Hryhorij Lakota
| Hryhorij Lakota | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. jan. 1883[1] Lviv | ||
| Død | 12. nov. 1950[1] (67 år) Vorkuta | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1908–), diakon (1908–), katolsk biskop (1926–) | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Teologisk doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien Frintaneum | ||
| Nasjonalitet | Polen Sovjetunionen | ||
_1939-1941_%D1%80.jpg)
Hryhorij Lakota eller Gregor (ukrainsk: Григорій Лакота, polsk: Grzegorz Łakota; født 31. januar 1883 i Holodivka ved Lemberg - Lviv - i kongedømmet Galicia og Lodomeria i den østerrikske del av Østerrike-Ungarn; død 12. november 1950 i Abezleiren nær Vorkuta i Sovjetunionen) var hjelpebiskop i den rutenske katolske kirke i Przemyśl. Han ble saligkåret som martyr den 27. juni 2001 av pave Johannes Paul II.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Hryhorij Lakota studerte teologi i Lemberg og ble presteviet i 1908. I 1911 promoverte han til doktorgraden i katolsk teologi ved Universitetet i Wien, med arbeidet Die Bedeutung der Bergpredigt bei Matthäus[2]
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 10. februar 1926 ble han utnevnt til hjelpebiskop i det rutenske eparki Przemyśl[3] og til titularbiskop av Daonium. Biskop Josaphat Kocylovskyj av Przemyśl, Sambor og Sanok bispeviet ham den 16. mai 1926. Medkonsekrerende biskoper var Josyf Botsian (hjelpebiskop i Lwow) og Anatol Wincenty Nowak av Przemyśl.
I 1939 ble biskop Lakota sendt av Przemysls ordinære biskop til byen Jarosław, den gang okkupert av den tyske hær. Han fikk ansvaret for hele den vestlige delen av dette ukrainsk-katolske bispedømme, frem til Krakow. I 1941 vendte biskop Lakota tilbake til Przemyśl. Den 21. september 1945 arresterte polske myndigheter bispedømmebiskop Josaphat Kocylovskyj, hjelpebiskop Lakota og lektoren Vasilij Grinik. De ble tvunget til å flytte til sovjetisk område. Etter to måneders fengsel ble de tre mennene overlevert til NKVD ( Folkekommissariatet for innenrikssaker, forløper til KGB), som den 16. januar 1946 fikk dem til å krysse grensen. En uke senere ble de to biskoper løslatt og fikk komme vende til sitt eget bispedømme. Den 26. juni 1946, etter feiringen av den hellige liturgi i katedralkirken, ble kirken omringet av polske kommunistiske tropper, assistert av sovjetiske offiserer, og sjefen for byadministrasjonen foreslo at alle representanter for det ukrainske presteskap skulle få reise «fritt»inn i Sovjetunionen. Presteskapet nektet enstemmig. En dag for refleksjon ble gitt dem av myndighetene, og dagen etter ble hele presteskapet ført til stasjonen og deportert.[4]
Sovjetisk fangenskap[rediger | rediger kilde]
Biskop Lakota ble dømt til ti års fengselsstraff. Bakgrunnen var Josef Stalins forehavende å utslette de katolske bysantinske (gresk-katolske) kirker i de områder som var blitt annektert.[5]
Hans fangenskap tok til i fangeleiren Abez nord i europeisk Russland, del av det omfattende leirkomplekset Vorkuta i nærheten av den nordrussiske by Vorkuta. I eksil i Vorkuta i Russland utmerket han seg ved sin store menneskelighet, sin ydmykhet og sitt ønske om å ta på seg det vanskeligste arbeidet og å gjøre de utålelige leveforholdene lettere for andre.[6] Den 12. november 1950 døde biskop Lakota i denne arbeidsleiren.
Pave Johannes Paul II erklærte i 2001 biskop Hryhorij Lakota og 24 andre martyrdøde som salige under hans pastoralbesøk i Ukraina. Deres felles minnedag ble bestemt til 2. april, som dødsdagen for den salige Mykolaj Tsjarnetskyj (Микола́й Чарне́цький).
