Hjelpdiskusjon:Biografier

Navngi barn og ektefelle?

Denne setningen

Sivilstand, navn på ektefelle/partner, og navn og fødselsår på barn av den omtalte skal som hovedregel bare nevnes dersom disse personene i seg selv er notable.

innført i 2007-04 (uten diskusjon her?) med disse to redigeringene [1] og [2] bør endres til

Sivilstand, navn på ektefelle/partner, og navn og fødselsår på barn av den omtalte skal som hovedregel bare nevnes dersom disse personene i seg selv er inklusjonsverdige eller det vises til en velrennomert kilde for opplysningen.

siden de bryter med krav satt i Wikipedia:Verifiserbarhet som p.t. er offisiell politikk.

jeg er ikke enig. For det første på realnivå. Vi trenger ikke opplysningene om ektefelle. Det er en avsporing. En leksikonbiografi vil i 99% av tilfellene gjelde vedkommendes profesjonelle liv og meritter, og privat biografi er stort sett bare av saklig interesse for å beskrive utdanning og andre ytre forhold som har betydning for disse merittene. Omtale av privatliv og familie for også være et sjangermessig stilbrudd i forhold til andre leksikon som vi ellers pleier å sammenligne oss med. Store Norske ville aldri finne på å fortelle sine lesere hva kona til Hallgeir Brenden heter.
For det andre av strategiske hensyn, med tanke på Wikipedias renommé. I Norge er det trolig lavere terskel (enn f.eks. på engelskspråklig wp) for å oppleve detaljerte registreringer av opplysninger som ubehagelige av og for den omtalte. Det er ikke heldig for wp om vi får oppslag og mediesaker hvor kjente nordmenn er misfornøyd med at vi grafser i opplysninger om dem. Det er svært mange som bidrar til wp, og vi kan slett ikke forutsette at alle har samme grenser for hva som oppleves som grafsing eller opptramp av den omtalte. Derfor bør vi i slike følsomme spørsmål legge oss på en konsekvent og tydelig linje som gjør det lett for rydderne å slå ned på overtrampsredigeringer.
Omtale av eksisterende forhold skaper dessuten det pikante behovet for å skrive om endringer i sivilstand, og å verifisere disse. (Har statsrådens ektemann gått fra henne; eller er han bare ukependler pga ny jobb? Er de i så fall skilt? Eller bare separert?)
For det tredje inneholder den foreslåtte setningen en sammenstilling av to ikkesammenlignbare kriterier. Personene må enten være inklusjonsverdige, eller opplysningene må komme fra en pålitelig kilde. Det resonnementet oppfatter jeg som om vi kan oppgi navn på familiemedlemmer, dersom de står i Aftenposten, BT eller Aftenbladet, selv om familiemedlemmene ikke er notable.
Uansett må vi, med bakgunn i den ferske diskusjonen på Tinget, konstatere at ingen eller ytterst få ønsker en praksis hvor vi skal publisere navn og alder på barn. Noen få ønsker at vi skal gjøre dette for ektefelle. Dersom du, nsaa, ønsker en endring på dette, er du i alle fall nødt til å formulere et forslag som skiller mellom publisering av opplysninger om ektefelle, og opplysninger om barn. Mvh --MHaugen 19. jan 2008 kl. 16:45 (CET)

Jeg ønsker bare at vi følger Verifiserbarhet. Vi skal ikke være moralens voktere. Slik det nå står bryter vi dette prinsippet for barnet (Shiloh Nouvel Jolie-Pitt) til Angelina_Jolie og Brad_Pitt som hos oss har relativ bred omtale Angelina_Jolie#Barn. Skal dette fjernes? I henhold til slettediskusjonen ble det enighet (Wikipedia:Sletting/Beholdt/mai_2007#Shiloh_Nouvel_Jolie-Pitt) om at opplysningen skulle flettes og at vi opprettet en redirect. nsaa 19. jan 2008 kl. 17:02 (CET)

«Omtale av eksisterende forhold skaper dessuten det pikante behovet for å skrive om endringer i sivilstand, ». Det er mange opplysninger som krever vedlikehold. Igjen så er det jo bare å forholde seg til referanser ... nsaa 19. jan 2008 kl. 17:04 (CET)

