MAC-adresse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

MAC-adresse (engelsk: Media Access Control address) er en fysisk adresse for utstyr som kan kobles til et nettverk. Fysisk utstyr som datamaskiner, skrivere, nettverkskort, rutere, switcher, nyere mobiltelefoner, og enheter som kommuniserer ved hjelp av nettverk som Ethernet (IEEE 802.3), Token Ring (IEEE 802.5) eller en annen IEEE 802 nettverksstandard, har en MAC-adresse.

MAC-adressen kalles også Ethernet-adresse, maskinvareadresse, adapter-adresse eller fysisk adresse. Det tilsvarende uttrykket for trådløst nettverksutstyr er BSSID, og er funksjonelt ekvivalent.

MAC-adressen består av seks oktetter og er med andre ord på 48 bit. De tre første oktettene identifiserer produsenten av utstyret, de tre neste er produsentens egen unike identifikasjon av enheten.

MAC-adressen skrives vanligvis i heksadesimalt format som seks grupper av tall og med to sifre i hver gruppe.[1] Gruppene er gjerne atskilt med kolon eller bindestrek, som for eksempel 00:20:18:61:f1:8a eller 00-20-18-61-f1-8a. I eksempelet er produsentkoden 00-20-18, noe som er koden til CIS Technology Inc. Denne delen av MAC-adressen omtales også som OUI (Organizationally Unique Identifier) og administreres av IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers, Incorporated).

På noe utstyr kan man selv tildele en MAC-adresse. En slik adresse skal etter konvensjonen sette den andre minst signifikante biten i den første oktetten (f.eks. 0000 0110).

Enkelte operativsystemer av nyere dato tilbyr også mulighet for MAC addresse randomisering, for økt anonymitet. Det er vanlig praksis å generere IPv6 addresser hvor den minst signifikante delen er basert på MAC addressen. Dette kan være et problem hvis MAC-addressen er unik, siden den vil være synlig for andre på internett.

MAC-adresser brukes til å identifisere nettverksutstyr, og dette kan utnyttes slik at en spesiell MAC-adresse alltid skal tildeles en gitt IP-adresse. MAC-adressen kan også benyttes som identifikator for adgangskontroll til nettverk, slik at kun utstyr med gitte MAC-adresser får tilgang til et nettverk eller en tjeneste.

På link-laget foregår all addressering med fysiske addresser, man må derfor oversette en nettverks-addresse (IP addresse) til en fysisk (MAC addresse). Address Resolution Protocol (ARP) brukes av blant annet nettverks-svitsjer til å oversette mellom kjente IP-adresser til MAC-adresser, mens Reverse Address Resolution Protocol (RARP) gjør det samme bare motsatt vei. Dette er en form for mellomlagring av addresse-informasjon som skal bidra til raskere addresse-oppslag.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Doherty, Jim; Anderson, Neil og Maggiora, Paul Della (2008). Cisco Networking Simplified. Cisco Press. s. 13-16. ISBN 9781587056017.