Litterær rollemodell[rediger | rediger kilde]
Biskop Lakota og en annen ukrainsk gresk-katolsk biskop, Josyp Slipyj, ble inspirasjon til hovedskikkelsen Kiril Pavlovitsj Lakota i romanen The Shoes of the Fisherman (Fiskerens sko) av australieren Morris West, publisert i 1963. Skikkelsen blir valgt til pave. Den ble ved et sammentreff publisert 3. juni 1963, samme dagen pave Johannes XXIII døde[7] og ble snart nr. 1 på The New York Times Best Seller List.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Mykhajlo Rohoza (1540-1599) *bispeviet 1589 av (den ortodokse) patriark Jeremias II av Konstantinopel
- Erkebiskop Hipacy (Ipatij) Pociej (Potij) (1541-1613) *1593
- Erkebiskop Josyf Veliamyn Rutski (1574-1637) *1613
- Erkebiskop Anastazy Antoni Seljava (Sielawa) (1583-1655) *1624
- Erkebiskop Gabriel (Havrylo) Kolenda (1606-1674) *1652
- Erkebiskop Kyprian Żochowski (Zhokhovskyj) (1635-1693) *1671
- Erkebiskop Lew Ślubičz Załęnski (1648-1708) *1678
- Erkebiskop Jurij Havryjil (Jerzy) Vynnyc’kyj (Winnicki) (1660-1713) *1700
- Erkebiskop Lev (Luka) Kiszka (Kyška) (1663-1728) *1711
- Erkebiskop György (Hennadiy) Bizánczy (Bizantsiy) (1657-1733) *1716
- Erkebiskop Ioan Inocențiu Klein (Micu) (1692-1768) *1730
- Biskop Mihály Emánuel Olsavszky (1697-1767) *1743
- Biskop Vasilije Božičković (Bosicskovich), (1719-1785) *1759
- Biskop Grigore Maior (1714-1785) *1773
- Biskop Ioan (Janos) Bob (Babb) (1739-1830) *1784
- Biskop Samuel Vulcan (1760-1839) *1807
- Biskop Ioan Lemeni (1780-1861) *1833
- Erkebiskop Spyrydon Lytvynovyč (Litwinowicz) (1810-1869) *1857
- Erkebiskop Josyf Sembratowicz (Sembratovyc) (1821-1900) *1865
- Erkebiskop Sylwester Sembratowicz (Sembratovyc) (1836-1898) *1879
- Erkebiskop Julian Kuiłovskyi (1826-1900) *1890
- Erkebiskop Andrij Aleksander Šeptycki (Sheptyskyi) (1865-1944) *1899
- Biskop Josaphat Joseph Kocylovskyj (Kotsylovsky), O.S.B.M. (1876-1947) *1917
- Biskop Hryhorij Lakota (1883-1950) *1926[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b GCatholic.org, GCatholic person ID 15591, oppført som Григорій Лакота[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stanisław Piech: «diecezji polskich – doktorzy teologii Uniwersytetu Wiedeńskiego w okresie niewoli narodowej[død lenke]». I Saeculum Christianum. 12/2, s. 115, 2005.
- ^ Anmerkning: Det senere erkeeparki Przemyśl-Warszawa var inntil 1996 tilordnet den rutenske gresk-katolske kirke og ble deretter til et eparki i den ukrainske gresk-katolske kirke.
- ^ «Beato Gregorio Lakota Vescovo e martire». Santi e Beati (italiensk). Besøkt 20. oktober 2021..
- ^ Dunn, Dennis J. (oktober 1973). «Stalinism and the Catholic Church during the Era of World War II». Catholic Historical Review. American Catholic Historical Association. 59 (3): 404–428.
- ^ Per Einar Odden: Den salige Gregor Lakota, katolsk.no, lest 14. august 2019
- ^ Tony Stephens: «Last Rites», Sydney Morning Herald, Spectrum, 3. juni 2000
- ^ catholic-hierarchy.org lakota, lest 11. april 2022