Ivar F. Andresen
| Ivar F. Andresen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. juli 1896[1] Christiania | ||
| Død | 24. nov. 1940[2][1] Stockholm[3] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Søsken | Alf Henry Andresen | ||
| Nasjonalitet | Sverige Norge | ||
| Gravlagt | Askersund kommune[4] | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1932)[5] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Bass | ||
| Aktive år | 1919– | ||
Ivar Frithiof Andresen (1896–1940) var en norsk operasanger (bass). Han er anerkjent som en av de største Wagner-tolkerne i sin generasjon.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Andresen vokste opp på Vindern i Oslo, som nabo og venn av broren til den senere berømte sangerinnen Kirsten Flagstad.[6] Han gikk på flere skoler men avbrøt sin skolegang kort tid før eksamen artium. I Oslo begynte han hos sanglærer Kloed og studerte senere under Halldis Ingebjart. Han dro deretter til Stockholm der han studerte under Gillis Bratt, som den gang var en svært etterspurt pedagog, ved den kongelige operaskolen i Stockholm. Moren ønsket at Andresen skulle bli tenor, men da han studerte under Bratt var det bass-stemmen som fikk utfolde seg. Han studerte også under Siegfried Wagner, sønn av Richard Wagner i Bayreuth.[7][8][9]
23 år gammel i 1919 debuterte Andresen i Stockholm, i rollen Farao i Aida. Han jobbet i Stockholm ved Kungliga Teatern i perioden 1921–1926. Han ble deretter invitert til Dresden, hvor han hadde fast stilling ved Semperoper fra 1926 til 1931, og fortsatte så til Deutsches Opernhaus i Berlin i årene 1931–1935. Etter invitasjon fra Siegfried Wagner gjestet han Festspillene i Bayreuth og Bayreuth Festspielhaus i årene 1927–1936, der han sang under dirigenter som Arturo Toscanini, Richard Strauss og Karl Elmendorff.[10][11]
Da Andresen var i Tyskland på 1930-tallet tok han sterk avstand fra Hitler og nazismen. Så langt det var mulig unngikk han å delta i makthavernes selskapeligheter. Han ble mer eller mindre frosset ut og returnerte til Sverige.[8]
Andresen var den første nordmannen som opptrådte ved Metropolitan Opera i New York, da han den 11. november 1930 hadde rollen som «Daland» i Wagners opera Den flyvende Hollender.[12] Lawrence Gilman, kritiker i The New York Herald Tribune, kunne meddele følgende etter Andresens innsats:
- «An excellent foil was the Daland of Mr. Ivar Andresen, who, as a newcomer to the Metropolitan, brought with him a high reputation as possessor of a beautiful and well used voice».
Senere skulle det bli flere oppsetninger både i New York, ved Metropolitan Opera i New York fra 1930 til 1932, og Philadelphia i Pennsylvania.
Han hadde få konserter i hjemlandet, men i 1932 hadde han rollen som Kong Marke i Tristan og Isolde på Nationalteateret, en oppsetning som også hadde Kirsten Flagstad og Gunnar Graarud på rollelisten.[13] I 1934 opptrådte han i Oslo med Filharmonisk selskaps orkester under Olav Kiellands ledelse, og i Frimurerlogen i Trondheim.[9]
I Norsk musikkhistorie står det skrevet: «Andresen hadde en malmfull basstemme, som er dokumentert på flere plateinnspillinger, og hans sceniske utstråling var stor».[14] Andresens plateinnspillinger var blant annet for Polyphon. I 2006 ble det utgitt en CD med opptak fra et utvalg av Andresens sanger på Preiser Records ved navn: Ivar Andresen sings Wagner.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Anton Olaf Andresen (1863–1926) og Nilsine Trondsen (1870–1959).[15] Faren drev manufaktur i Kristiania.[16] Han var bror av operasangeren Alf Henry Andresen (1891–1963), mens søstera Ingeborg Andresen (1904–92) var mor til Thorvald Stoltenberg.[17]
I 1920 giftet han seg med Greta og fikk sønnen Torolf. Han døde i Stockholm i 1940 og er gravlagt i Askersund i Sverige.[18]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Han er avbildet på Nidars IFA-pastiller med sitatet: «Blandt dens fornemste egenskaper er først og fremst den, at den forebygger tørrhet i hals og svelg. Jeg kan paa det varmeste anbefale denne pastill til sangere, talere, røkere og sportsmenn». Ivar F. Andresen, Dresden N. 5-11-30 (Der «N» står for Neustadt).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13890777b, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ivar_Frithjof_Andresen, besøkt 5. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Holbæk-Hanssen, Hilde (1. mai 2025). «Ivar F. Andresen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. juli 2025.
- ^ «Norsk musikkhistorisk arkiv - Institutt for musikkvitenskap». www.hf.uio.no (på norsk). Besøkt 7. juli 2025.
- ^ a b Eriksen, Kirsten Osmo (24. februar 1996). «Med IFA i lomma». Fremover. s. 15.
- ^ a b Hopstad, Filip (1980). «Glemselens slør over norsk verdenssanger». I kamp med sjebnen – en sangers erfaringer. Trondheim: Rune Forlag. s. 87–90.
- ^ Svendsen, Trond Olav (26. november 2024). «Festspillene i Bayreuth». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. juli 2025.
- ^ «Ivar F. Andresen - Kirsten Flagstad Museum». kirsten-flagstad.no. Besøkt 7. juli 2025.
- ^ Clausen, Otto (1930). «Operasanger Ivar F. Andresen». Norden : tidsskrift for det norske Amerika. 2 (8).
- ^ «Tristan og Isolde». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 7. juli 2025.
- ^ Vollsnes, Arvid O., red. (2000). Norges musikkhistorie. 4. Oslo: Aschehoug. s. 166. ISBN 8203223826.
- ^ Alf Henry Andresen i geni.com.
- ^ Ivar F. Andresen i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Stoltenberg, Thorvald (2001). Det handler om mennesker. Gyldendal. s. 50. ISBN 8205267537. «En av mors brødre ble verdensberømt operasanger. Ivar F. Andresen er udødeliggjort på IFA-pstillesken»
- ^ Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1999. s. 87. ISBN 8257310034.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ivar F. Andresen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ivar F. Andresen på Discogs
- (en) Ivar F. Andresen på MusicBrainz
- (no) Historien om IFA, Nidars hjemmesider Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