Jeg synes ikke vi kan bruke Hollywoodstjerner som målestokk på hva som skal omtales. Tradisjonen for hva som omtales på engelsk Wikipedia er noe annerledes, og en grunn til at navnet på barnet til Jolie/Pitt er lagt ut er nok engelsk Wikipedia. Vi kan uansett fastslå at familien Pitts familieliv har fått en presseomtale som man i Norge ikke gir familiene til kjente personer, rett og slett fordi man i Norge har en helt annen kultur for dette. At det er nevnt et eller annet sted hva barna til Erna Solberg heter betyr ikke at vi skal legge ut navn og fødselsår på dem. I norsk encyklopedisk tradisjon oppgir man slektskapsforhold til andre kjente personer. I en aktuell encyklopedi som Wikipedia vil det være naturlig å oppgi hvor mange barn en person har (f.eks. to sønner og en datter), dersom ingen av disse i seg selv er leksikonrelevante. Terskelen for å omtale ektefelle er noe lavere, men hvis personen overhodet ikke har gjort seg offentlig bemerket er det ikke noen grunn til å nevne navn. Kph 19. jan 2008 kl. 17:40 (CET)

Er Ektefellen til Stein Erik Ulvund ikke inklusjonsverdig (jeg la inn navnet med en referanse)? Jeg ser ikke helt at hun fortjener en egen artikkel, men de fleste aviser har nevnt henne inkl. NTB. De har også selv gått ut med navnet i egen kronikk i VG. Deres barn som omtales i kronikken er det derimot ikke opplyst kilder til noen steder meg bekjent, og da skal jo dette selvf. ikke off.gjøres her. nsaa 12. feb 2008 kl. 15:00 (CET)

Et annet sitat fra Wikipedia:Verifiserbarhet: «Bare fordi et stykke fakta kan verifiseres er ikke det det samme som at Wikipedia er stedet å offentliggjøre det.» Og et sitat fra Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er: «Wikipediaartikler er ikke slektshistorie. Biografier på Wikipedia skal omhandle kjente personer ....». Med andre ord er setningene nevnt inneldningsvis helt i tråd med både praksis og politikk på Wikipedia. --Mollerup 10. mar 2008 kl. 16:24 (CET)

Personer fra flere kommuner

Jeg har oppdaget at noen personer er kategorisert som person fra flere enn én kommune. Hva slags tilknytning må en person ha til et sted for å kunne sies å være derfra? Finnes det noen retningslinjer for dette noe sted? Dette angår også oversikten over kjente personer i kommuneartikler. - Ters 10. mar 2008 kl. 13:51 (CET)

Jeg synes ikke dette er noe stort problem. En person kan godt ha tilknytning til mange steder, og kan listes i flere kategorier samtidig. --Mollerup 10. mar 2008 kl. 16:15 (CET)

Det er ikke det at jeg har noen store meninger om det ene eller det andre, jeg har bare lurt på hva som er «riktig». F.eks. er Erik Werenskiold kategorisert som person fra Eidskog kommune (som ikke fantes da), men det står at han vokste opp i Kongsvinger (hvor han er listet opp som kjent person, noe han ikke er i artikkelen om Eidskog). Som voksen oppholdt han seg tydeligvis flere steder, som dermed kan påberope seg å være hans hjemsted. Øystein Sunde er derimot mer konsekvent kategorisert og listet som både fra Oslo og Sør-Odal. - Ters 10. mar 2008 kl. 18:03 (CET)

«née»?

Hvordan «skal» pikenavn føres? Vi har flere eksempler:

Bolette Margrethe Gjør neé Nissen (...)
Agatha Mary Clarissa Christie (født Miller ...) og senere «Hun giftet seg annen gang med arkeologen Max Mallowan i 1930 og tok hans etternavn i tillegg til Christie, som hun hadde fra sitt første ekteskap.»
Claudia Alta Taylor «Lady Bird» Johnson (født Claudia Alta Taylor ...)
Rota Margrethe Vullum (født Lehmann, senere gift Rode, ...)
prinsesse Anne av Danmark (Anne Ferelith Senella) (...) og senere «Hun ble født som Anne Bowes-Lyon,»
Jayne Mansfield (født Vera Jayne Palmer ...)

Selv tror jeg jeg holder en knapp på den første, hvoretter Christie og Mansfield skulle bli:

Agatha Mary Clarissa Christie Mallowan née Miller (...)
Vera Jayne Mansfield née Palmer (...)

Og kanskje også denne?

Rota Margrethe Vullum née Lehmann, senere gift Rode (...)

Men blir det smør på flesk med dobbel Taylor?

Claudia Alta Taylor «Lady Bird» Johnson née Taylor (...)»

Og hvordan stokker man egentlig kongelige navn?

