Evergreen Aviation & Space Museum
| Evergreen Aviation & Space Museum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Plassering | McMinnville | ||
| Etablert | 1991 | ||
| Åpnet | 1991 | ||
 Evergreen Aviation & Space Museum 45°12′13″N 123°08′35″V | |||
| Nettsted | http://evergreenmuseum.org | ||
Evergreen Aviation & Space Museum er et luftfartsmuseum som viser en rekke militære og sivile fly og romskip, spesielt, Hughes Hercules H-4 «Spruce Goose». Museet ligger i McMinnville, Oregon, tvers over gaten fra det tidligere hovedkvarteret til Evergreen International Aviation, Oregon Route 18 skiller museet fra selskapets tidligere administrasjonsbygg og McMinnville Municipal Airport (KMMV). Et IMAX teater som åpnet i 2007, og en annen utstillingshall med fokus på Titan II ICBM - og romteknologi ble åpnet i 2008.
Historie[rediger | rediger kilde]
Museet ble først unnfanget av kaptein Michael King-Smith, sønn av Evergreen Internasjonal Aviations grunnlegger, Delford Smith. Museet begynte med en liten samling av veteranfly i en hangar på hovedflyplassen og ble kalt Evergreen Museum. I mars 1990 kunngjorde The Walt Disney Company, som hadde leieavtalen for «Queen Mary», en annen attraksjon der og Hughes Hercules H-4 at det var planer om å stenge utstillingen av Spruce Goose i Long Beach. Flyklubben i det sydlige California ble varslet, og de begynte straks å lete etter en ny plass for Spruce Goose. I 1992 vant Evergreen Museum anbudet med et forslag om å bygge et museum rundt flyet og ville ha det som en sentral utstilling.[1]
Demontering av flyet begynte i august 1992. Flyet ble demontert og fraktet med båt opp Stillehavet, Columbia River, og Willamette River til Dayton hvor det ble overført til lastebiler og kjørt til Evergreen International Aviation. Det kom dit i februar 1993.[2]
I løpet de neste åtte årene gjennomgikk flyet en omfattende restaurering. Frivillige fjernet all malingen, byttet ut slitte deler og malte hele flyet, blant mange andre oppgaver.[3]
I september 2000 var den viktigste flysamlingen komplett. Skroget og vingene og halen ble fraktet over motorveien og inn i det nye museumsbygget som fortsatt var under bygging. I de neste år brukte mannskap tid på å montere vingene og halen til skroget. Disse ble fullført i tide til museets åpning 6. juni 2001. Kontrolloverflater (flaps, balanseror, sideror og høyderor) ble montert senere. Den siste biten ble satt på plass 7. desember 2001.
Navnet på museet har utviklet seg: Først var det kjent som Evergreen Museum, men det ble endret i 1994 til Evergreen AirVenture Museum. I 1997 ble anlegget omdøpt til Chaptain Michael King-Smith Evergreen Aviation Pedagogical Centre til minne om kaptein Smith som døde under en bilulykke i mars 1995.
Arbeidet startet for å få på plass en museumsbygning i september 2006, identisk med luftfartsmuseet. Den var ferdig i mai 2008 og hadde sin åpning 6. juni 2008, nøyaktig sju år etter at luftfartsmuseet ble åpnet.[4] I 2009 ble museet en samarbeidspartner med Smithsonian Institutions fellesprogram.[5]
En viktig del av muséet er de mange frivillige som arbeider der. Mange er tidligere flygere som fløy flyene som i står på utstilling. Deres detaljerte beskrivelser og kommentarer om det virkelige liv, bidrar til å bringe flyene tilbake til livet.[6] Museet tilbyr også en rekke filmpresentasjoner på utvikling og bruk av fly, sammen med «hands-on» demonstrasjoner viser det de ulike prinsipper ved flyvning.[7] En F-15 Eagle er montert på et fundament foran EIA-hovedkvarteret over motorveien fra muséet og en bronsestatue som står på veien mellom luftfarts-og romfartsmuseet er til minnet om kaptein Michael K. Smith.[8]
Per juni 2008 var to utstillingssentra åpne for publikum: Den primære bygningen er luftfartssenteret med Spruce Goose som et midtpunkt. Space flight center har en Titan II rakett som sitt midtpunkt sammen med en SR-71 Blackbird.[9] Titan II står oppreist og strekker seg to etasjer over gulvet i en silo. Utstillingen omfatter et restaurert rakett kontrollrom, innredet med møbler og utstyr donert fra Vandenberg Air Force Base. Flysimulatorer for landing av romfergen, så vel som en Gemini kapsel som utfører en månelanding av Lunar Excursion Modul, ser besøkende interaktivt. Forsøk på å skaffe en pensjonert romferge var mislykket.[10] En mindre bygning har en syv-etasjes IMAXkino. Et radiokontollert flyfelt ligger bak luftfartssentereti nærheten av en gruppe sovjetisk bygde pansrede kjøretøyer, inkludert to T-34/85s, en T-55 og to pansrede personellkjøretøy.
Tidlig i 2016 annonserte Michael King-Smith Foundation at de ville gå til skifteretten og erklære seg konkurs. Ifølge rapporter ble campus kjøpt opp av Steve Down for 10,9 millioner dollar i juli 2016.[11]
Wings & Waves Waterpark[rediger | rediger kilde]
Evergreen Wings & Waves Waterpark ble åpnet 6. juni 2011.[12] Den 6 600 m² store vannparken er Oregons største, har 10 lysbildefremvisere og et 91 703 gallon bølgebasseng for å sette pedagogiske fokus på Evergreen Museum Campus med sin «Live Needs Water» interaktive utstilling i H2O Children's Science Center.[13] De fire store lysbildelrogrammer begynner inne i en gammel Boeing 747–100 som står på toppen av taket, 62 fot over bakken.
