Einar Schibbye
| Einar Schibbye | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. okt. 1900 Christiania (Norge) | ||
| Død | 15. sep. 1959 (58 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, forfatter, programsekretær, programleder | ||
| Far | Einar Schibbye | ||
| Søsken | Arnold Schibbye | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Einar Schibbye (1900–1959) var en norsk kringkastingsmann og kriminalforfatter.
Utga i 1920-årene under pseudonymet Ivan Kanonikoff flere kriminalromaner som parodierte Øvre Richter Frichs bøker om Jonas Fjeld.
Schibbye ble ansatt som programsekretær i NRK i 1933. Historiker Hans Fredrik Dahl omtalte ham som én av institusjonens mest skapende hoder i boka “Dette er London”. NRK i krig 1940–1945 (1978).
Schibbye ble først og fremst kjent som «onkel Einar» i Barnetimen. Historiene om onkel Einar, Oscar og Spisskammeret, eller møtene mellom onkel Einar, Kallemann, Amandus og tante Amalie (de siste figurene var blitt skapt i samarbeid med Sverres Erichsen i Schibbyes NRK-periode i Bergen) ble institusjoner i radioen før den andre verdenskrig.[1]
Schibbyes fantasi tok med barna ut på eventyr med de mest utrolige plot, gjerne med et visst teknologisk preg. Med sin personlige ledelse, faste innslag og tallrike ukonvensjonelle sett å aktivisere lytterne på, gjorde Schibbye barnetimen til en forløper for magasinprogrammene i 1960-årene.[1] I 1938 sto han for aprilspøken Papegøyeutstilling på NRK radio. NRKs reklamefilm Fra mikrofon til høyttaler ble innspilt høsten 1940 etter et manuskript av Schibbye. Erik Lund var regissør/fotograf.[2]
Under den andre verdenskrig ble han medlem av Nasjonal Samling og ble i 1942 utnevnt til direktør for Oslo kommunale kinematografer.
Schibbye ble under landssvikoppgjøret dømt til 3,5 års tvangsarbeid og rettighetstap. Han anket dommen, men dette avviste Høyesteretts kjæremålsutvalg. De fjernet imidlertid et krav om inndragning på 50 000 kr.
Etter krigen var han i flere år ikke ønsket i kringkastingen på grunn av sitt virke under krigen. Ut på 1950-tallet slapp han til med radiohørespill.[3] Han var blant de utelukkede forfatterne etter freden i 1945,[4] Han medvirket også på de populære barneplatene med Doffen (spilt av Einar Sissener), utgitt av Norsk Grammofonkompani A/S.
Bibliografi (i utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1925: Alkoholens melodi. Storforbryderroman (under pseudonymet Ivan Kanonikoff)
- 1927: Paa bunden av Skagerak ( under pseudonymet Ivan Kanonikoff)
- 1949: Hvem kysset Victoria? (kriminalroman)
- 1948: Den siste natt (under pseudonymet Sander Sim)
- 1946: Lugar nr 36 (kriminalroman, under pseudonymet Sander Sim)
- 1938: Onkel Einar og Spisskammeret og Truls (barnebok)
- 1937: Onkel Einar og Oscar i studio (barnebok)
- 1934: Kallemann og Amandus (barnebok)
Krimhørespill
[rediger | rediger kilde]- 1954: Mord for åpen mikrofon (Seks deler)[5]
- 1958: Jeg vil vite hvem jeg er (Seks deler)[6]
- 1959: Rødt mysterium (Seks deler)[6] Første gang sendt på NRK: 1959
Andre hørespill
[rediger | rediger kilde]- 1956: Victoria (av Knut Hamsun. Dramatisert av sønnen Tore Hamsun i samarbeid med Schibbye)[7]
Diskografi (i utvalg) [8]
[rediger | rediger kilde]| Tittel | Forfatter | Utøvere | Innspillingssted og -dato | Platemerke og katalognummer |
|---|---|---|---|---|
| Barnetime. Onkel Einar, Oscar og Truls. Barnetime. I. del Barnetime. Onkel Einar, Oscar og Truls. Barnetime. II. del |
Einar Schibbye | Onkel Einar, Oscar og Truls m/Barnetimens orkester | Oslo september 1937 | Columbia GN 447 |
| Den stumme cellist. I. del Den stumme cellist. II. del |
Einar Schibbye | En samtale mellom Einar Schibbye og Leif Rustad | Oslo september 1937 | Columbia GN 447 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dahl, Hans Fredrik: Hallo Hallo! Kringkastingen i Norge 1920-1940, Oslo 1975, s. 276
- ^ Dahl, Hans Fredrik: Dette er London. NRK i krig 1940-1945, Oslo 1979, s. 289
- ^ BBC London 13. mars 1942.
- ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 47
- ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 84
- ^ a b Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 89
- ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 199
- ^ Vanberg, Vidar: Norsk grammofonplatehistorie III: Columbias plateutgivelser, Norsk musikksamling Universitetet i Oslo, 1984