Polyphon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Firmamerke på spiledåseplate
En Polyphon platespilledåse Lietuvos teatro, muzikos ir kino muziejus
Polyphon platespilledåse spiller:
Stille Nacht, Heilige Nacht (Glade Jul).

Polyphon er varemerket for mekaniske instrumenter fra Polyphon-Musikwerke AG. Firmaet ble etablert i 1887 av Gustav Adolph Brachhausen (1860–1943) og Ernst Paul Rießner i Leipzig. De kom da fra konkurrenten Symphonion i samme by der den ene hadde arbeidet som forman, den andre som tekniker.[1] I 1890 stilte de ut en platespilledåse for første gang. I de første fem årene søkte de syv patenter og presenterte et dusin modeller. De fikk en sølvmedalje på verdensutstillingen i Antwerpen 1894. I 1895 ble firmaet omdannet til aksjeselskap.[2] I 1900 hadde firmaet ca. 800 ansatte og en årlig årsproduksjon på 40.000 instrument. Med det var de verdensledende på markedet for platespilledåser.[trenger referanse]

I 1904 gikk Polyphon inn i grammofonplateindustrien og i 1914 ble merket Polydor etablert som paraply for musikkinstrumenter, noter, plater, stiftvalser og grammofonplater (Polyphon produserte også skrivemaskiner og biler).[3]). I 1917 ble Deutsche Grammophon kjøpt og firmaet ble omdannet til Polyphon Werke AG.[4] Etter hvert kom plateselskapet PolyGram å bli skapt av denne konstellasjon.[5]

Det ble laget modeller med fjorten ulike størrelser på plater fra 16,5 cm til 63 cm i diameter, samt i en rekke ulike varianter i form og materiale. Større modeller ble laget kun som myntopererte laget for å leies ut i hoteller, cafeer, jernbanestasjoner osv. Myntopererte instrument ble i katalogene kalt «Automata». Hver modell fikk systematisk et suffiks etter modellnavn som fortalte dets finesser. Automata ble «A». Noen modeller ga også en premie i tillegg til melodien (eller bedre omvendt) i form av sjokolade, sigaretter eller tyggegummi, «C» for «chocolate».[6] Andre modeller kunde være utstyrte med register for klokkespil, og merket «G» (for tyske «Glocken»), register for xylofon, «K» (tysk «Klangplatten»), for å passe i en klokke, «U» (tysk for «Uhr»), kombinasjonsinstrument med både spilledåseplater og fonografruller, «PG» (tysk «Polygraphon») og så videre.[7] Fra 1897 ble innført en automatisk plateskifter, som på en juke-boks, med plass for inntil tolv plater.

Polyphon var kjent for sin kraftfulle lyd og den velorganiserte distribusjonen. I Storbritannia, som importerte en stor del, fikk modellene tilpasset navnene sine: modell nr 1 ble kalt «The Gold Medal», nr40, Paris, 44D Waterloo, nr 52 «The Carmen» og så videre.[8].

I Norge har Polyphon vært til stede siden 1890-tallet. Navnet har lenge blitt brukt som en generisk term for alle merker av platespilledåser. Den er representert på flere museer, blant annet Ringve Musikkmuseum, Norsk Teknisk Museum og Vest-Agder-museet IKS.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bowers 1972:144ff
  2. ^ «Brachhausen & Riessner.». Arkivert fra originalen 13. april 2016. Besøkt 27. september 2016. 
  3. ^ McElhone 2012:58
  4. ^ McElhone 20102:59
  5. ^ Ord-Hume 1995:299
  6. ^ Bowers 1972:144
  7. ^ Ord-Hume 1995:225
  8. ^ McElhone 2012:139-141

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Q. David Bowers: Encyclopedia of Automatic Musical Instruments. Including a Dictionary of Automatic Musical Instrument Terms. Vestal Press, Vestal NY 1972, ISBN 0-911572-08-2.
  • Kevin A. McElhone: The Disc Musical Box. A Compendium of Information about Disc Musikal Boxes and Related Instruments. [The Musical Box Society of Great Britain] 2012, ISBN 978-0-9557869-4-5
  • Arthur W. J. G. Ord-Hume: Musical Box. A history and collector’s guide. Geroge Allen & Unwin. London 1980 ISBN0-04-789007-x

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]