Isleworth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Isleworth
Isleworth
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Hounslow
Admin. grevskap: Stor-London
Seremon. grevskap: Stor-London
Status Sted i Ytre London
Postkode: TW7

Isleworth (uttales som eye-zul-worth, ikke som eye-l-worth) er et velstående forstadsområde i Hounslow i London. Det ligger ved Themsen, nær stedet hvor både Crane og Duke of Northumberland's River renner inn i Themsen. Den sørlige delen av området er kjent som Old Isleworth, mens den nordlige delen som grenser til Osterley kalles Spring Grove.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utgravninger rundt den østlige enden av Syon Park har avdekket som fra romersk-britonsk bosetning. Stedsnavnet Gislheresuuyrth, i den angelsaksiske betydningen «innhegning til [en mann ved navn] Gīslhere», er først referert til fast bosetning i et angelsaksisk charter for året 695.[1] Den normanniske undersøkelsen i Domesday Book av 1086 forteller at under styret til kong Edvard Bekjenneren (1042–1066) tilhørte landgodset til jarl Algar (angelsaksisk staving er antagelig Ælfgār) og en moderne vei utenfor South St bærer i dag hans navn.[2]

Isleworth var et godt kultivert bosetning med landbruk og handel, mer verdifull enn mange av dets naboer, og strakte seg fra Middlesex ved bredden av elven Themsen i vest til sentrum av Hounslow, inkludert landeiendommen til det senere klosteret Hounslow Priory, og så langt unna som grensene til Southall (i sognet Hayes den gang) ved den normanniske erobringen i 1066. Domesday Book nedtegnet Gistelesworde, slik det ble stavet, med 55 ploughlands (middelalderlatin: carrūcāta; målenhet),[3] 118 husholdninger og inntekter på 72 pund i året til dets føydale herrer.[4][5] Etter den normanniske erobringen var det en rekke normanniske baroner tilhørende familien St Valeri som holdt landgodset Isleworth, men det er ingen indikasjoner på at de noen gang bodde der. En av de senere baronene ga flere inntekter og privilegier fra godset til St Giles-hospitalet i London. Han ga også kirken og kallsretten til klosteret St Valeri som sto ved munningen av elven Somme i Picardie i dagens Frankrike.[2]

Henrik III beslagla godset og andre av familiens eiendommer. Det ble gitt til hans bror Richard av Cornwall, som bygde en ny herregård. Denne ble brent ned av en mobb fra London i 1264.

I 1431 ble det bygget et kloster der Syon Park nå ligger, og Henrik V gav nonner fra birgittinerordenen eiendom på Themsens bredder ved Isleworth. De bygde sitt første hus der i 1415. Det meste av klosteret ble revet i 1539, under Henrik VIII. Eiendommen ble så gitt til Edward Seymour, 1. hertug av Somerset. Han bygde Syon House i 1548.

Under slaget ved Brentford i november 1642 okkuperte rojalistene huset. Oliver Cromwell bodde der i 1647. Mellom 1766 og 1773 ble Syon Park ombygget og en hage ble anlagt av Adambrødrene og Capability Brown. Det er fortsatt hertugen av Northumberlands hjem.

Sognekirken All Saints er fra 1300-tallet. Mot slutten av 1600-tallet trengte den omfattende reparasjon, og Christopher Wren ble bedt om å lage en plan. Hans prosjekt ble først ansett for å være for dyrt, men i 1705 døde sir Orlando Gee og etterlot seg 500 pund til kirken. Sammen med innsamlede midler kunne man gjennomføre planen med visse modifikasjoner, og den stod ferdig i 1706. I 1943 ble kirken sterkt skadet av brann. To skolegutter hadde tent på, og noen dager senere satte de også fyr på Holy Trinity Church i Hounslow. Den nåværende kirken stod ferdig i 1970, men tårnet er det opprinnelige fra 1300-tallet.

Mot slutten av 1700-tallet ble det anlagt frukthager i store deler av Isleworth. Disse ble erstattet av markedshager i 1800-tallet. I 1862 utvidet Francis Pears sin såpeindustri og kjøpte eiendom ved London Road for å bygge en ny fabrikk. I 1880-årene åpnet han en ny og større fabrikk på den andre siden av veien, og det ble der produsert såpe inntil 1962.

Ved Lower Square finner man bygninger fra 1700- og 1800-tallet side om side med bygninger fra fornyelsen i 1980-årene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thames Landscape Strategy: The Arcadian River Thames between Hampton and Kew Arkivert 24. juli 2008 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b Bate, G.E.; Hist.S.F.R.(1948): And So Make a City Here, Thomasons Hounslow, s. 68
  3. ^ Oppslagsord «carucate, n.» i: Oxford English Dictionary, Oxford University Press, 1888.
  4. ^ Domesday map
  5. ^ Mills, A.D. (1996): Dictionary of English Place-Names, Oxford University Press, Oxford. ISBN 0-19-283131-3, s. 188

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]