Vorkutlag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Arbeidsleiren Vorkuta»)
En av leirene i komplekset, 1940-årene
Skisse fra etter 1950
Gravfelt for litauiske fanger

Vorkuta korrektive arbeidsleir (russisk: Воркути́нский исправи́тельно-трудово́й ла́герь, tr. Vorkutínsky ispravítel'no-trudovóy láger'), ofte kjent som Vorkuta Gulag eller Vorkutlag, var lokalisert noe nord for byen Vorkuta i RSFSR i Sovjetunionen, og var i drift fra 1932 til 1962.

Vorkuta Gulag var en av de største leirene i GULAG-systemet med 73.000 fanger da den var på sitt største i 1951, og hadde sovjetiske og utenlandske fanger, blant dem krigsfanger, dissidenter, politiske fanger ("«statsfiender») og vanlige kriminelle som ble satt inn som tvangsarbeidere i kullgruveverket. Vorkuta Gulag var stedet for Vorkuta-opprøret i juli 1953.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vorkuta Gulag ble opprettet av sovjetiske myndigheter i 1932, på et sted i elven Petsjoras vassdrag, og innen Komi ASSR i den russiske SFSR, omtrent 1 900 kilometer fra Moskva og 160 kilometer nord for polarsirkelen. Byen Vorkuta ble opprettet for å støtte leiren, som ble bygget for å utnytte ressursene til Petsjoras kullområde, det nest største kullomfåde i Sovjetunionen. Det var omtrent 132 underleirer i Vorkuta Gulag-systemet på høyden av dets bruk i det sovjetiske fengselssystem. Fra 1939 ble polske fanger bragt til Vorkuta etter den sovjetske okkupasjon av den østlige nær halvpart av Polen frem til den tyske invasjon av Sovjetunionen i 1941. Vorkuta ble da også brukt for tyske krigsfanger tatt til fange på østfronten i andre verdenskrig samt kriminelle, sovjetiske borgere og de fra sovjetallierte land som ble ansett for å være dissidenter og «statsfiender» under sovjettiden.

Vorkuta-opprøret fant sted ved Vorkuta Gulag i juli 1953, da innsatte i forskjellige leirer som ble tvunget til å arbeide i regionens kullgruver gikk i streik. Opprøret, som begynte som en for det meste passiv streik, eskalerte til en streik som involverte 18 000 innsatte over hele Vorkutas leirsystem og varte i omtrent to uker. Den 1. august beordret Vorkuta Gulags leirsjef Derevjanko troppene til å skyte mot de streikende, noe som kostet minst 53 arbeidere livet. Estimatene varierer.

Vorkuta-leiren ble gradvis nedlagt på ordre fra det sovjetiske innenriksdepartement og til slutt helt stengt i 1962. Et stort antall sovjetiske borgere som var tidligere fanger forble bosatte i Vorkuta, enten på grunn av restriksjonene dom de var ilagt hva gjaldt hvor de fikk bosetten seg, eller deres dårlige økonomiske situasjon, eller mangel av steder å reise til. «Memorial», en russisk menneskerettighetsorganisasjon som fokuserer på å registrere og publisere menneskerettighetsbruddene av Sovjetunionens totalitarisme,[1] anslår at av de 40.000 menneskene som mottar statlige pensjoner i Vorkuta-området, er det 32.000 tidligere Gulag-innsatte eller deres etterkommere.[2]

