Digital kompetanse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laptop0956.jpg

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.

Bakgrunn for begrepet digital kompetanse[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for begrepet digital kompetanse var at ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning)[1] utarbeidet et problemnotat i 2003 på oppdrag fra UFD (Utdanning og Forskningsdepartementet).[2] Notatet tok for seg IKT som den 4. basisferdighet og begrepet ”digital kompetanse”. Med IKT menes informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IKT og digital kompetanse var i 2004 – 2008 bærebjelken i Regjeringens satsing på IKT i utdanningssystemet.[3]

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har lansert et femårig program: Program for digital kompetanse 2004-2008. Programmet er sektorovergripende og rettes mot hele utdanningssektoren – dvs. grunnskole og videregående opplæring, høyere utdanning og voksnes læring. Program for digital kompetanse fokuserer på hvordan IKT påvirker utdanningens kvalitet, motivasjon for læring, læringsformer og læringsutbyttet. Programmet skal derfor rette oppmerksomheten mot utviklingen av verktøy som over tid kan måle og analysere kvantitative og kvalitative utviklingstrekk når det gjelder IKT og læring. Programmets visjon ”Digital kompetanse for alle”, skal gjøre digital kompetanse til alles eiendom. Visjonen favner bredt. Det er derfor viktig å se programmets tiltak i sammenheng med satsinger på andre områder.

Den digitale kompetansepyramiden[rediger | rediger kilde]

Det er gjort flere forsøk på å definere begrepet digital kompetanse. Digital kompetanse blir nå definert bredt for å vise til at det handler om mer enn grunnleggende ferdigheter og teknisk kompetanse. Barn og unge trenger å tilegne seg digital kompetansen for å navigere trygt og konstruktivt i en digital hverdag. Det er foreløpig usikkert hva som vil bli det endelige innholdet i begrepet digital kompetanse. Mulighetene ved å bruke internett endrer seg stadig. Dette stiller hele tiden krav om at man må fornye innholdet i definisjonen. Rolf K. Baltzersen (2009) deler begrepet digital kompetanse inn i seks komponenter og gir følgende definisjon av begrepet digital kompetanse:

Den digitale kompetansepyramiden. Hentet fra Baltzersen 2007:14

Den digitalt kompetente skole[rediger | rediger kilde]

OLPC Nigeria-Galadima primary school-06-2007.jpg

Samtidig som kravene til elevene øker innen digitale verktøy, økes også kravene til kompetanse hos lærerne. Et faremoment er at lærerens eventuelle mangel på digital kompetanse fører til vegring i forhold til å la elevene benytte seg av disse digitale verktøyene. Dagens barndom er preget av all den nye teknologien og det må sees på som positivt. De har en enorm tilgang på informasjon og det blir nå viktig å utnytte de enorme resurser som ligger foran oss. Vi må gripe den nye barnekulturen og vinkle den til nye måter å tilegne seg kunnskap på. Voksne og barn bør få utforske og lære sammen, og vi må styrke elevenes digitale kompetanse til å klare seg alene i den digitale verden. Digital kompetanse er en viktig basisferdighet som er kommet for å bli. Ifølge forsker Rune Krumsvik er digital kompetanse en verktøykompetanse i den forstand at en må ha grunnleggende digitale ferdigheter for å kunne henge med både i skolen og i samfunnet i dag. Den nye generasjonen som vokser opp i dag kan kalles nettgenerasjonen. For nettgenerasjonen er digital kompetanse en viktig inngangsport for å lære seg fag. Den digitale teksten kan redigeres og inkludere hyperlinker, videoer og bilder for å visualisere tankemønster (Krumsvik 2007). IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) er noe som kan gjøre læring mer spennende. Hverdagen er spekket med digitale verktøy. De fleste familier har et utall av digitale komponenter hjemme, som for eksempel mobiltelefoner, film -opptakere og datamaskiner. Elevene har ofte stiftet bekjentskap med digitale verktøy før de begynner på skolen, og vil ha dette med seg gjennom hele livet. Fra de var ganske små har de fått prøve seg på den digitale verden.

Ola Erstad skriver at kompetanse er situasjonsbetinget og det kan variere om kompetansen blir sett på som akseptabel eller ikke. Kompetansen er heller ikke forankret i bestemte roller, funksjoner eller profesjoner, men forholder seg mer til identitet og hele mennesket (Erstad 2005:125).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Baltzersen, Rolf K (2007). IKT – mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9). Rapport (lesedato 270807)
  • Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (red.) LA STÅ! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag.
  • Erstad, Ola (2005). Digital kompetanse i skolen. 2. utg. 2010. Oslo: Universitetsforlaget
  • Krumsvik, Rune J (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo Universitetsforlaget
  • Tyner, K. (1998): Literacy in a digital world: teaching and learning in the age of information. New Jersey: Lawrence Erlbaum.
  • Østerud, Svein (red.). Enter, Veien mot en IKT didaktikk. Oslo: Gyldendal akademiske forlag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]