Hughes Hercules H-4

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hughes Hercules H-4

Hughes H-4 Hercules (også kjent som Spruce Goose, registrering NX37602) er en prototype flybåt, konstruert og bygget av Hughes Aircraft Company. Den var ment for transatlantisk transport under andre verdenskrig, men ble ikke ferdig i tide for å brukes under krigen. Flyet gjerde bare en kort tur 2. november 1947, og prosjektet kom ikke lenger enn med det ene eksemplar som ble bygget. Det ble bygget i tre på grunn av restriksjoner under krigen og bruk av aluminium ville føre til vektproblemer. Det fikk kallenavnet Spruce Goose (Grangåsa) av kritikerne, selv om den var for det meste laget av bjerk.[1][2] Hercules er den største flybåt som noensinne bygget, med det største vingespenn som noe fly har fløyet.[3] Det Scaled Composites Stratolaunch har et større vingespenn, men det gjennomgår for tiden testing på bakken og det har enda ikke fløyet. H-4 er fortsatt i god stand og utstilt i Evergreen Aviation & Space Museum i McMinnville, Oregon, USA.[4]

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

Sammenlign H-4 og en Douglas DC-3.

I 1942 trengte Det amerikanske krigsdepartement å transportere krigsmateriell og personell til Storbritannia. Alliert skipsfart i Atlanterhavet led tunge tap på grunn av tyske ubåter. Derfor var det stort behov for et fly som kunne krysse Atlanterhavet med stor last. Krigens prioriteringer gjorde at fly ikke kunne bygges av strategisk materialer (F eks., aluminum).[5]

Idéen til flyet kom fra Henry J. Kaiser, en ledende entreprenør og kjent for bygging av Libertyskip. Han allierte seg med flykonstruktøren Howard Hughes for å skape det som skulle bli det største fly noensinne bygget på den tiden. Det ble konstruert for å frakte 150 000 pund, 750 fullt utstyrte tropper, eller to 30-tonns M4 Sherman tanks.[6] Den opprinnelige benevnelsen var HK-1 reflekterte Hughes og Kaisers samarbeid.

HK-1 kontrakten ble undertegnet i 1942 [7] og omfattet tre fly som skulle bygges innen to år.[8] Syv forslag ble vurdert, inklusive et med to skrog og et med skrog med fire, seks eller åtte motorer.[9] Det siste forslag som ble valgt var en kjempe, det største noensinne bygget.[10] Kaiser annonserte the most monumental program in the history of aviation.

Det skulle bygges for det meste i tre for å spare på metall (høyde og sideror ble dekket med stoff. [11]), og den fikk kallenavnet Spruce Goose (et navn Hughes mislikte) eller Flying Lumberyard.[12] Mens Kaiser hadde idéen til konseptet, hadde han liten bakgrunn innen feltet og hadde mistro til Hughes og hans konstruktør, Glenn Odekirk. Utviklingen dro ut, noe som frustrerte Kaiser, som la skylden delvis på restriksjoner med anskaffelse av strategiske materialer som aluminum, og delvis på Hughes' som insistere på «perfeksjon».[13] Byggingen av den første HK-1 begynte 16 måneder etter mottatt kontrakt. Kaiser trakk seg da fra prosjektet.[12][14]

Hercules H-4's skrog, sett bakover

Hughes fortsatte prosjektet på egen hånd under betegnelsen H-4 Hercules. Hughes sin konstruksjon var opprinnelig benevnt HFB-1 som reflekterte Hughes Flying Boat, First Design[11] og undertegnet en ny kontrakt med regjeringen, men da med bygging av bare et eksemplar. Arbeidet fortsatte langsomt og H-4 ble ikke ferdig før godt etter slutten på krigen. Den ble bygget av Hughes Aircraft CompanyHughes airport , beliggende i dagens Playa Vista, Los Angeles, California ved bruk av finér og resin, den såkalte Duramoldprosessen.[11] Denne prosessen blander laminert finér og resin til et lett, men sterkt byggemateriale som kunne formes, en form for kompositteknologi. Huges Aircraft Company brukte denne for den laminerte trekonstruksjon. Den ble betraktet som en teknologisk tour de force.[15] Den spesielle finér kom fra Roddis Manufacturing i Marshfield, Wisconsin. Hamilton Roddis hadde et lag med unge kvinner som glattet ut den (vanligvis tynne) sterke bjerkefinér før den ble sent til California.[16]

