Inger Ottesdotter Rømer
| Inger Ottesdotter Rømer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1475 | ||
| Død | 1555[1] | ||
| Ektefelle | Nils Henriksson (Gyldenløve) (1494–)[2] | ||
| Far | Otte Matsson Rømer[3] | ||
| Mor | Inger Lydersdatter Struds[3] | ||
| Barn | Lucie Nilsdatter Gyldenløve Ingeborg Nielsdatter Gyldenløve[3] Margrethe Nielsdatter Gyldenløve[3] Anne Nielsdatter Gyldenløve Eline Nielsdatter Gyldenløve | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Inger Ottesdotter Rømer (ca. 1475–1555), også kalt fru Inger til Austrått og Ingerd Ottesdatter, var adelskvinne, godseier og lensstyrer, mest kjent som eier av Austråttborgen ved Trondheimsfjorden, og fra Ibsens skuespill Fru Inger til Østeraad fra 1857.
Liv
[rediger | rediger kilde]
Ingerd Ottesdotter Rømer var datter av Otte Matsson Rømer og Ingeborg Lydersdatter. Hun giftet seg senest i 1494 med riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (ca. 1458–1523). Fru Ingerd spiller ingen offentlig rolle mens ektemannen lever, og er ikke nevnt i brev eller diplomer. Ekteskapet mellom Niels og Ingerd innebar også løsningen på en arvestrid om Austrått mellom to familiegrener, ettersom Niels var sønn av den tidligere eieren Henrik Jensson.
Kort tid etter Niels' død framtrer enkefruen både som aktiv godseier og politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop Olav Engelbrektsson. Erkebiskopen hadde plyndret Austrått tre ganger, og medvirket til at to av Ingerds svigersønner ble drept. På den annen side var heller ikke fru Ingerd noen helgen; hun opptrådte aggressivt i flere tvilsomme arve-rettssaker. Bjørkvik skriver at «ho var godsrik og hadde sans for økonomi og godsdrift, men kunne nytte ufine middel for å nå sine mål»; han nevner tre større rettssaker som hun tapte.
Enkefru Inger overførte i 1552 Austråttgodset til datteren Lucie Nilsdatter og svigersønnen Jens Tillufssøn Bjelke. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. De ligger begravet under gulvet i Ørland kirke. Jens døde i 1559, og sønnen Åge Bjelke (1552–1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var Henrik Nielsson, morfaren Niels' sønn fra et tidligere ekteskap.
Etterkommere
[rediger | rediger kilde]Ingerd og Niels hadde fem døtre, som alle ble gift med dansk-norske adelsmenn
- Margrete (ca. 1495–1550), gift med Vincens Lunge, og deretter med Jens Splid
- Eline (død 1532), gift med Niels Lykke
- Anna (død 1557), gift med Erik Ugerup
- Ingeborg (ca. 1507–1597), gift med Peder Hanssøn Litle
- Lucie (død 1555), gift med Jens Tillufssøn Bjelke
Fru Ingerd i kunsten
[rediger | rediger kilde]- Henrik Ibsens skuespill Fru Inger til Østeraad ble urfremført i 1855, utgitt i 1857 og i revidert utgave i 1874. Stykket ble filmatisert av Sverre Udnæs i 1975: Fru Inger til Østråt, med Ingerid Vardund i tittelrollen.
- Fru Ingerd opptrer også i Edvard Hoem og Henning Sommerros slottsopera Lucie, som årlig fremføres på Steinvikholmen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00500431, oppført som Ingerd Ottesdottir Römer[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Genealogics[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Halvard Bjørkvik. «Ingerd Ottesdatter» I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg.; bd 5. 2002
- Terje Bratberg. «Austråtts eiere fra vikingtiden til 1719» I: Årbok for Fosen, 1994
- Halvdan Koht. «Ingerd Ottesdatter» I: Norsk biografisk leksikon; 1. utg.; bd 6. 1934
- Ludvig Daae. «Fru Inger Ottesdatter og hendes Døtre» I: Historisk tidsskrift; bd 3. 1874