Hopp til innhold

Hryhorij Lakota

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hryhorij Lakota
Født31. jan. 1883[1]Rediger på Wikidata
Lviv
Død12. nov. 1950[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Vorkuta
BeskjeftigelseKatolsk prest (1908–), diakon (1908–), katolsk biskop (1926–) Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradTeologisk doktorgrad
Utdannet vedUniversitetet i Wien
Frintaneum
NasjonalitetPolen
Sovjetunionen

Foto fra 1939-1941
NKVDs foto av Hryhorij Lakota, 1946

Hryhorij Lakota eller Gregor (ukrainsk: Григорій Лакота, polsk: Grzegorz Łakota; født 31. januar 1883 i Holodivka ved Lemberg - Lviv - i kongedømmet Galicia og Lodomeria i den østerrikske del av Østerrike-Ungarn; død 12. november 1950 i Abezleiren nær Vorkuta i Sovjetunionen) var hjelpebiskop i den rutenske katolske kirke i Przemyśl. Han ble saligkåret som martyr den 27. juni 2001 av pave Johannes Paul II.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hryhorij Lakota studerte teologi i Lemberg og ble presteviet i 1908. I 1911 promoverte han til doktorgraden i katolsk teologi ved Universitetet i Wien, med arbeidet Die Bedeutung der Bergpredigt bei Matthäus[2]

Den 10. februar 1926 ble han utnevnt til hjelpebiskop i det rutenske eparki Przemyśl[3] og til titularbiskop av Daonium. Biskop Josaphat Kocylovskyj av Przemyśl, Sambor og Sanok bispeviet ham den 16. mai 1926. Medkonsekrerende biskoper var Josyf Botsian (hjelpebiskop i Lwow) og Anatol Wincenty Nowak av Przemyśl.

I 1939 ble biskop Lakota sendt av Przemysls ordinære biskop til byen Jarosław, den gang okkupert av den tyske hær. Han fikk ansvaret for hele den vestlige delen av dette ukrainsk-katolske bispedømme, frem til Krakow. I 1941 vendte biskop Lakota tilbake til Przemyśl. Den 21. september 1945 arresterte polske myndigheter bispedømmebiskop Josaphat Kocylovskyj, hjelpebiskop Lakota og lektoren Vasilij Grinik. De ble tvunget til å flytte til sovjetisk område. Etter to måneders fengsel ble de tre mennene overlevert til NKVD ( Folkekommissariatet for innenrikssaker, forløper til KGB), som den 16. januar 1946 fikk dem til å krysse grensen. En uke senere ble de to biskoper løslatt og fikk komme vende til sitt eget bispedømme. Den 26. juni 1946, etter feiringen av den hellige liturgi i katedralkirken, ble kirken omringet av polske kommunistiske tropper, assistert av sovjetiske offiserer, og sjefen for byadministrasjonen foreslo at alle representanter for det ukrainske presteskap skulle få reise «fritt»inn i Sovjetunionen. Presteskapet nektet enstemmig. En dag for refleksjon ble gitt dem av myndighetene, og dagen etter ble hele presteskapet ført til stasjonen og deportert.[4]

Sovjetisk fangenskap

[rediger | rediger kilde]

Biskop Lakota ble dømt til ti års fengselsstraff. Bakgrunnen var Josef Stalins forehavende å utslette de katolske bysantinske (gresk-katolske) kirker i de områder som var blitt annektert.[5]

Hans fangenskap tok til i fangeleiren Abez nord i europeisk Russland, del av det omfattende leirkomplekset Vorkuta i nærheten av den nordrussiske by Vorkuta. I eksil i Vorkuta i Russland utmerket han seg ved sin store menneskelighet, sin ydmykhet og sitt ønske om å ta på seg det vanskeligste arbeidet og å gjøre de utålelige leveforholdene lettere for andre.[6] Den 12. november 1950 døde biskop Lakota i denne arbeidsleiren.

Pave Johannes Paul II erklærte i 2001 biskop Hryhorij Lakota og 24 andre martyrdøde som salige under hans pastoralbesøk i Ukraina. Deres felles minnedag ble bestemt til 2. april, som dødsdagen for den salige Mykolaj Tsjarnetskyj (Микола́й Чарне́цький).

Litterær rollemodell

[rediger | rediger kilde]

Biskop Lakota og en annen ukrainsk gresk-katolsk biskop, Josyp Slipyj, ble inspirasjon til hovedskikkelsen Kiril Pavlovitsj Lakota i romanen The Shoes of the Fisherman (Fiskerens sko) av australieren Morris West, publisert i 1963. Skikkelsen blir valgt til pave. Den ble ved et sammentreff publisert 3. juni 1963, samme dagen pave Johannes XXIII døde[7] og ble snart nr. 1 på The New York Times Best Seller List.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b GCatholic.org, GCatholic person ID 15591, oppført som Григорій Лакота[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stanisław Piech: «diecezji polskich – doktorzy teologii Uniwersytetu Wiedeńskiego w okresie niewoli narodowej[død lenke]». I Saeculum Christianum. 12/2, s. 115, 2005.
  3. ^ Anmerkning: Det senere erkeeparki Przemyśl-Warszawa var inntil 1996 tilordnet den rutenske gresk-katolske kirke og ble deretter til et eparki i den ukrainske gresk-katolske kirke.
  4. ^ «Beato Gregorio Lakota Vescovo e martire». Santi e Beati (på italiensk). Besøkt 20. oktober 2021. .
  5. ^ Dunn, Dennis J. (oktober 1973). «Stalinism and the Catholic Church during the Era of World War II». Catholic Historical Review. American Catholic Historical Association. 59 (3): 404–428. 
  6. ^ Per Einar Odden: Den salige Gregor Lakota, katolsk.no, lest 14. august 2019
  7. ^ Tony Stephens: «Last Rites», Sydney Morning Herald, Spectrum, 3. juni 2000
  8. ^ catholic-hierarchy.org lakota, lest 11. april 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]