Ingunn Marie Eriksen

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingunn Marie Eriksen
Født4. desember 1978
BeskjeftigelseForsker
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorsk

Ingunn Marie Eriksen (født 4. desember 1978) er en norsk ungdomsforsker. Hun er forsker 1 ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet – storbyuniversitetet.[1]

Eriksens forskning har særlig beskjeftiget seg med ungdoms jevnalderrelasjoner, psykisk helse og livsvilkår, skolemiljø og mobbing, samt betydningen av etnisitet, kjønn og sosio-økonomisk bakgrunn for unge menneskers livsvilkår.

Utdanning og yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Eriksen har hovedfag i engelsk litteratur og en doktorgrad i kulturstudier - begge fra Universitetet i Oslo (UiO). I doktoravhandlingen Young Norwegians. Belonging and becoming in a multiethnic high school fra 2013, undersøkte hun hvordan etnisk opphav påvirker unges personlige utvikling og følelse av tilhørighet.[2]

Eriksen har tidligere arbeidet som forskningsassistent og ph.d.-stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO. I 2013 ble hun ansatt som forsker II ved daværende Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, nå Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Forskningsprosjekter[rediger | rediger kilde]

Eriksen har ledet og deltatt i en rekke forskningsprosjekter.

Per juli 2020 leder Eriksen følgende forskningsprosjekter:[1]

  • Ungdom i endring. Dette er en kvalitativ, longitudinell datainnsamling som følger 81 ungdommer fra fire ulike oppvekststeder gjennom ungdomstida. Overordnet legger datamaterialet til rette for å utdype og kontekstualisere Ungdata-undersøkelsen, og å undersøke hvordan sosial ulikhet utspiller seg i ungdomstida gjennom ulike analytiske inngangsvinkler. Den første intervjurunden er intervjuer med 13-åringer høsten 2018. Ungdommene følges deretter opp med individuelle intervjuer annethvert år fram til de er 19 år, høsten 2024, og halvparten av ungdommene ble intervjuet under korona-nedstengingen våren 2020. Ungdommenes foreldre intervjues også.[3]
  • Foreldres betydning for ungdoms fritidsaktiviteter. Hva betyr ulikhet i familieressurser eller foreldreengasjement for de muligheter barn har til å delta på fritidsaktiviteter? Analysen baseres på intervjuer med ungdommer og deres foreldre som deltar i undersøkelsen Ungdom i endring (se under).[4]
  • Stress og press blant unge i dag. Målet med dette prosjektet er å få dypere innsikt i hvordan og hvorfor ungdom opplever press og stress. Hvilke sammenhenger er det mellom skolestress, kroppsbilde, bruk av sosiale medier, og psykisk helse? Hvilken betydning har kjønn? Her benyttes innsamlede data fra ungdata-undersøkelsene, samt kvalitative intervjuer med grupper og enkeltindivider.[5]
  • Ung i Distrikts-Norge. Dette prosjektet undersøker hvordan ungdomslivet fortoner seg i de minst sentrale områdene i Norge. Er det forskjell på å være ung i Distrikts-Norge sammenliknet med andre steder? Og hva består i så fall disse forskjellene av? Prosjektet vil ta i bruk data fra spørreundersøkelsen Ungdata og kvalitative intervjudata med ungdom som deltar i undersøkelsen Ungdom i endring (se under).[6]

Eriksen deltar også i følgende forskningsprosjekter:

  • Literacies for helse og livsmestring i skolen. Dette forskningsprosjektet har som målsetning å både utvikle og prøve ut en ny didaktisk tilnærming til hvordan lærere kan undervise i det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring» i grunnskolen.[7]
  • Evaluering av ordning med fylkesvise mobbeombud. NOVA evaluerer ordningen med mobbeombud i perioden 2018–2020, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Hensikten er å undersøke i hvilken grad ordningen sikrer barn og unges likeverdighet i retten til å oppleve et miljø i skole og barnehage som beskrevet, og hvorvidt organiseringen av ordningen med mobbeombud synes hensiktsmessig.[8]
  • Elevenes psykososiale miljø. En studie av det psykososiale miljøet til elever i grunnskolen. Prosjektet var bestilt av Utdanningsdirektoratet og ble utført i samarbeid med NOVA og Arbeidsforskningsinstituttet. Studien var todelt; den første delen besto i å undersøke hvordan fire skolemiljøprogrammer (Olweus, Zero, PALS og Respekt) brukes i skolen, mens del to besto i å kartlegge eventuelle utfordringer og virksomme strategier forbundet med skolenes arbeid for å skape et godt psykososialt miljø. Resultatene ble publisert i flere artikler, samt i rapportene "Felles fokus - en studie av skolemiljøprogrammer i norsk skole"[9] og "Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø – gode strategier, harde nøtter og blinde flekker"[10]. Sistnevnte dannet grunnlaget for fagboken "Elevenes psykososiale miljø - Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet" [11]. Studien ble utført av Eriksen og Selma Therese Lyng fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). De to var også ledere av prosjektet, i samarbeid med Anders Bakken fra NOVA.[12][13]