Et transportfirma med erfaring i å flytte hus transporterte flyet i gatene til Pier E i Long Beach, California. De flyttet det i tre store deler, skroget, hver vinge og en fjerde, mindre, med halen. Etter at Hughes Aircraft hadde fullført montasjen, bygde de en hangar rundt flybåten med en rampe for sjøsetting av H-4 i havnen.[1]

Howard Hughes ble bedt om å prøvefly før en Senatskommite tok over i 1947, før regjeringen hadde bevilget midler. Under en Senatshøring 6. august 1947 (den første av en serie høringer), sa Hughes [17]

The Hercules was a monumental undertaking. It is the largest aircraft ever built. It is over five stories tall with a wingspan longer than a football field. That's more than a city block. Now, I put the sweat of my life into this thing. I have my reputation all rolled up in it and I have stated several times that if it's a failure, I'll probably leave this country and never come back. And I mean it.

Senatshøringene er nå offentlige.

Alt i alt, utviklingskostnadene for flyet nådde 23 million dollar.[18] Dette beløpet tilsvarer 283 millionen i 2016.[19]

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

Cockpit i H-4, 2010

Hughes returnerte til California under en pause i Senatshøringene for å kjøre en taxetest med H-4.[11] Den 2. november 1947 begynte taxetestene med Hughes ved kontrollen. Hans besetning omfattet Dave Grant som kopilot, to flymaskinister, Don Smith og Joe Petrali, 16 mekanikere, og to andre besetning. H-4 hadde også syv inviterte gjester fra pressekorpset, og ytterligere syv fra industrien. Tretti-seks personer var ombord.[20]

Fire reportere forlot for å skrive sine historier etter de første to taxrunder, mens resten av pressekorpset ble ombord til dagens siste runde.[21]. Etter å ha fått fart ut Kanalen mot Cabrillo Beach kom Hercules i luften, forble der 70 fot over vannflaten i med en fart på 135 mph i om lag 1,6 km.[22] I denne høyden merket H-1 bakkeeffekten.[23] Denne korte flytur viste tvilerne at Hughes' mesterstykke var flydyktig og ingen sløsing med offentlige midler.[24] Likevel fløy aldri Spruce Goose igjen. Flyets fulle kapasitet ble aldri testet. En heltids arbeidsstyrke på 300 arbeidere, alle sverget i hemmelighet på å vedlikeholde flyet i en klima-kontrollert hangar. Selskapet reduserte styrken til 50 mann i 1962 og så forlot de den etter Hughes' død i 1976.[25]

Disputt og utstilling[rediger | rediger kilde]

Hercules i Evergreen Aviation Museum. A Douglas DC-3 er blitt parkert under vingen for å vise størrelsen på H-4.
Hughes H-4 Hercules at Evergreen Aviation & Space Museum

Eierskapet til H-4 har vært gjenstand for disputt med den amerikanske regjering som hadde kontrakt på byggingen av flyet. Midt på 1970-tallet ble en avtale oppnådd hvor Smithsonian Institution’s National Air and Space Museum skulle overta Hughes H-1 Racer og en del av H-4s vinge. Summa Corporation ville betale 700 000 dollar og få eierskapet av H-4. Den amerikanske regjering ville avstå alle rettigheter og flyet vill bli beskyttet «from commercial exploitation».[26]

