Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk
Org.form		Stiftelse
Org.nummer		959432538
Stiftet		25. september 1953
Land		Norge
Hovedkontor		Kjeller
Virkeområde		Norge
Antall ansatte		720 (2023)
Undergrupper		IFE Venture AS
Nettsted		ife.no
Institutt for energiteknikk 59°58′27″N 11°03′05″Ø

Haldenreaktoren var et forskningsverktøy for blant annet utvikling av kjernekraftsikkerhet.

IFE har en egen avdeling for Visualiseringsteknologi. Denne teknologien brukes blant annet til design og evaluering av kontrollrom i kjernekraftverk, olje/gass og romfart.

Institutt for energiteknikk (IFE) ble etablert i 1948 som Institutt for atomenergi (IFA), og fikk i 1980 dagens navn.

IFE har sitt hovedkontor på Kjeller og en nesten like stor avdeling i Halden i Østfold. Instituttet har ca. 600 ansatte fra 38 land, i Halden og på Kjeller. Instituttets administrerende direktør er Nils Morten Huseby.

IFE driver blant annet forskning på følgende områder: fornybar energi-, miljøteknologi og fysikk (Kjeller), nukleærteknologi (Kjeller) og petroleumsteknologi (Kjeller). I Halden er virksomheten spesialisert innen digitalisering. IFE forsker på komplekse og samfunnskritiske områder knyttet til digitale systemer, med spesiell vekt på digital transformasjon av organisasjoner. Satsingsområder er anvendt data science, anvendt nukleærvitenskap, kontrollrom og interaksjonsdesign, menneske og automasjon, menneskesentrert digitalisering, risiko, sikkerhet og sikring samt virtuell og utvidet virkelighet. IFE har sammen med partnere startet AI-klyngen og startet i 2020 det første årlige konferanseplattformen AI+, som også har en akademisk gren som heter ICAPAI Arkivert 19. april 2021 hos Wayback Machine.. Haldenmiljøet er helt ledende i Norge på anvendt kunstig intelligens. En annen stor satsing er Min digitale by (My digital city) som handler om fundamentale endringer i måten vi jobber og lever på, hvordan offentlige tjenester tilbys og utføres, samt hvordan sosiale medier påvirker vår atferd og kommunikasjon med andre.

IFE er vertsorganisasjon for det internasjonale Haldenprosjektet, med deltakere fra 19 medlemsland.

IFE har drevet to forskningsreaktorer. Det ble i juni 2018 besluttet at forskningsreaktoren i Halden måtte legges ned etter 60 år. IFEs styre vedtok 25. april 2019 at også Jeep II-reaktoren på Kjeller stenges ut fra en helhetsvurdering av tekniske og økonomiske forhold. JEEP II-reaktoren på Kjeller hadde vært i drift siden 1967 og blitt brukt til banebrytende grunnforsking i fblitt brukt av forskere nasjonalt og internasjonalt innen fysikk, materialer, kreftmedisin og fornybar energi, samt atomnedrustning, mens Haldenreaktoren brukes til forskning på materialteknologi og kjernebrenselsikkerhet. Dermed er begge de norske atomreaktorene stengt. Norge går inn i en ny tid med nedbygging av det nasjonale atomprogrammet som startet i 1948. Staten etablerte Norsk nukleær dekommisjonering (NND) i 2018 som et forvaltningsorgan som på sikt skal overta ansvaret for samtlige nukleære anlegg og nedbyggingen.

Historikk

I de første årene etter krigen satset Norge sterkt på atomforskning. Gunnar Randers startet den norske atomforskningen ved Forsvarets forskningsinstitutt allerede i 1946 sammen med Odd Dahl. Det skjedde med Stortingets godkjennelse. Flere forskere ønsket ikke at atomforskningen skulle foregå i militær regi. Forsvarsministeren, Jens Chr. Hauge, støttet likevel prosjektet og sørget for tilstrekkelig finansiell støtte.

Institutt for atomenergi (IFA) ble i 1948 etablert som en sivil avlegger fra Forsvarets forskningsinstitutt med Gunnar Randers som direktør frem til 1970. I perioden 1947-51 fikk denne forskningen mer offentlig støtte enn all annen naturvitenskapelig forskning. Norges første atomreaktor (JEEP) stod klar på Kjeller i 1951. På det tidspunktet var det bare stormaktene USA, England, Frankrike, Sovjet og Canada som hadde atomreaktorer.

