Jan Assmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Assmann
FødtJohann Christoph Assmann
7. juli 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Langelsheim[5][2]
Død19. feb. 2024[6][7][8]Rediger på Wikidata (85 år)
Konstanz
BeskjeftigelseEgyptolog, arkeolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg
Universität zu Lübeck
EktefelleAleida Assmann
BarnDavid Assmann
Corinna Assmann
NasjonalitetTyskland
Medlem av
6 oppføringer
Deutsches Archäologisches Institut
Det europeiske akademi for vitenskap og kunst
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1984–) (ordinær medlem)[9]
Academia Europaea (2004–) (tilknytning: AE section Classics and oriental studies)[10]
Akademie gemeinnütziger Wissenschaften
Accademia delle Scienze di Torino[2]
Utmerkelser
14 oppføringer
Alfried-Krupp-Wissenschaftspreis (2006)
Den europeiske essayprisen Charles Veillon (2007)
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (2005)[11]
Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (2016)
Karl-Jaspers-prisen (2017)
Preis des Historischen Kollegs (1998)
Max-Planck-Forschungspreis (1996)
Balzanprisen (2017)
De tyske bokhandlernes fredspris (2018)[12]
Thomas Mann Prize (2011)
Æresdoktor ved Universitetet i Münster
Honorary doctor of the Yale University
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2022)[13]
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
ArbeidsstedUniversitetet i Heidelberg
FagfeltEgyptologi,[14] kulturhistorie[14]
Doktorgrads-
studenter
Friederike Seyfried

Jan Assmann (født 7. juli 1938 i Langelsheim i Fristaten Preussen i Tyskland, død 19. februar 2024 i Koblenz) var en tysk professor i egyptologi, religion og kulturvitenskap.

Assmann beskjeftiget seg særlig med samfunnets og det kollektives erindring. Han forsket på kulturelle og religiøse konflikter i samtiden. Jan Assmann mottok i 2018 sammen med sin ektefelle Aleida Assmann den tyske prisen Friedenspreis des Deutschen Buchhandels.[15][16]

Assmann ble i 2020 innvalgt som medlem av den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[17]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Utdannelse og karriere[rediger | rediger kilde]

Assmann studerte egyptologi og klassisk arkeologi i München, Heidelberg, Paris og Göttingen. I 1966–67 var han stipendiat ved det tyske arkeologiske instituttet i Kairo, hvor han fortsatte som uavhengig forsker fra 1967 til 1971. Etter fullført habilitasjonen i 1971 ble han utnevnt til professor i egyptologi ved Universitetet i Heidelberg i 1976 , hvor han underviste til han pensjonerte seg i 2003. Han ble deretter utnevnt til æresprofessor i kulturstudier ved universitetet i Konstanz.[18][19]

På 1990-tallet utviklet Assmann og kona Aleida Assmann en teori om kulturelt og kommunikativt minne som fikk internasjonal oppmerksomhet. Han er også kjent utenfor egyptologikretsene for sin tolkning av monoteismens opprinnelse, som han anså som et brudd fra tidligere kosmoteisme, først med atonisme (troen på solguden Aton) og senere med israelittenes flukt fra Egypt.[20]

Verker om gammel egyptisk og andre religioner[rediger | rediger kilde]

Assmann antydet at den gamle egyptiske religionen hadde en mer betydelig innflytelse på jødedommen enn det generelt var erkjent.[21] Han brukte begrepet «normativ inversjon» for å antyde at noen aspekter av jødedommen ble formulert i direkte reaksjon på egyptisk praksis og teologi. Han tilskrev prinsippet om normativ inversjon til et prinsipp etablert av Manetho som ble brukt av Maimonides i hans referanser til sabierne.

Boken hans The Price of Monoteheism (tysk: Die Mosaische Unterscheidung oder Der Preis des Monotheismus) fikk kritikk for hans oppfatning av «den mosaiske distinksjonen».[22] Han selv oppgav denne teorien, i hvert fall i sin opprinnelige form (spesifikt det mosaiske aspektet).[23]

Jan Assmann døde etter lengre tids sykdom i Koblenz den 18. februar 2014, i en alder av 85 år.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Titler på tysk[rediger | rediger kilde]

  • Re und Amun. Die Krise des polytheistischen Weltbilds im Ägypten der 18.-20. Dynastie (= Orbis Biblicus et Orientalis. Band 51). Fribourg/ Göttingen 1983.
  • Ägypten. Theologie und Frömmigkeit einer frühen Hochkultur (= Urban-Taschenbücher. Band 366). Kohlhammer, Stuttgart 1984.
  • Das kulturelle Gedächtnis. Schrift, Erinnerung und politische Identität in frühen Hochkulturen. Beck, München 1992, ISBN 3-406-36088-2
  • Ma'at. Gerechtigkeit und Unsterblichkeit im Alten Ägypten. Beck, München 1995, ISBN 3-406-39039-0
  • Stein und Zeit. Mensch und Gesellschaft im alten Ägypten. Fink, München 1991; 3. Auflage 2003, ISBN 3-7705-2681-3.
  • Text und Kommentar. hrsg. v. Jan Assmann und Burkhard Gladigow; Fink, München 1995, ISBN 978-3-7705-2969-8.
  • Ägypten. Eine Sinngeschichte. Hanser, München 1996, ISBN 3-446-18522-4.
  • Moses der Ägypter. Entzifferung einer Gedächtnisspur. Hanser, München 1998, ISBN 3-446-19302-2.
  • Religion und kulturelles Gedächtnis. Beck, München 2000, ISBN 3-406-45915-3.
  • Herrschaft und Heil. Politische Theologie in Ägypten, Israel und Europa. Hanser, München 2000, ISBN 3-446-19866-0.
  • Weisheit und Mysterium. Das Bild der Griechen von Ägypten. Beck, München 2000, ISBN 3-406-45899-8.
  • Der Tod als Thema der Kulturtheorie. Suhrkamp, Frankfurt a. M. 2001, ISBN 3-518-12157-X.
  • Ägyptische Mysterien? hrsg. v. Jan Assmann und Martin Bommas; Fink, München 2002, ISBN 978-3-7705-3650-4.
  • Die Mosaische Unterscheidung oder Der Preis des Monotheismus. Hanser, München 2003, ISBN 3-446-20367-2.
  • Hieroglyphen. Stationen einer anderen abendländischer Grammatologie. hrsg. v. Jan Assmann und Aleida Assmann; Fink, München 2003, ISBN 978-3-7705-3752-5.
  • Tod und Jenseits im alten Ägypten. Beck, München 2001, ISBN 3-406-46570-6; Sonderausgabe, 2. Auflage, Beck, München 2010, ISBN 978-3-406-49707-0.
  • Religionsphilosophische Schriften von Plutarch. hrsg. mit Herwig Görgemanns und Reinhard Feldmeier; Artemis & Winkler, Düsseldorf/ Zürich 2003, ISBN 3-7608-1728-9.
  • Die Zauberflöte. Oper und Mysterium. Hanser, München 2005, ISBN 3-446-20673-6.
  • Ägyptische Geheimnisse. Fink, München 2004, ISBN 978-3-7705-3687-0.
  • Der Ursprung der Geschichte. Archaische Kulturen, das Alte Ägypten und das frühe Griechenland. (mit Klaus E. Müller [Hrsg.]), Klett-Cotta, Stuttgart 2005, ISBN 3-608-94128-2.
  • Theologie und Weisheit im alten Ägypten. Fink, München 2005, ISBN 978-3-7705-4069-3.
  • Erinnertes Ägypten. Kulturverlag Kadmos, Berlin 2006, ISBN 3-931659-90-9.
  • Thomas Mann und Ägypten. Mythos und Monotheismus in den Josephsromanen. Wolf-Daniel Hartwich (1968–2006) in memoriam. Beck, München 2006, ISBN 3-406-54977-2.
  • Monotheismus und die Sprache der Gewalt. Picus, Wien 2006, ISBN 3-85452-516-8.
  • Saeculum. Jahrbuch für Universalgeschichte. (begründet von Georg Stadtmüller), erscheint jeweils in zwei Halbbänden 2006 im 57. Jahrgang, Böhlau, Köln, ISSN 0080-5319 (Mitherausgeber 2006)
  • Verwandlungen. hrsg. v. Jan Assmann und Aleida Assmann; Fink, München 2006, ISBN 978-3-7705-4195-9.
  • Sintflut und Gedächtnis. Erinnern und Vergessen des Ursprungs. hrsg. v. Jan Assmann und Martin Mulsow; Fink, München 2006, ISBN 978-3-7705-4128-7.
  • Ägyptische Religion. Totenliteratur. Aus dem Ägyptischen übers. u. hrsg. v. Jan Assmann und Andrea Kucharek; Insel, Frankfurt a. M. 2008, ISBN 3-458-70011-0.
  • Vollkommenheit. hrsg. v. Jan Assmann und Aleida Assmann; Fink, München 2010, ISBN 978-3-7705-4813-2.
  • Magie und Religion. hrsg. v. Jan Assmann und Harald Strohm; Fink, München 2010, ISBN 978-3-7705-4877-4.
  • Herrscherkult und Heilserwartung. hrsg. v. Jan Assmann und Harald Strohm; Fink, München 2010, ISBN 978-3-7705-5054-8.
  • Religio Duplex. Ägyptische Mysterien und europäische Aufklärung. Verlag der Weltreligionen, Berlin 2010, ISBN 978-3-458-71032-5.
  • Steinzeit und Sternzeit: Altägyptische Zeitkonzepte. Fink, Paderborn 2011, ISBN 978-3-7705-5028-9.
  • Exodus. Die Revolution der Alten Welt. Beck, München 2015, ISBN 978-3-406-67430-3.
  • Das Oratorium 'Israel in Egypt' von Georg Friedrich Händel. Katholisches Bibelwerk, Stuttgart 2015, ISBN 978-3-460-08604-3.
  • Die Zauberflöte. Eine Oper mit zwei Gesichtern (= Wiener Vorlesungen). Picus, Wien 2015, ISBN 978-3-85452-579-0.
  • Totale Religion. Ursprünge und Formen puritanischer Verschärfung. Picus, Wien 2016, ISBN 978-3-7117-2045-0.
  • Thomas Mann: Josef und seine Brüder Band I: Die Geschichten Jaakobs. Der junge Joseph. Band II: Text und Kommentar von Jan Assmann, Dieter Borchmeyer und Stefan Stachorski unter Mitwirkung von Peter Huber. S. Fischer, Frankfurt am Main, 2018, ISBN 978-3-10-048328-7 und ISBN 978-3-10-048333-1.
  • Achsenzeit. Eine Archäologie der Moderne. Beck, München 2018, ISBN 978-3-406-72988-1.
  • Exodus. Die Revolution der Alten Welt. Beck, München 2019, ISBN 978-3-406-73025-2.
  • Moses Tragicus. Freud, Schönberg und der scheiternde Moses. Sigmund Freud Vorlesung 2019. Turia + Kant, Wien/ Berlin 2020, ISBN 978-3-85132-975-9.
  • Kult und Kunst. Beethovens Missa Solemnis als Gottesdienst. Beck, München 2020, ISBN 978-3-406-75558-3.