For over two years the General Services Administration has been negotiating with Summa Corporation (formerly the Hughes Tool Co.) concerning the disposition of the experimental wooden cargo plane known as the "HK-1" that was constructed by Howard Hughes' company in the 1940's under a Government contract. The "HK-1" is of historic interest, but it is an enormous aircraft presenting major housing and maintenance problems. Within the last few months the Smithsonian has been drawn into these negotiations because of the National Air and Space Museum's interest in the "HK-1" and in another aircraft owned by Summa called the "Hughes Racer." GSA, Summa, and SI are now exploring the feasibility of an arrangement whereby GSA will transfer its rights to the "HK-1" to the Smithsonian, and the Smithsonian will exchange the "HK-1" with Summa in return for a model of the "HK-1" suitable for museum display, the "Hughes Racer," and $600,000. Such an arrangement will also settle any dispute between GSA and Summa regarding existing ownership rights in the "HK-1 and will protect the "HK-1" from commercial exploitation[trenger referanse]
The National Air and Space Museum acquires the Hughes Flying Boat, HK-1, "Spruce Goose," from the U.S. General Services Administration. The museum decided to retain a 51-foot wing section and return the rest of the craft to the builder, the Hughes Tool Company (now the Summa Corporation). The Summa Corporation donated $700,000 and the historic Hughes Racer (in which Howard Hughes established world records in 1935 dome adjacent to the Queen Mary exhibit in Long Beach, California. In 1988, The Walt Disney Company acquired both attractions and the associated real estate. Disney informed the Aero Club of Southern California that it no longer wished to display the Hercules after its highly ambitious Port Disney was scrapped. After a long search for a suitable host, the Aero Club of Southern California arranged for the Hughes flying boat to be given to Evergreen Aviation Museum in exchange for payments and a percentage of the museum's profits[27] Flyet ble transportert med lekter, tog og lastebil til sitt nåværende hjem i McMinnville, Oregon (Om lag 60 km sydvest for Portland, Oregon),hvir det ble satt sammen av entreprenøren Cargo Company og står nå utstilt. Flyet kom til McMinnville 27. februsr 1993, etter en 138 dagers 1 055 km tur fra Long Beach. Kuppelen brukes nå av Carnival Cruise Line som dets Long Beach terminal.

På midten av 1990-tallet ble de tidligere hangarene til Hughes Aircraft på Hughes Airport i California, inklusive den som huset Hercules, omdannet til filmstudio. Scener fra filmer som Titanic, What Women Want og End of Days ble filmet i den 29 000 m2 store hangaren hvor Howard Hughes bygde flybåten. Hangaren vil bli bevart som et bygg som kan føres opp i Det nasjonale register over historiske bygninger i det som i dag er industri og boligområder i Playa Vista i Los Angeles.[28]

Western Museum of Flight i Torrance, California har en stor samling av bilder og tegninger fra byggingen av Hercules.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

En sammenligning av fire av de støre: kaki (Hughes H-4 Hercules, 1947), lys grønn (An-225, første flyvning i 1988), og lys rosa (Airbus A380-800, første flyvning i 2005)
  • Besetning = tre
  • Vingespenn = 97,54 m
  • Lengde = 66,65 m
  • Høyde = 24,18 m)
  • Skrogets høyde = 9,1 m
  • Vekt, tom =113 399 kg
  • Vekt, lastet =180 000 kg
  • Motorer = 8 x Pratt & Whitney R-4360 Wasp Major 3 000 Hk
  • Propeller = fire-bladet Hamilton Standard, 5,23 m diameter
  • Marsjfart = 407,98 km/h
  • Rekkevidde =4 800 km
  • Marsjhøyde = 6 370 m