I 1970 ble over 1000 tønner radioaktivt avfall gravd ned på jordet ved siden av reaktorhallen. Disse ble gravd opp igjen i 2001 etter påtrykk fra miljøbevegelsen. Tønnene ble så fraktet til langtidslagring i avfallsdeponiet i Himdalen i Aurskog-Høland.

På 1980-tallet gjennomgikk IFE en omstilling med ny programprofil. Bevilgningene fra staten gikk ned, mens egen omsetning økte med inntekter fra oppdragsforskning og kommersialisering. Petroleumsforskning, fornybar energi, kontrollromsteknologi og menneske-maskin-kommuniksjon var blant noen av områdene som vokste i denne perioden.

Fra 1990-tallet fikk IFE en ledende posisjon innenfor norsk energi- og miljøforskning, med fokus på områdene hydrogenlagring, miljøteknologi, solenergi og fornybare energisystemer.

I tilknytning til reaktoren på Kjeller ble spillvannet tidligere sluppet ut i Nitelva. På begynnelsen av 2000-tallet ble det hevdet i den lokale pressen at dette førte til økte krefttilfeller, men så langt har det ikke blitt påvist en sammenheng mellom utslipp og antall krefttilfeller.

I 2006 måtte reaktoren JEEP-II stenges ned noen uker på grunn av en radioaktiv lekkasje inne i reaktorhallen. Driftsforstyrrelsen ble utredet og det ble konkludert med at den sannsynligvis skyldtes en lekkasje i rekombineringskretsen i eller nær en pumpe. Utslippet av radioaktivitet i denne forbindelse var svært lave. Det ble ikke målt utslipp med høyere verdier enn det som følger av normal drift.

IFE har på 2000-tallet satset tungt på solcelleforskning. Det nye solbygget på Kjeller, som sto ferdig i april 2009, har kostet rundt 50 millioner kroner, og er dermed en av de største investeringene IFE har gjort gjennom tidene. Ytterligere millioner kroner har blitt investert i avansert utstyr, med bidrag fra Forskningsrådet og industripartnere. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME), som senteret heter, skal jobbe med blant annet fremstilling og karakterisering av krystallinsk silisium, det viktigste materialet for fremstilling av solceller.

Kritikk om oppbevaring av atomavfall

I august 2019 publiserte Aftenposten en artikkel om Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets kritikk om oppbevaringen av brukte uranbrenselsstaver i Jeep-1-stavbrønnen hos Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller.

De 3,1 tonnene med uranbrenselsstaver ble opprinnelig lagret i stårlrør, som nå er delvis rustet i stykker. På 1980-tallet ble stavene satt i rustfrie beholdere, som nå er eneste barriere mot vanneksponering. Bygningen som omslutter Jeep-1-stavbrønnen, har ifølge DSA ikke tilstrekkelige sikkerhetsbufre for å forebygge uhell og hindre utslipp av stråling til næromgivelsene.

I mars 2016 ba DSA om detaljerte katastrofeanalyser om strålefaren for naboer og ansatte ved brann eller eksplosjon ved et gammelt lager for uranbrensel. Men de har per dags dato ikke mottat analysen, og kritiserer IFE for å ikke ta dette alvorlig.

Frederic Hauge i miljøstiftelsen Bellona kritiserer også atomlagringen på Kjeller. Høsten 2018 ble IFE anmeldt til politiet, både av Bellona og Aurskog-Høland kommune, for ulovlig lagring av åtte tønner med flytende, syreholdig atomavfall i deponiet i Himdalen.

IFE vedgår at forholdene ikke er optimale, men mener uttalelsen fra DSA er overdrevet.

Forskningsjuks

I 2019 varslet en ansatt om at det var manipulert med forskningsresultater ved atomreaktoren i Halden. En granskning viste at varsleren hadde rett, og at minst fire store atomkraftkonsern hadde mottatt forskningsdata fra IFE som var manipulert.

IFE-direktør Nils Morten Huseby uttalte at granskningen hadde avdekket alvorlige forhold med risiko for sikkerhetsmessige og økonomiske konsekvenser. IFE hadde derfor besluttet å anmelde forholdet til Økokrim.

I den ferdige granskingsrapporten slo IFE fast at det foregikk omfattende forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden.

Se også

• Atomreaktor
• Norsk nukleær dekommisjonering

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted for IFE
• The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Arkivert 7. september 2019 hos Wayback Machine.
• Om nukleære anlegg i Norge. regjeringen.no