Anne Ferelith Senella née Bowes-Lyon, prinsesse av Danmark (...)
Anne Ferelith Senella née Bowes-Lyon (...), best kjent som prinsesse Anne av Danmark,

Jeg tror jeg satser på variasjoner over denne varianten inntil jeg hører annet. Men uansett, noen tips kunne ha vært på sin plass i denne stilmanualen. — the Sidhekin (d) 10. okt 2008 kl. 06:17 (CEST)

Jeg foreslår å bruke hele navnet for alle variasjonene da dette gir (bedre) treff i søkemotorer om man søker med en av disse variasjonene. Men man trenger ikke nødvendigvis gjøre dette helt i starten av artikkelen for å oppnå det da. Jeg synes ellers at née er en litt arkaisk notasjon, og ville foretrekke de andre. Mvh Mollerup 10. okt 2008 kl. 09:23 (CEST)

Men er née i det hele tatt et norsk ord? Jeg har bare møtt det på fransk og engelsk, mens jeg i Norge bare har sett «født». Bokmålsordboka har heller ikke ført opp née. Hanno 7. feb 2009 kl. 14:50 (CET)

Poeng. Jeg hadde trodd det var like norsk som sic og qua, men de finner jeg faktisk i både ordboka og -listen. :-\ (Jeg kjenner det forresten fra norsk, dansk og engelsk – og du skal ikke se bort fra at jeg har sett det på svensk, tysk og fransk også, uten å reagere.) Greit; det later til at den varianten ikke har støtte. Men spørsmålet gjenstår: Hvordan «skal» vi føre disse? — the Sidhekin (d) 7. feb 2009 kl. 15:01 (CET)

Mellomnavn

Dette spørsmålet gjelder personer som har mellomnavn (ikke dobbelt etternavn med bindestrek). I innledningen skrives det fulle navnet. Ved senere referanser til den omtalte personen, skal en bruke mellomnavn+etternavn eller bare etternavn? Skal for eksempel Live Haukvik Aker omtales som Haukvik Aker eller bare Aker? Mvh Mollerup 11. des 2008 kl. 22:38 (CET)

Kun etternavn. Som i artikkelen Audhild Gregoriusdotter Rotevatn og de fleste av dens kilder. Formelen «etternavn, fornavn+mellomnavn» burde være nok til å vise at mellomnavn hører sammen med fornavn, ikke etternavn. :) — the Sidhekin (d) 12. des 2008 kl. 08:07 (CET)

Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed

Saken har sikkert blitt debattert før. Beklager å måtte be om en oppdatering. Men hvordan er kategoriseringen av personer tenkt nå: Skal de kategoriseres både som «Personer fra [land]» (dvs. underkategorier av Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed) og «[land]ere» (dvs. underkategorier av Kategori:Personer etter nasjonalitet)? I de fleste tilfeller (personer som er født og oppvokst i landet de har nasjonaliteten til) vil jo det innebære en dobbelkategorisering. I andre tilfeller (personer som bor i et land de verken er født i, oppvokst i eller har nasjonaliteten til) vil ingen av kategoriene være korrekte. Til slutt lurer jeg på hvordan det er tenkt med historiske personer f.eks. fra middelalderen. Skal de bare kategoriseres etter føde- eller oppvekststed (siden det ikke fantes nasjonaliteter i dagens forstand), eller også begge deler? Hanno 7. feb 2009 kl. 14:47 (CET)

Begge deler, til hvert sitt formål: Kategori:Svenske musikere er f.eks en underkategori av Kategori:Personer etter nasjonalitet, men hver svensk musiker bør også kategoriseres til en underkategori av Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed, f.eks Kategori:Personer fra Göteborg.

Men går du dette i sømmene, blir det slitsomme greier ... f.eks er visstnok Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Norge en underkategori av Kategori:Nordmenn (som igjen hører til Kategori:Personer etter nasjonalitet) ... mye rot her. — the Sidhekin (d) 7. feb 2009 kl. 15:12 (CET) Norge for nordmenn?

