Ilson de Jesus Montanari
| Ilson de Jesus Montanari | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juli 1959 (64 år)Sertãozinho | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1989–), diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Brasil | ||
Ilson de Jesus Montanari (født 18. juli 1959 i Sertãozinho i delstaten São Paulo i Brasil) er en brasiliansk katolsk geistlig og kurieerkebiskop i Vatikanet som er visecamerlengo i Den hellige romerske kirke, og ved det stedfortreder for camerlengoen, kardinal Kevin Farell.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ilson de Jesus Montanari studerte opprinnelig jus og økonomi ved Universidade de Ribeirão Preto. Fra 1985 til 1988 studerte han filosofi ved Pontificio Collegio Pio Brasiliano i Roma og teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet for erkebispedømmet Ribeirão Preto den 18. august 1989 av dets erkebiskop, Arnaldo Ribeiro.
Etter pastoralt arbeid i hjembyen Sertãozinho, underviste han ved forskningssenteret til erkebispedømmet Ribeirão Preto og fra 1990 til 1994 ved bispedømmeseminaret til erkebispedømmet Uberaba. Han var kansellist fra 1993 til 2002, senere pastoral koordinator for bispedømmet Ribeirão Preto og generalvikar.
Etter å ha fullført doktorgradsstudier i dogmatikk ved Gregoriana, ble kalt av pave Benedikt XVI i 2008. til arbeide i Bispekongregasjonen.
Kurieerkebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 12. oktober 2013 utnevnte pave Frans ham til titulærerkebiskop av Caput Cilla og utnevnte ham til sekretær for Bispekongregasjonen. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen av Ribeirão Preto, Moacir Silva, den 7. november 2013. Medkonsekratorer var erkebiskopen av São Paulo, kardinal Odilo Pedro Scherer, og erkebiskopen av Belo Horizonte, Walmor Oliveira de Azevedo.
Den 28. januar 2014 utnevnte pave Frans ham også til sekretær for Kardinalkollegiet.[1] Erkebiskop Montanari fikk dermed ansvaret for den organisatoriske forberedelsen og gjennomføringen av kardinalmøter, de såkalte konsistoriene. Stillingen innebærer også at han er sekretær for pavevalg.[2] Den 1. mai 2020 utnevnte pave Frans ham også til visecamerlengo i Den hellige romerske kirke.[3]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Kardinal Paolo Bertoli (1908-2001) *1952
- Kardinal Carlo Furno (1921-2015) *1973
- Biskop José Nelson Westrupp, S.C.I. (1939- ) *1991
- Erkebiskop Moacir Silva (1954- ) *2004
- Erkebiskop Ilson de Jesus Montanari (1959- ) *2013[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ernennungsmeldung in: Presseamt des Heiligen Stuhls, Tägliches Bulletin 28. januar 2014
- ^ Neuer Sekretär des Kardinalskollegiums, Radio Vatikan, 28. Januar 2014
- ^ «Nomina del Vice Camerlengo di Santa Romana Chiesa». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 1. mai 2020. Besøkt 1. mai 2020.
- ^ www.catholic-hierarchy.org montnr, lest 7. januar 2024