Jacob Gløersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacob Gløersen
Født28. mai 1852
Nissedal
Død21. august 1912 (60 år)
Beskjeftigelse Maler
Nasjonalitet Norge

Jakob Gløersen (født 28. mai[1]1852 i Nissedal, død 1912) hørte til naturalistene i det som senere er kalt gullalderen i norsk malerkunst[2]. Han var elev av Olaf Isaachsen i Kristiansand 1872 og gikk på Knud Bergsliens malerskole fra 1872 til 1875. Han studerte ved München-akademiet under den tyske maleren Otto Seitz (1846–1912) fra 1876 til 1878 og igjen fra 1880 til 1881. To år senere var han hos den franske maleren Alfred Philippe Roll (1846–1919) i Paris.

Jakob Gløersen er kjent som natur- og folkelivsskildrer med vekt på det østlandske - ikke minst med hensyn til klima og lysforhold. Han skildrer mennesker i bondemiljø, særlig i daglige sysler utendørs gjennom hele året.[3]

Da impresjonismen ble den rådende retningen innen malerkunsten på slutten av 1800-talet, ble Gløersen og mange av de andre eldre malerne hengende igjen i sin tradisjon, og ble etter hvert glemt[4].

Malerier[rediger | rediger kilde]

«Elv i Vinterlandskap» (1908).
Kilde: Grev Wedels Plass Auksjoner, Oslo

Nasjonalgalleriet i Oslo eier 14 av Jacob Gløersens verker. De mest kjente bildene er med motiver fra landsbygda. Listen viser et lite utvalg.

  • På rugdepost (1887)
  • I snøløsningen (1889)
  • Vinterdag (1900)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hvem er Hvem? (1912)
  2. ^ «Lid Forlag». Besøkt 23.11.2018. 
  3. ^ Østby, Leif (20. februar 2017). «Jakob Gløersen». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 22. mai 2019. 
  4. ^ Lid, Narve (2018). I fotspora til kunstmålaren Jacob Gløersen. Lid Forlag. ISBN 978-82-303-3958-9. 
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)