Inger Waage
| Inger Waage | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. feb. 1923[1] Stavanger | ||
| Død | 16. des. 1995[1] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthåndverker, keramiker | ||
| Utdannelse | Statens Håndverks- og Kunstindustriskole | ||
| Far | John Nielsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Inger Waage (født 5. februar 1923 i Stavanger, død 16. desember 1995 i Stavanger) var en norsk kunsthåndverker som spesialiserte seg på keramikk.
Waage ble født i Bergelandsgaten i Stavanger i 1923, og vokste opp i Løkkeveien i eiendommen hvor hennes far John Nielsen drev møbelverksted og –forretning. Hun døde i Stavanger i 1995, 72 år gammel. Hun utdannet seg til keramiker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1943-1946. Noen år drev hun keramikkverksted på Løkkeveien, og i 1953 begynte hun som brukskunstner ved Stavangerflint i Hillevåg. Stavangerflint hadde startet produksjonen i 1949, og det var direktør Trygve Brekke sitt ønske at bedriften i tillegg til produksjon av bruksprodukter i fajanse/flint, også skulle ha et sortiment av kunstprodukter.
Inger Waages håndmalte produkter fra 1950-tallet vant stor popularitet, særlig i utlandet. Det meste av hennes produksjon ble eksportert. I 1961 lagde BBC en 20 minutter lang film om henne og bedriften. Den ble vist i Storbritannia og en rekke andre land i Europa. Hun arbeidet ved Stavangerflint og Figgjo Fajanse – Stavangerflint gjennom det meste av tre tiår, fram til 1979, da bedriften i Hillevåg ble lagt ned.
Waage hadde en meget stor produksjon, og hennes produkter regnes i dag som de kanskje mest kreative og særpregede som ble lagd i Europa på 1950- og 1960-tallet. I antikvitets- og samlerkretser, regnes hun med i gruppen av tidens fremste designere fra denne perioden. I tillegg til pynteting, laget hun suvenirartikler, anledningsartikler, barneserviser og dekor til en lang rekke bruksserviser. Blant de mest kjente av disse er det ildfaste Flamingoserviset Bambus. Det er utstilt på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i den nymonterte samlingen som markerte 100-årsjubileet for unionsoppløsningen i 2005. Hennes ry og anerkjennelse i utlandet kan beskrives med boken Ceramics of the 1950s av Graham McLaren, utgitt i 2003. I første kapittel beskriver han utviklingen i britisk keramikk og påpeker at den hentet mye inspirasjon fra Skandinavia og Italia. For å illustrere dette poenget starter boken med et stort fargebilde av et arbeid av Inger Waage.
Utstillinger[rediger | rediger kilde]
- Permanente
- Norsk Folkemuseum på Bygdøy, i Oslo
- Kunstindustrimuseet i Oslo
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gjerde, Jan (2008): Håndmalt – inger. Inger Waage 1923 -1995. Med sammendrag på engelsk. Stavanger. ISBN 978-82-997803-0-8
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Inger Waage, (05.februar 1923 - 16.desember 1995).», besøkt 9. april 2023[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Inger Waage nettside Arkivert 14. juli 2007 hos Wayback Machine.
- Stavangerflints nettside Arkivert 29. september 2008 hos Wayback Machine.