József Mindszenty
| József Mindszenty | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pehm József 29. mars 1892[1][2][3][4]  Csehimindszent[5] | ||
| Død | 6. mai 1975[1][2][3][4] (83 år) Wien[5] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1915–), erkebiskop, katolsk biskop (1944–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Premontrei Rendi Szent Norbert Gimnázium (1903–) | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Gravlagt | Mariazell Basilica (1975–1991) Esztergomkatedralen (1991–) | ||
| Utmerkelser | Æresborger av Budapest (2019)[6] Honorary citizen of Esztergom (2019)[7] | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
József Mindszenty (født József Pehm 29. mars 1892 i Csehimindszent nær Szombathely i Østerrike-Ungarn, død 6. mai 1975 i Wien i Østerrike) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Han var erkebiskop av Esztergom 1945–1974, men det meste av tiden var han forhindret av kommunistene fra å utøve embetet. Han ble kreert til kardinal i 1946 av pave Pius XII. Han var forhindret fra å delta ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, og kunne heller ikke delta under Annet Vatikankonsil.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Pehm, som han het på grunn av tysk slektsbakgrunn på farssiden, ble presteviet i 1915. Det var mange år senere at han skulle endre sitt etternavn - grunnen til at han forandret navn til Mindszenty (etter sin hjemlandsby) i 1941 var å bekjenne seg som ekte ungarer og markere sin avstandtaken fra den aggressive tysknasjonalismen og de nazistiske udåder han var blitt kjent med. Han hadde også sluttet seg til et politisk parti som stod i mot det fascistiske pilkorspartiet.
Prest
[rediger | rediger kilde]I 1917 utgav han sin første bok, Moderskap. Som fersk prest kritiserte han i avisartikler den revolusjonære kursendringen i Ungarn 1918–1919. Han drev også kampanje for det nylig grunnlagte kristelige parti. Dermed ble han den 9. februar 1919 arrestert og holdt fanget i bisperesidensen i Szombathely. Også etter Béla Kuns kommunistiske maktovertakelse den 21. mars forble han fange, og ble løslatt først den 15. mai.[8] Ettersom han ble ilagt offentlig taleforbud, vendte han først tilbake til fødestedet.
Erkebiskop av Veszprém
[rediger | rediger kilde]Han ble etter anbefaling av den pavelige nuntius erkebiskop Angelo Rotta til pave Pius XII utnevnt til biskop av Veszprém den 3. mars 1944. Han ble bispeviet den 25. mars av kardinal Jusztinian Serédi, få dager etter at Tyskland hadde okkupert landet.
Etter at tyskerne hadde innsatt pilkorspartiet som så etablerte et nasjonalsosialistisk diktatur i oktober 1944, ble forholdene enda verre. At Mindszenty protesterte mot regimets krig mot russerne, tilspisset det hele. Nazistene arresterte ham og holdt ham fengslet 1944–1945.[9] Da nazistene overtok hans palass, fant de en masse klær han hadde samlet inn for distribusjon blant de trengende. Nazistene sperret ham inne i Sopron-Kohila-fengselet helt vest i landet. Da russerne fem måneder etter hadde kommet frem til denne delen av Ungarn i mars 1945 og slapp alle de politiske fangene fri, kom også Mindzenty fri (april), og da haiket han tilbake til Veszprem.[10]
Erkebiskop av Esztergóm og den ungarske kirkes primas
[rediger | rediger kilde]Han ble promovert til erkebiskop av Esztergóm og dermed til den ungarske kirkes primas den 2. oktober 1945. I februar 1946 ble han kreert til kardinal, med Santo Stefano al Monte Celio som tittelkirke. Han foretok reiser hvert eneste år bl.a. til USA der han holdt taler som kritiserte det ateistisk kommunistiske regime som etablerte seg i hjemlandet, og fikk en enorm popularitet for sin regimekritikk også på hjemmebane.[trenger referanse]
Arrestasjon og fengselsdom
[rediger | rediger kilde]Kommunistene arresterte ham den 26. desember 1948. Kort før arrestasjonen hadde Mindszenty, som hadde en sterk forutanelse, skrevet et notat der han understreket at han ikke hadde deltatt i noen konspirasjon, og at en eventuell tilståelse fra hans side ville være resultat av tvangsmidler.[11]
Kommunistene gjennomførte en skueprosess med anklager om «høyforræderi», det vil si samarbeid med nazistene under andre verdenskrig, og om «konspirasjon» mot den nye regjeringen, og om andre lovbrudd. I propagandaen presenterte kommunistene også en egen vinkling på det faktum at nazistene hadde arrestert ham i 1944 – alle de klærne som ble funnet i hans palass viste at han var blitt arrestert som krigsprofitør, for hva skulle han ellers med 1 500 stykker undertøy?[trenger referanse] Rettssaken begynte den 3. februar 1949, og endte med dom 8. februar til livsvarig fengsel. Hans «skyldsbekjennelse» som ble fremlagt under rettssaken, antas å ha blitt frembragt av medikamenter og tortur.[11] Han hadde nektet å tillate statlig overtakelse av Ungarns katolske skoler.