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Parker, Dana T. Building Victory: Aircraft Manufacturing in the Los Angeles Area in World War II, pp. 49–58, Cypress, CA, 2013. ISBN 978-0-9897906-0-4.
  2. ^ "Hughes HK-1 (H-4) 'Spruce Goose'." The Aviation Zone. Retrieved October 6, 2010.
  3. ^ Spruce Goose Evergreen Aviation Museum. Retrieved December 14, 2011.
  4. ^ Parker, Dana T. Building Victory: Aircraft Manufacturing in the Los Angeles Area in World War II, p. 55, Cypress, CA, 2013. ISBN 978-0-9897906-0-4.
  5. ^ Parker, Dana T. Building Victory: Aircraft Manufacturing in the Los Angeles Area in World War II, pp. 49, 51, Cypress, CA, 2013. ISBN 978-0-9897906-0-4.
  6. ^ «H-4 Hercules Flying Boat». Boeing. 2. november 1947. Besøkt 24. juni 2014. 
  7. ^ McDonald 1981, p. 45.
  8. ^ Odekirk 1982, p. 1V.
  9. ^ McDonald 1981, pp. 41–44.
  10. ^ McDonald 1981, p. 40.
  11. ^ a b c d Winchester 2005, p. 113.
  12. ^ a b McDonald 1981, pp. 58–59.
  13. ^ McDonald 1981, p. 56.
  14. ^ Herman, Arthur. Freedom's Forge: How American Business Produced Victory in World War II, pp. 277–81, Random House, New York, NY. ISBN 978-1-4000-6964-4.
  15. ^ Odekirk 1982, p. II Odekirk 1982, p. II.
  16. ^ Marshfield women recall building engineering marvels of the skies Arkivert 17. desember 2014 hos Wayback Machine., Marshfield News Herald.
  17. ^ The Great Aviator: Howard Hughes, His Life, Loves & Films — A Documentary. Los Angeles:Delta Entertainment Corporation, 2004.
  18. ^ «This Day in History: November 2». A&E Television Networks, LLC. Besøkt 14. februar 2017. 
  19. ^ «CPI Inflation Calculator». Bureau of Labor Statistics, United States Government. Besøkt 14. februar 2017. 
  20. ^ McDonald 1981, pp. 78–79.
  21. ^ McDonald 1981, pp. 85–87.
  22. ^ Francillon 1990, pp. 100, 102.
  23. ^ "Wing In Ground effect aerodynamics." Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. se-technology.com. Retrieved: October 6, 2010.
  24. ^ "Howard Hughes & The Spruce Goose." Life, October 27, 2009. Retrieved: August 28, 2011.
  25. ^ Dean, Paul. "The Man Who Keeps The Spruce Goose." Los Angeles Times, April 21, 1983, p. J1.
  26. ^ PROCEEDINGS OF THE ANNUAL MEETING OF THE BOARD OF REGENTS, SMITHSONIAN INSTITUTION, Smithsonian Institution, January 24, 1975, s. 91 
  27. ^ «Evergreen Aviation & Space Museum's future in doubt as creditors claim Spruce Goose, other planes». OregonLive.com. Besøkt 24. juni 2014. 
  28. ^ Freeman, Paul. "Hughes Airport." Abandoned & Little-Known Airfields: California, Western Los Angeles area, October 10, 2012.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Francillon, René J. McDonnell Douglas Aircraft since 1920: Volume II. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 1990. ISBN 1-55750-550-0.
  • McDonald, John J. Howard Hughes and the Spruce Goose. Blue Ridge Summit, Pennsylvania: Tab Books Inc., 1981. ISBN 0-8306-2320-5.
  • Odekirk, Glenn E. Spruce Goose (Title inside cover: HK-1 Hercules: A Pictorial History of the Fantastic Hughes Flying Boat). Long Beach, California: Glenn E. Odekirk and Frank Alcantr, Inc., 1982. No ISBN.
  • Parker, Dana T. Building Victory: Aircraft Manufacturing in the Los Angeles Area in World War II, Cypress, CA, 2013. ISBN 978-0-9897906-0-4.
  • Winchester, Jim. "Hughes H-4 'Spruce Goose'." Concept Aircraft: Prototypes, X-Planes and Experimental Aircraft. Kent, UK: Grange Books plc., 2005. ISBN 978-1-59223-480-6.
  • David, Peter. The Rocketeer: The Official Movie Adaptation. Burbank, California: W D Publications Inc., 1991. ISBN 1-56115-190-4.
  • Schwartz, Milton L.The Spruce Goose Commemorative Pictorial. Oakland, California: The Wrather Corporation by Mike Roberts Color Productions, 1983.
  • Yenne, Bill. Seaplanes & Flying Boats: A Timeless Collection from Aviation's Golden Age. New York: BCL Press, 2003. ISBN 1-932302-03-4.
  • "Look Inside The World's Largest Plane" - Popular Science, September 1945
  • "World's Largest Airplane Takes To The Road" - Popular Science, August 1946
  • "200 tons and it flies!" - ''Popular Mechanics'', January 1948

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Hughes H-4 Hercules – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons