James R. Schlesinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «James Rodney Schlesinger»)
James R. Schlesinger
Født15. feb. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5]
Død27. mars 2014[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Baltimore[6]
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, politiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHarvard University
Horace Mann School
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA

James Rodney Schlesinger (født 15. februar 1929 i New York City, død 27. mars 2014 i Baltimore[7]) var en amerikansk økonom og republikansk politiker, kjent som USAs 12. forsvarsminister under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford i perioden mellom 2. juli 1973 og 19. november 1973, og som landets første energiminister under president Jimmy Carter i perioden 6. august 1977 til 23. august 1979.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Schlesinger kom fra en jødisk familie av middelklassen. Han konverterte under et besøk til Tyskland til den lutherske kirke.[7]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Schlesinger studerte ved Harvard University hvor han avla sin bacheloreksamen i 1950, før han videre avla mastergrad i 1952 og siden gikk doktorgraden i samfunnsøkonomi. Han fikk sin ph.d.–tittel i 1956. Mellom 1955 til 1963 underviste han i samfunnsøkonomi ved University of Virginia, og mellom 1963 til 1969 arbeidet han for tankesmien RAND Corporation. I 1969 gikk han inn i Nixon–administrasjonen som assisterende direktør i Office of Management and Budget før han i 1971 ble styreleder for Atomic Energy Commission.

I januar 1973 ble Schlesinger utnevnt til direktør i CIA, Director of Central Intelligence, etter at den forrige direktøren Richard Helms hadde måttet gå av som følge av hans avgjørelse med å forhindre utredningen av Watergateskandalen. Schlesinger satt bare i direktørstolen til juli 1973 hvorpå han ble utnevnt til landets neste finansminister av president Nixon. Tre måneder etter at han ble utnevnt kom Jom kippur-krigen, noe som førte til hektisk aktivitet i forsvarsdepartementet med tanke på forsyningsforsendelser til Israel. I august 1974 gikk Richard Nixon av som president og ble erstattet av Gerald Ford.

Det påfølgende året møtte han motstand både blant administrasjonen og kongressen i det han aktivt argumenterte for et høyere forsvarsbudsjett, noe som førte til at han ble tvunget til å gå av som forsvarsminister. I perioden etter var han en markant talsmann for nasjonal sikkerhet og forholdet til Sovjetunionen. Da demokraten Jimmy Carter ble valgt til president i januar 1977 ble republikaneren Schlesinger utnevnt til hans rådgiver for energispørsmål, og i oktober samme år ble han utnevnt til landets første energiminister, en stilling han fikk beholde til juli 1979 hvor han ble erstattet av Charles Duncan jr..

I tiden etter at han forlot Washington, D.C. brukte han tiden til å skrive bøker og holde foredrag, samt han arbeidet som seniorrådgiver for investeringsbanken Lehman Brothers. I nyere tid har han arbeidet som rådgiver innenfor nasjonal sikkerhet, blant annet i Bush–regjeringen, samt at han har skrevet en antall artikler innenfor global oppvarming hvor han fremstår som skeptiker.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 129441694, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013411, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som James Rodney Schlesinger, Find a Grave-ID 126976901, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cc1hb3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Timothy R. Smith: James R. Schlesinger, CIA chief and Cabinet member, dies, I: The Washington Post, 27. März 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Richard Helms 
Direktør for CIA
(1973–1973)
Etterfølger:
 William Colby 
Forgjenger:
 Elliot Richardson 
USAs forsvarsminister
Etterfølger:
 Donald Rumsfeld 
Forgjenger:
 Ingen 
USAs energiminister
Etterfølger:
 Charles Duncan, Jr.