Fremtidige planer for Evergreen Aviation and Space Museum inkluderer et hotell med 84 rom og restaurant.[14]
Utstilte objekter[rediger | rediger kilde]
- Boeing B-17G Flying Fortress AAF Ser. Nr. 44-83785
- Curtiss P-40 Warhawk
- de Havilland D. H.-100 Vampire Mk.52
- Douglas A-1 Skyraider
- Douglas A-4 Skyhawk
- Douglas C-47
- Douglas DC-3EN
- Foton-6 Romkapsel
- Ubemannet versjon av Vostok-romskipet (russisk romkapsel)
- Grumman F6F-3N Hellcat BuNo 41476 (dette flyet er ikke lenger på museet, og det er i dag en del av Collings Foundation)
- Grumman TF-9J Cougar
- Hughes H-4 Hercules
- Dette er den berømte Grangåsa, en flybåt med det største vingespenn på et fly som noensinne er bygget.
- Lockheed P-38 Lightning
- En av de få gjenværende flygedyktige P38, dette flyet ble kjøpt av Collins Foundation og står i museet i påvente å plasseres i Collins utstilling av fly fra andre verdenskrig.
- North American Sabreliner
- Donert til museet i januar 2013, Rockwell Collins' 1964 Sabreliner Modell 50 (halenr. N50CR), kjøpt opp av selskapet i 1976, ble brukt i mange store fly-test prosjekter som bidro til å forme moderne kommersielle og militære luftfart. Flyet ble fløyet rundt 8 000 timer med mer enn 5 000 landinger.[15]
- Lockheed SR-71A Blackbird
- Denne Blackbird var et av tre som var nytt og brukt av NASA og USAF i 1995. Dets siste flytur var 1. februar 1996.[16]
- Martin Titan II SLV Space Launch Vehicle
- Denne bestemte rakett er den siste av 14 Titan II som ble valgt ut til å brukes for vitenskap, vær og militære satellitter. Dette var bare en av de 14 som ikke ble skutt opp. Det har også æren av å være den siste Titan-II ICBM som ble bygget. Serienummer 66-4319 eller B-108, den siste av 108 Titan-II ICBM bygget. Utstillingen omfatter Titan II launch control center utstyr som brukes i California for skyte opp Titan II.
- Titan IV. En av bare to gjenværende Titan IV-raketter som eksisterer på utendørs utstilling på museet. Utstillingen omfatter viktige stadier for Titan IVB K-40 og noen deler av rakettmotorer.[17]
- McDonnell Douglas F-15A Eagle
- McDonnell Douglas F-4 Phantom II
- Mercery Romkapsel
- Messerschmitt Bf 109G-10/U-4 610937
- Dette er et av svært få Bf-109 som er i stand til å fly i sin nåværende tilstand.
- Messerschmitt 262 (Reproduksjon av Legenden Flyers)
- Mikojan I Guryevich MiG-17A «Fresco» (ekte russisk versjon)
- MiG-21 Mikojan I Guryevich MiG-21MF «Fishbed-J»
- Mikojan Guryevich MiG-29 «Fulcrum»
- NASA X-38 V-131R
- Supermarine Spitfire Mk. XVI
Også utstilt er mange forskjellige flymotorer.
Utstillingen inneholder også mange helikoptre, og reflekterer Evergreen Aviations opprinnelige helikopterflåte.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Nese, cockpit, og fire styrbord motorer av Spruce Goose -
B-17G-95DL 44-83785 -
En SR-71 Blackbird under vingen av Spruce Goose
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Saarinen, Yvette. «Evergreen Wins Bid for Flying Boat». Arkivert fra originalen 5. oktober 2011.å
- ^ Pointer, Starla. «The Journey to Oregon». Arkivert fra originalen 5. oktober 2011.
- ^ Dana Tims. «Honoring the historic Spruce Goose flight at Oregon museum».
- ^ Tertin, Ben. «Museum Launch a Soaring Success». Arkivert fra originalen 5. oktober 2011.
- ^ Philip Jaeger. «New Member Program». Evergreen Aviation and Space Museum. Besøkt 15. juli 2011.
- ^ «Yamhill Valley Visitors Association: Evergreen Aviation and Space Museum».
- ^ «Evergreen Aviation & Space Museum: Teacher Resources». Arkivert fra originalen 5. september 2015. Besøkt 21. oktober 2017.
- ^ «Evergreen Aviation & Space Museum: Captain Michael King Smith». Arkivert fra originalen 5. september 2015. Besøkt 21. oktober 2017.
- ^ Traver, Sheldon. «Evergreen Aviation Museum welcomes Titan II exhibit». Arkivert fra originalen 5. september 2008. Besøkt 20. september 2009.
- ^ Siemers, Erik. «Evergreen Loses Bid For Space Shuttle».
- ^ Staub, Colin (September 8, 2016). «Space museum, waterpark sold for 10,9 million dollar». Pamplin Media Group].
- ^ Pointer, Starla. «Counting Down To Splashdown».
- ^ News-Register Staff. «Water Park Tops 50,000».
- ^ KGW News 747 a highlight of new Evergreen Waterpark Arkivert 29. april 2011 hos Wayback Machine. April 30, 2010
- ^ «Successful Completion of Underground Survey Services for Cartagena Refinery Expansion Project». Industrial-newsroom.com. Arkivert fra originalen 22. oktober 2017. Besøkt 26. juni 2014.
- ^ Bennett, Christopher W. «Blackbird Timeline of Events 1990's & 00's». Besøkt 20. juli 2008.
- ^ http://www.spacearchive.info/news-2006-09-26-laafb.htm