Forskningsnettverk[rediger | rediger kilde]

Eriksen er dessuten leder av flere forskningsnettverk. Per juli 2020 er disse:

  • Nordic Network for Qualitative Longitudinal Youth Research – Nord-Lys. Nettverket er åpnet for ungdomsforskere fra alle de nordiske landene - men har et særlig fokus på forskning med longitudinelle kvalitative studier. Formålet med nettverket er å øke forskningssamarbeidet på tvers av de nordiske landene, samt å utarbeide felles metodikk og retningslinjer - for slik å muliggjøre sammenligning av resultater landene imellom.[14] Nettverket ledes av Eriksen og den finske ungdomsforskeren Sinikka Aapola-Kari.
  • Skandinavisk mobbeforskningsnettverk. Nettverket ledes av Eriksen og Selma Therese Lyng fra AFI.

Vitenskapelige publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Et utvalg av Eriksens vitenskapelige publikasjoner:

  • Eriksen, Ingunn Marie; Seland, Idunn (2020). Conceptualizing Well-being in Youth: The Potential of Youth Clubs. Young: Nordic Journal of Youth Research.[15]
  • Eriksen, Ingunn Marie (2020). Class, parenting and academic stress in Norway: middle-class youth on parental pressure and mental health. Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education.[16]
  • Eriksen, Ingunn Marie (2019). Tough femininities: ethnic minority girls’ aggressive school opposition. British Journal of Sociology of Education.[17]
  • Eriksen, Ingunn Marie; Huang, Lihong (2019). Discrepancies in school staff’s awareness of bullying: A Nordic comparison. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE). Vol. 3.[18]
  • Sletten, Mira Aaboen; Eriksen, Ingunn Marie; Pedersen, Eirin; Seland, Idunn (2019). Grenser for skolens ansvar? Skolelederes perspektiv på mandat i det frafallsforebyggende arbeidet. Nordisk Administrativt Tidsskrift. Vol. 96.[19]
  • Pedersen, Willy; Eriksen, Ingunn Marie (2019). Hva de snakker om når de snakker om stress. Norsk sosiologisk tidsskrift. Vol. 3.[20]
  • Bakken, Anders; Sletten, Mira Aaboen; Eriksen, Ingunn Marie (2018). Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress. Tidsskrift for ungdomsforskning.[21]
  • Eriksen, Ingunn Marie; Lyng, Selma Therese (2018). Elevenes psykososiale miljø: Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet. ISBN 9788245021912. 139 s. Fagbokforlaget.[11]
  • Eriksen, Ingunn Marie (2018). The power of the word: students’ and school staff’s use of the established bullying definition. Educational Research.[22]
  • Eriksen, Ingunn Marie; Lyng, Selma Therese (2018). Relational aggression among boys: blind spots and hidden dramas. Gender and Education. Vol. 30.[23]
  • Hegna, Kristinn; Eriksen, Ingunn Marie; Sletten, Mira Åboen; Strandbu, Åse; Ødegård, Guro (2017). Ungdom og psykisk helse - endringer og kontekstuelle forklaringer. Bunting, Mette; Moshuus, Geir (Red.). Skolesamfunnet. Kompetansekrav og ungdomsfellesskap. Kapittel 4. s. 75-94. Cappelen Damm Akademisk.[24]
  • Eriksen, Ingunn Marie (2017). De andres skole: Gruppedannelse og utenforskap i den flerkulturelle skolen. ISBN 9788205498358. 160 s. Gyldendal Akademisk.[25]
  • Eriksen, Ingunn Marie (2014). Tøffe krav og tøffe jenter: Kjønn og etnisitet i videregående skole. Nielsen, Harriet Bjerrum (Red.). Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Kapittel. s. 152-167. Universitetsforlaget.[26]
  • Eriksen, Ingunn Marie (2007). Mannlig kjærlighet i endring: Intime mannlige vennskap i amerikansk litteratur. Tidsskrift for kjønnsforskning.[27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Ingunn Marie Eriksen». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 2. juli 2020. 
  2. ^ Eriksen, Ingunn Marie (2013). «Young Norwegians. Belonging and becoming in a multiethnic high school» (engelsk). Besøkt 2. juli 2020. 
  3. ^ «Ungdom i endring». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 6. juli 2020. 
  4. ^ «Foreldres betydning for ungdoms fritidsaktiviteter». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 2. juli 2020. 
  5. ^ «Stress og press blant unge i dag». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 2. juli 2020. 