Titler på engelsk (oversettelser)[rediger | rediger kilde]

  • Egyptian Solar Religion in the New Kingdom – oversatt til engelsk av Anthony Alcock (1994) ISBN 0-7103-0465-X
  • Moses the Egyptian. The memory of Egypt in western monotheism (Harvard University 1997)
  • The Search for God in Ancient Egypt – oversatt til engelsk av David Lorton (2001) ISBN 0-8014-8729-3
  • The Mind of Egypt: History and Meaning in the Time of the Pharaohs – oversatt til engelsk av Andrew Jenkins (2003) ISBN 0-674-01211-9
  • Of God and Gods: Egypt, Israel, and the Rise of Monotheism (2008) ISBN 0-299-22554-2
  • Cultural Memory and Early Civilization. Writing, remembrance, and political imagination (München 1992; Cambridge University 2011)
  • From Akhenaten to Moses. Ancient Egypt and religious change (American University in Cairo 2016)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023673, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID jan-assmann, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID jan-assmann[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id assmann-jan[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Kulturwissenschaftler: Jan Assmann ist tot», verkets språk tysk, utgitt 20. februar 2024, besøkt 20. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Zum Tod von Jan Assmann: Das kulturelle Supergedächtnis - WELT», verkets språk tysk, utgitt 20. februar 2024, besøkt 20. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Jan Assmann: Einflussreicher Ägyptologe und Religionswissenschaftler gestorben», verkets språk tysk, utgitt 20. februar 2024, besøkt 20. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ HAdW member ID 6[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www3.huji.ac.il, besøkt 2. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Ordensverleihung an Hasselmann, List, Assmanns und Clark», utgitt 2. september 2022, besøkt 10. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000620006, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  15. ^ «- Friedenspreis des Buchhandels für Ehepaar Assmann». Deutschlandfunk Kultur (tysk). Arkivert fra originalen 16. september 2018. Besøkt 16. september 2018. 
  16. ^ Schlomach, Christoph. «Kurzvita Prof. Dr. Dr. h.c. Jan Assmann». www.uni-heidelberg.de (tysk). Besøkt 16. september 2018. 
  17. ^ «Mitglieder Aufnahmejahr». www.orden-pourlemerite.de. Orden Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Arkivert fra originalen 10. november 2020. Besøkt 3. desember 2020. 
  18. ^ «Jan Assmann». www.uni-konstanz.de. Besøkt 15. oktober 2021. 
  19. ^ «Kurzvita Prof. Dr. Dr. h.c. Jan Assmann». www.uni-heidelberg.de. Besøkt 15. oktober 2021. 
  20. ^ Assmann, Jan (2010). The price of monotheism. Stanford, Calif.: Stanford University Press. ISBN 978-0-8047-7286-0. OCLC 589158761. 
  21. ^ Assmann, Jan (1997). Moses the Egyptian : the memory of Egypt in western monotheism. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. ISBN 978-0-674-02030-6. OCLC 451276791. 
  22. ^ The God Question: Jan Assmann's 'The Mosaic Distinction' and the Return of the Repressed in the "Post-Secular" Age Hollweck, Thomas. "The God Question: Jan Assmann's 'The Mosaic Distinction' and the Return of the Repressed" (Paper presented at the annual meeting of the American Political Science Association, Chicago, IL, Sep 2, 2004)
  23. ^ Assmann, Jan (2015). «Exodus and Memory». I Levy, Thomas E. Israel's Exodus in Transdisciplinary Perspective: Text, Archaeology, Culture, and Geoscience (engelsk). Springer International Publishing. s. 3–15. ISBN 978-3-319-04768-3. doi:10.1007/978-3-319-04768-3_1. Besøkt 15. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]