... moi non plus» («Jeg elsker deg.. ikke jeg heller». Gainsbourg hadde skrevet sangen, de fremførte den sammen, og det vakte stor oppsikt at sangen spilte så åpenlyst på sex. Sangen ble en kommersiell suksess i hele Europa, kanskje delvis på grunn av omtalen den fikk etter å ha blitt forbudt spilt på radiostasjoner i Italia, Spania og i Storbritannia. Sangens er primært berømt på grunn av den eksplisitte teksten (sunget på fransk), mens en kvinne stønner i bakgrunnen.

Birkin tok en pause fra filming i 1971-72, men kom tilbake som Brigitte Bardots elsker i Don Juan (or if Don Juan were a woman) i 1973.

I 1975 spilte hun i Gainsbourgs første film, som også hadde tittelen Je t'aime... moi non plus. Birkin har blant annet spilt i filmatiseringer av Agatha Christies bøker, og har sunget inn flere album, inkludert Baby Alone in Babylone, Amours des Feintes, Lolita Go Home og Rendez-vous.

Hun ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2001. Den franske regjering har hedret henne med Den nasjonale fortjenstorden.[9]

Personlig[rediger | rediger kilde]

Birkin giftet seg i 1965 med den britiske komponisten John Barry, som hun møtte da hun spilte i scenemusikalen The Passion Flower Hotel.[10] De ble skilt i 1968.[11]

Hun var i et forhold med Serge Gainsbourg som hun møtte under innspillingen av filmen Slogan i 1968.[12]

Hun fikk datteren Lou Doillon 4. september 1982 med den franske filmregissøren Jacques Doillon.[13]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Filmografi i utvslg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Jane Birkin, birkin-jane
  3. ^ the peerage, 9. okt. 2017, Jane Mallory Birkin, p4675.htm#i46748
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Jane Birkin, 00000017705
  5. ^ 6. mai 2019
  6. ^ PREX1510485D
  7. ^ 7. mai 2019
  8. ^ I Blowup var Birkin den første skuespilleren som viste kjønnshår i en britisk mainstream-film
  9. ^ Geir Rakvaag: «Jane Birkin – Je t'aime og alt etterpå», Dagsavisen, 21. januar 2008, s. 32.
  10. ^ «Jane Birkin». RFI Music. Besøkt 26 September 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  11. ^ Brophy, Gwenda (15 February 2009). «Time and place: Jane Birkin». The Sunday Times. Besøkt 26 September 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  12. ^ Auld, Tim (13 February 2009). «Jane Birkin: marching to her own tune». The Telegraph. Besøkt 26 September 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  13. ^ «Lou Doillon» (French). Besøkt 26 September 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]