  6. ^ «Ung i Distrikts-Norge». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 2. juli 2020. 
  7. ^ «Literacies for helse og livsmestring i skolen». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 2. juli 2020. 
  8. ^ «Evaluering av ordning med fylkesvise mobbeombud». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 6. juli 2020. 
  9. ^ «Skolemiljøprogrammer – effekter og praksis». www.udir.no. Besøkt 14. juli 2020. 
  10. ^ «Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø – gode strategier, harde nøtter og blinde flekker». www.udir.no. Besøkt 14. juli 2020. 
  11. ^ a b «Elevenes psykososiale miljø (Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet) | Ingunn Marie Eriksen mfl.». Fagbokforlaget.no. Besøkt 2. juli 2020. 
  12. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Vær obs på disse formene for mobbing». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 14. juli 2020. 
  13. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Den skjulte mobbingen skolene ikke ser». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 14. juli 2020. 
  14. ^ «Nordic Network for Qualitative Longitudinal Youth Research – Nord-Lys - Finnish Youth Research Society». www.youthresearch.fi. Besøkt 14. juli 2020. 
  15. ^ Eriksen, Ingunn Marie; Seland, Idunn. (12. juli 2020). «Conceptualizing Well-being in Youth: The Potential of Youth Clubs». Young: Nordic Journal of Youth Research. 
  16. ^ Eriksen, Ingunn Marie (4. februar 2020). «Class, parenting and academic stress in Norway: middle-class youth on parental pressure and mental health». Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education. 0. 0: 1–13. ISSN 0159-6306. doi:10.1080/01596306.2020.1716690. Besøkt 2. juli 2020. 
  17. ^ Eriksen, Ingunn Marie (17. november 2019). «Tough femininities: ethnic minority girls’ aggressive school opposition». British Journal of Sociology of Education. 8. 40: 1090–1104. ISSN 0142-5692. doi:10.1080/01425692.2019.1646113. Besøkt 2. juli 2020. 
  18. ^ Eriksen, Ingunn Marie; Huang, Lihong (24. juni 2019). «Discrepancies in school staff’s awareness of bullying:». Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE). 1 (engelsk). 3: 51–68. ISSN 2535-4051. doi:10.7577/njcie.3332. Besøkt 2. juli 2020. 
  19. ^ Sletten, Mira Aaboen; Eriksen, Ingunn Marie; Pedersen, Eirin; Seland, Idunn (2019). «Grenser for skolens ansvar? Skolelederes perspektiv på mandat i det frafallsforebyggende arbeidet». 0029-1285. ISSN 0029-1285. Arkivert fra originalen 2. juli 2020. Besøkt 2. juli 2020. 
  20. ^ Pedersen, Willy; Eriksen, Ingunn Marie (2019). «Hva de snakker om når de snakker om stress». Norsk sosiologisk tidsskrift. 02 (norsk). 3: 101–118. ISSN 2535-2512. doi:10.18261/issn.2535-2512-2019-02-01. Besøkt 2. juli 2020. 
  21. ^ Bakken, Anders; Sletten, Mira Aaboen; Eriksen, Ingunn Marie (2018). «Generasjon prestasjon?». Tidsskrift for ungdomsforskning. 2. 18: 45–75. ISSN 1894-1036. Besøkt 2. juli 2020. 
  22. ^ Eriksen, Ingunn Marie (3. april 2018). «The power of the word: students’ and school staff’s use of the established bullying definition». Educational Research. 2. 60: 157–170. ISSN 0013-1881. doi:10.1080/00131881.2018.1454263. Besøkt 2. juli 2020. 
  23. ^ Eriksen, Ingunn Marie; Lyng, Selma Therese (3. august 2016). «Relational aggression among boys: blind spots and hidden dramas». Gender and Education (engelsk). Besøkt 2. juli 2020. 
  24. ^ Sentrum, Cappelendamm | Postadresse: Postboks 1900; informasjonskapsler, 0055 Oslo | Besøksadresse: Akersgata 47/49 | Telefon sentralbord: 21 61 65 00 © Cappelen Damm AS | Rettigheter og lover | Personvern og (2017). «Skolesamfunnet». Cappelendamm (norsk). Besøkt 2. juli 2020. 
  25. ^ «De andres skole». www.gyldendal.no. Arkivert fra originalen 2. juli 2020. Besøkt 2. juli 2020. 
  26. ^ «Forskjeller i klassen». www.universitetsforlaget.no. Besøkt 2. juli 2020. 
  27. ^ «Åpent nummer». Kilden. Besøkt 2. juli 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ingunn_Marie_Eriksen&oldid=23623097»