James Busby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
James Busby
JamesBusbyNZ.jpg
Født7. februar 1801
Edinburgh
Død15. juli 1871 (70 år)
Anerley
Gravlagt West Norwood Cemetery
Ektefelle Agnes Busby
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland

James Busby (født 7. februar 1802 i Edinburgh i Skottland, død 15. juli 1871 i Penge i Surrey i England) var en britisk representant som ble sendt til New Zealand, hvor han medvirket i å utarbeide Declaration of the Independence of New Zealand og Waitangitraktaten, og blir regnet som «far» til den australske vinindustrien, siden han tok med seg vinstokker fra Spania og Frankrike til Australia.

Som britisk representant var han den første juristen på New Zealand, og «opphavsmannen til lov i New Zealand», og en person som New Zealand «skylder nesten all sin grunnleggende rettspraksis».[1]

Liv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Skottland, sønn til en engelsk ingeniør, John Busby, og hans kone, Sarah Kennedy.[2] Familien hans emigrerte fra England til New South Wales i 1824.

Busby dro ikke lenge etter tilbake til England hvor han arbeidet for myndighetene før han reiste til Spania og Frankrike for å studere vitikultur (vindyrking). I mars 1832 ble han utpekt til stillingen som engelsk representant (British Resident) på New Zealand, og dro til Bay of Islands og hadde med seg noen vinstokker som han hadde samlet i Europa. Han giftet seg med Agnes Dow på Segenhoe i Hunter Valley i New South Wales i 1832.

Det ble bygget et hus til ham Waitangi i Northland, hvor han plantet en vingård som produserte vin før vingårdene hans i Australia var produktive.

Oppgavene hans var å beskytte den britiske handelen, føre oppsyn med, og mekle mellom de ustyrlige pākehānybyggere og māoriene på New Zealand. Men han var ikke utrustet med noen som helst ressurser for å kunne utøve makten sin.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Flagget til United Tribes of New Zealand.

James Busby foreslo at New Zealand skulle få et eget nasjonalt flagg, etter at et uregistrert newzealandsk skip ble tatt i arrest i Australia. Et utvalg med tre eller fire forslag ble sendt fra Australia, og ett ble valgt av māorihøvdingane på et møte i Busbys residens den 20. mars 1834. (Se United Tribes of New Zealand.)

I 1835 fikk Busby greie på at Baron Charles Philippe Hippolyte de Thierry, en franskmann, foreslo å utrope fransk herredømme over New Zealand. Han la fram utkastet til Declaration of the Independence of New Zealand (Erklæring om selvstyre for New Zealand), som ble undertegnet på et møte i oktober med 35 māorihøvdinger fra den nordlige delen av New Zealand.

Da William Hobson kom fram til Bay of Islands i 1840, utformet Busby Waitangitraktaten sammen med ham. Traktaten ble undertegnet den 6. februar 1840 på plenen foran huset hans. Busby og familien hans forlot Waitangi dette året. Han avslo et tilbud om en post i den nye regjeringen i kolonien, og konsentrerte seg mest om landbrukinteressene sine, men ble innblandet i rettsstridigheter over landeiendommene sine. Finansvirksomheten New Zealand Banking Company beslagla eiendommene hans i Waitangi uten å gi Busbys debitorer mulighet til å betale det de skylden ham og guvernør Grey ekspropriterte Busbys eiendommer i Whangarei.[1] Busby redigerte også en avis, og gjorde tjeneste som medlem i Provinsstyret i Auckland (Auckland Provincial Council). Han stilte til valg i 1860 for et sete i Representanthuset på New Zealand for valgdistriktet Bay of Islands, men lykkes ikke.[3]

Busby døde i 1871 i Anerley i England etter å ha reist tilbake for å få en øyeoperasjon, og er gravlagt i London.[4] Konen hans dro tilbake til New Zealand hvor hun døde i Pakaraka i 1889, og hun er gravlagt i Paihia. Treaty house (traktathuset), hvor Waitangitraktaten ble undertegnet forfalt fram til 1930-årene, da det ble kjøpt av daværende generalguvernør Bledisloe og gitt til nasjonen.

Utgitte skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Treatise on the Culture of the Vine (1825)
  • A Manual of Plain Directions for Planting and Cultivating Vineyards and for Making Wine in New South Wales (Sydney 1830)
  • Journal of a Tour through some of the vineyards of Spain and France (Sydney 1833)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jamieson, Nigel (1986), "The Charismatic Renewal of Law in Aotearoa", New Zealand Law Journal, July 1986, pp. 250-255
  2. ^ Omtale av James Busby in the Dictionary of New Zealand Biography
  3. ^ «Page 6 Advertisements Column 1». Daily Southern Cross. 7. desember 1860. s. 6. Besøkt 16. januar 2011. 
  4. ^ NZ History.net.nz, James Busby, http://www.nzhistory.net.nz/people/james-busby