Den 12. februar bannlyste pave Pius XII alle katolikker som hadde medvirket til rettssaken og dommen.
Løslatelse, tilflukt i den amerikanske ambassade
[rediger | rediger kilde]Under oppstanden i Ungarn i 1956 ble han løslatt den 30. oktober, og han vendte tilbake til Budapest neste dag. Den 2. november roste han opprørerne, og neste dag holdt han en radiotale til støtte for den antikommunistiske utviklingen.
Men da sovjetiske styrker rykket inn i Ungarn 4. november, tok han på anbefaling av Imre Nagy tilflukt i den amerikanske ambassade, etter at USA hadde gitt ham politisk asyl. Han ble boende i ambassaden fra 1956 til 1971,[9] og nektet i mange år Vatikanets ønske om at han skulle forlate Ungarn. Wiens erkebiskop, kardinal Franz König, besøkte ham regelmessig i ambassaden, etter oppdrag fra paven.
Siste leveår i Wien
[rediger | rediger kilde]Det var ikke før den amerikanske president Richard Nixon oppfordret ham til å reise i 1971 at han dro til Wien, der han tilbragte sine siste leveår. I 1974 frasa han seg sine embeter, og utgav sine memoarer.
Mindszenty døde den 4. mai 1975 i Wien. Først i mai 1991, etter kommunismens fall, ble kisten med hans levninger ført tilbake til Ungarn.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
- Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
- Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
- Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
- Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
- Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
- Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
- Pave Pius XI (1857-1939) *1919
- Kardinal Jusztinián Serédi (1884-1945) *1928
- Kardinal József Mindszenty[12]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gabriel Adriányi: Die Ostpolitik des Vatikans 1958–1978 gegenüber Ungarn. Der Fall Kardinal Mindszenty. Schäfer, Herne 2003, ISBN 3-933337-29-1
- Anne Applebaum: Der Eiserne Vorhang : die Unterdrückung Osteuropas 1944–1956. München : Siedler 2013
- József Közi Horváth: Kardinal Mindszenty. Ein Bekenner und Märtyrer unserer Zeit. Kirche in Not - Ostpriesterhilfe, Königstein a. Taunus 1977
- Tibor Mészáros: Doch die Seinen nahmen ihn nicht auf. Der Sekretär Kardinal Mindszentys erinnert sich. Schäfer, Herne 2002, ISBN 3-933337-28-3
- Sigismund Mihalovicz: Mindszenty, Ungarn, Europa. Ein Zeugenbericht. Badenia, Karlsruhe 1949
- Emilio Vasari: Der verbannte Kardinal. Mindszentys Leben im Exil. Herold, Wien u. a. 1977, ISBN 3-7008-0133-5
- Josef Vecsey (Hrsg.): Kardinal Mindszenty. Beiträge zu seinem siebzigsten Geburtstag. Donau, München 1962
- (Ungenannter Verfasser) Kardinal Mindszenty. Quelle, Feldkirch 1949
- (de) Gabriel Adriányi: «MINDSZENTY, József» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 5, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-043-3, sp. 1552–1556.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jozsef Mindszenty, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jozsef-Mindszenty, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Josef Kardinal Mindszenty, Munzinger IBA 00000001856, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0042589[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mindszenty-jozsef, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Magyar Katolikus Lexikon, lexikon.katolikus.hu, besøkt 13. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiveringsdato 29. mars 2019, arkiv-URL web.archive.org, 168ora.hu[Hentet fra Wikidata]
- ^ mandiner.hu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mindszenty, József Cardinal. Memoirs. pp3-8. 1974. New York: Macmillan Publishing Co., Inc.
- ^ a b Last, Alex (5. september 2012). «Fifteen years holed up in an embassy». BBC. Besøkt 12. mars 2013.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2006. Besøkt 20. august 2011.
- ^ a b Mindszenty, József Cardinal (1974) Memoirs. New York: Macmillan Publishing Co., Inc.
- ^ catholic-hierarchy.org minds, lest 25. oktober 2021