Hommel-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hommel-saken, som har sitt navn fra etterretningsoffiseren Annemette Hommel, pågikk fra mai 2005 til juli 2006 på bakgrunn av hendelser i den danske leiren i Irak sommeren 2004. Hommel og fire militærpolitifolk ble tiltalt for pliktforsømmelse i forbindelse med ukorrekt behandling av irakiske fanger. Ved domsavsigelsen 12. januar 2006 ble de tiltalte funnet delvis skyldige i anklagen, men ble fritatt for straff. Dommen ble anket av de dømte, og den 6. juli 2006 avsa Østre Landsret kjennelsen – alle de anklagede ble frifunnet.

Saken fikk stor dansk mediedekning. Dette kan skyldes at det er politisk uenighet om Danmarks deltagelse i Irak-krigen og at det er visse likhedstrekk med de amerikanske fangemishandlingene i Abu Ghraib-fengselet i Bagdad.

Sakens kronologiske forløp[rediger | rediger kilde]

I 1998 og 2003 endres utdannelsen av avhørsoffiserer. Den hittidige utdannelse anses for foreldet, men de allerede utdannede språkoffiserer orienteres ikke om dette.

2004[rediger | rediger kilde]

I februar 2004 sendes kaptein Hommel og et antall sivile tolker med Lag 3 til den danske leiren Camp Eden i Irak. Hommel er språkoffiser, utdannet i 1985–1987, og leder av de sivile tolkene, som ikke har noen militær utdannelse eller tolkeerfaring. Det er generelt problemer omkring rekrutteringen av tolkene, og det gås på kompromiss med det resultat at oppimot halvdelen sendes hjem før tid.

10. mars klager to soldater etter en nattevakt til deres gruppefører over behandlingen av de irakiske fanger. Gruppeføreren orienterer kl. 6 om morgenen sin sjef, kaptein (midlertidig major) Rasmus Amstrup, som igjen orienterer bataljonssjefen oberstløytnant (midlertidig oberst) Henrik Flach. Flach beordret de påtalte forhold rettet. Det lyktes ikke å finne de to soldater igjen.

27. juni diskuterer en presseoffiser ved Hærens Operative Kommando (HOK) og leirens presseoffiser via e-post hvorledes torturanklager i gitt fall skulle håndteres pressemessig. Anklagene vil kunne komme fra en av de sivile tolkene som er iferd å bli sendt hjem før tid. Offiseren i Danmark forutser en mulig sommerstinker og sletter korrespondansen.

I slutten av juli klager en av tolkene skriftlig til Flach, som anmoder Forsvarets Auditørkorps om støtte til å etterforske saken.

30. juli sendes Hommel hjem.

2. august kommer det frem i pressen at en dansk etterretningsoffiser etterforskes for torturanklager.

3. august trekkes fire sjefer fra leirens ledelse uten forutgående høring hjem av forsvarsminister Søren Gade. Beslutningen offentliggjøres på fjernsyn og begrunnes med mulig tvil om ledelsens dømmekraft.

5. august får forsvarssjefen en reprimande av ministeren for ikke i tide å ha orientert om Hommels hjemsendelse.

8. august forklarer forsvarsministeren at fangene ikke er blitt «avhørt», men kun «utspurt».

17. august krever Hommel gjennom Dansk Magisterforening (Hommel er reserveoffiser og cand.mag.) en erstatning på tre måneders lønn for tvungen avspasering og ødelagt renommé. HOK avviser kravet, hvoretter det 8. september uttas stevning. I august 2005 gis en erstatning på 15 000 kroner, fordi den tvungne avspasering ikke ble meddelt korrekt.

2005[rediger | rediger kilde]

I januar reises tiltale etter militær straffelovs daværende § 15 for pliktforsømmelse. Ifølge anklageskriftet kaltes de avhørte for enten hunder, hundelorter, pikkhoder, mend uten pikk eller svin, de ble nektet adgang til drikkevann, og militærpolitifolkene ble beordret til å anbringe tilbakeholdte irakere i stressfremkallende stillinger når de ventet på avhør i varetekt. Dermed skal Genèvekonvensjonen om behandling av sivile i krigstid være overtrådt. Auditørkorpset har rollen som anklager.

2. mai starter rettssaken i Københavns Byret. Hommel forsvares av Ebbe Mogensen, som i pressen karakteriserer Hommel som en syndebukk for en svak ledelse.

17. oktober avhøres forsvarssjef Jesper Helsø og sjefen for HOK, generalmajor Poul Kiærskou. Hommels forsvarer finner (7. november) deres forklaringer litt for enslydende, men det forklares at de begge har lest seg opp på sakens dokumenter og mottatt medietrening forut for rettsmøtet.

17. november avholdes siste rettsmøte.

2006[rediger | rediger kilde]

12. januar faller dom i Københavns Byrett. Retten finner de fem tiltalte delvis skyldige; men de fritas for straff. De anker dommen til landsretten. Etter en uke anker også Auditørkorpset, idet dette mener de tiltalte skal dømmes for alle tiltalepunktene og ha en ubetinget fengselsstraff.

1. mars krever en 29-årig kvinnelig tolk en erstatning på 500 000 kroner av Forsvaret for å ha vært «tvunget til å delta i avhøring». Tolken har psykiske problemer på grunn av sitt arbeide, hvor hun har følt seg «misbrukt og krenket».

7. mars beslutter auditørene ikke å reise tiltale mot hverken Flach eller presseoffiseren, som da har vært siktet i 1½ år. Man oppgir også å ilegge disiplinærstraff tjenestevei.

6. juli frikjennes alle de tiltalte i landsretten.

2010[rediger | rediger kilde]

Landsretten tilkjenner de hjemkalte lederne erstatning. Formannen for Hovedorganisationen af Officerer i Danmark, Bent Fabricius, uttalte i den forbindelse: «Det var efter vores opfattelse en helt igennem politisk vurdering, der førte til hjemtagningerne, som altså oven i købet var i strid med loven. Det er stærkt kritisabelt».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «HOD.dk nyheder». Arkivert fra originalen 10. februar 2012. Besøkt 13. september 2013. 

Kilder[rediger | rediger kilde]