Noen kjente fanger[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barenberg, Alan (2014). Gulag Town, Company Town: Forced Labor and Its Legacy in Vorkuta (engelsk). Yale University Press. ISBN 978-0-300-20682-1. 
  • Horst Bienek: Workuta. Herausgegeben und mit einem Nachwort von Michael Krüger. Wallstein-Verlag, Göttingen 2013, ISBN 978-3-8353-1230-2.
  • Roland Bude: Workuta. Strafe für politische Opposition in der SBZ/DDR (= Schriftenreihe des Berliner Landesbeauftragten für die Unterlagen des Staatssicherheitsdienstes der ehemaligen DDR. Bd. 30). Der Berliner Landesbeauftragte für die Unterlagen des Staatssicherheitsdienstes der ehemaligen DDR, Berlin 2010, ISBN 978-3-934085-32-9.
  • Peter Erler: Zehn Jahre Sowjetische Militärgerichtsbarkeit in Deutschland. I: Michael Borchard, Peter Erler, Leonid P. Kopalin: Kriegsgefangene – Politische Häftlinge – Rehabilitation (= Zukunftsforum Politik. Nr. 11). Konrad-Adenauer-Stiftung, St. Augustin 2000, S. 7–22.
  • Annelise Fleck: Workuta überlebt! Als Frau in Stalins Straflager. Bechtermünz, Augsburg 2001, ISBN 3-8289-0417-3.
  • Jan Foitzik, Horst Hennig (utg.): Begegnungen in Workuta. Erinnerungen, Zeugnisse, Dokumente. 2., durchgesehene Auflage. Leipziger Universitäts-Verlag, Leipzig 2003, ISBN 3-936522-26-X.
  • Klaus-Peter Graffius, Horst Hennig (utg.): Zwischen Bautzen und Workuta. Totalitäre Gewaltherrschaft und Haftfolgen. 2., erweiterte Auflage, mit einer Bewertung aus russischer historisch-juristischer Sicht. Leipziger Universitäts-Verlag, Leipzig 2004, ISBN 3-937209-76-X.
  • Werner Gumpel: Workuta – Die Stadt der lebenden Toten. Ein Augenzeugenbericht. Leipziger Universitätsverlag, Leipzig 2015, ISBN 978-3-86583-936-7.
  • Wladislaw Hedeler, Horst Hennig (utg.): Schwarze Pyramiden, rote Sklaven. Der Streik in Workuta im Sommer 1953. Eine dokumentierte Chronik. Leipziger Universitäts-Verlag, Leipzig 2007, ISBN 978-3-86583-177-4.
  • Martin Hoffmann: … ab nach Workuta! Als Student von Mittweida in das sowjetische Zwangsarbeitslager GULag-Workuta verschleppt. Shaker, Aachen 2006, ISBN 978-3-8322-5711-8.
  • Leonid Pawlowitsch Kopalin: Die Rehabilitierung deutscher Opfer sowjetischer politischer Verfolgung (= Gesprächskreis Geschichte. Heft 10). Forschungsinstitut Friedrich-Ebert-Stiftung – Historisches Forschungszentrum, Bonn 1995, ISBN 3-86077-390-9.
  • Sergej Lochthofen: Schwarzes Eis. Der Lebensroman meines Vaters. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 2012, ISBN 978-3-498-03940-0.
  • Andreas Petersen: Deine Schnauze wird dir in Sibirien zufrieren. Ein Jahrhundertdiktat. Erwin Jöris. Marixverlag, Wiesbaden 2012, ISBN 978-3-86539-284-8.
  • Günther Rehbein: Gulag und Genossen. Aufzeichnungen eines Überlebenden. Verlag Neue Literatur, Jena u. a. 2008, ISBN 978-3-938157-87-9.
  • Ursula Rumin: Im Frauen-Gulag am Eismeer. Autobiographie, Vorwort von Karl Wilhelm Fricke. Herbig, München 2005, ISBN 3-7766-2414-0.
  • Hans-Dieter Scharf: Von Leipzig nach Workuta und zurück. Ein Schicksalsbericht aus den frühen Jahren des ersten deutschen Arbeiter- und Bauernstaates 1950–1954 (= Lebenszeugnisse – Leidenswege. Heft 2). Bearbeitet und eingeleitet von Klaus-Dieter Müller. Stiftung Sächsische Gedenkstätten zur Erinnerung an die Opfer Politischer Gewaltherrschaft, Dresden 1996, ISBN 3-9805527-1-3.
  • Joseph Scholmer: Arzt in Workuta. Bericht aus einem sowjetischen Straflager. Deutscher Taschenbuch-Verlag, München 1963.
  • Joseph Scholmer: Die Toten kehren zurück. Bericht eines Arztes aus Workuta. Kiepenheuer & Witsch, Köln u. a. 1954.
  • Horst Schüler: Workuta. Erinnerungen ohne Angst. Herbig, München 1993, ISBN 3-7766-1821-3.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Memorial website
  2. ^ Robert Conquest, Paul Hollander: Political violence: belief, behavior, and legitimation, p.55, Palgrave Macmillan;(2008) ISBN 978-0-230-60646-3