Takk for svar så langt. Men jeg sliter fremdeles litt. Hvordan skal man f.eks. kategorisere historiske personer, der det nøyaktige fødestedet er ukjent og kan ha ligget på begge sider av det som i dag er en grense mellom to land. Skal personen da kategoriseres som Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Europa, eller bør man her droppe føde/oppvekststedskategorisering? Eller bør man opprette kategorier for historiske områder (f.eks. Kategori:Personer fra Det tysk-romerske rike)? Hanno 8. feb 2009 kl. 00:02 (CET)

Jeg stemmer for Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Europa etc; så får vi opprette flere kategorier ettersom vi ser at det blir bruk for dem. :) — the Sidhekin (d) 8. feb 2009 kl. 07:10 (CET)

foundation:Resolution:Biographies of living people

Jeg vet ikke helt om denne har blitt diskutert noe sted på no.wikipedia, tidligere, men her ber altså Wikimedia-stiftelsen alle prosjekter om følgende: «Ensuring that projects in all languages that describe living people have policies in place calling for special attention to the principles of neutrality and verifiability in those articles». Er dette noe som bør eksplisitt inn i WP:BLP? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Kjetil r (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Er det ikke det vi allerede har sagt i og med WP:BLP? Muh MHaugen 7. jun 2009 kl. 15:30 (CEST)

Jo, i alle fall nesten. Mal:Blp er i alle fall relativt klar. Imidlertid sier Hjelp:Biografier (som WP:BLP er en del av) at «man er ikke tvunget til å følge denne manualen, men det er anbefalt at man gjør det». Det bør etter min mening komme klarere frem at nøytralitet/objektivitet og verifiserbarhet er et udiskutabel krav i biografier om nålevende personer (og andre steder de omtales), ikke bare en anbefaling. Dette er ting vi bør ta på alvor; jeg foreslår derfor at vi oppretter et eget dokument etter modell av en:Wikipedia:Biographies of living persons der vi klistrer på mal:Retningslinje. —Kjetil_r 7. jun 2009 kl. 15:41 (CEST)

Det her er en stilmanual for biografier og ikke en retningslinje for omtale av mennesker. Resolution:Biographies of living people går lengre enn bare å omtale formen til biografier, den går på omtale av mennesker mer generelt. — Jeblad 7. jun 2009 kl. 15:52 (CEST)

Så hva mener du er best? Ikke å gjøre noe som helst, oppdatere Hjelp:Biografier, eller opprette en no.wiki-variant av en:Wikipedia:Biographies of living persons? Eller noe annet? —Kjetil_r 7. jun 2009 kl. 16:08 (CEST)

I og med at de ber om «policies», må det tas opp på Tinget. (Men det går jo an å ta noen runder først ...) Min mening: en:WP:BLP er altfor lang – og farget av tvister på enwp. Våre retningslinjer burde komme til prinsippene litt kjappere og overlate implementasjonsdetaljene til samfunnet. Men bare å oversette en:WP:BLP vil være et skritt i riktig retning. — the Sidhekin (d) 7. jun 2009 kl. 16:21 (CEST)

Jeg har nå oversatt (og tilpasset) Hjelp:Trenger referanse fra :en, og gjort så {{trenger referanse}} peker dit. Den nye hjelpesiden er under en tidel av lengden av den forrige hjelpesiden det ble vist til, så nå er det jo faktisk mulig at leserne våre orker å lese den ;-) Dette er et nyttig skritt i riktig retning.

@Sid: Enig i at en:WP:BLP trenger barbering. En no.wiki-variant vil nok kunne lages mye kortere / enklere.

På en.wp har de nå en boks som minner skribentene om BLP-policyen hver gang man redigerer en slik artikkel, se f.eks. Morgan Tsvangirai. Er dette også noe for oss? —Kjetil_r 19. jun 2009 kl. 13:56 (CEST)

Foreslår nytt avsnitt om balanse og perspektiv

Det er en spesiell utfordring å redigere balansert i artikler om kontroversielle tema og biografier. Vanligvis er det tilstrekkelig at de opplysningene vi setter inn i en artikkel er sanne, og tilstrekkelig dokumenterte. For følsomme tema må vi i tillegg være nøye med om fremstillingen er tilstrekkelig helhetlig og balansert. Det er et ansvar for alle bidragsytere, ingen kan tenke at «nestemann kan balansere saken med de andre perspektivene».

Når det gjelder artikler generelt hva jeg tidligere eksemplifisert dette slik: Det er mulig å «forbedre» artikkelen om Fremskrittspartiet med å liste opp alle dokumenterte tilfeller av tillitsmenn som er dømt for lovbrudd. Det er sant, men er det helhetlig? Tilsvarende kan vi sikkert finne fram så mange saker å liste opp i artikkelen Rendalen at leseren vil sitte igjen med inntrykket av at alle rendøler er hjemmebrennere og krypskyttere. Hver for seg kan sakene være sanne, men gir de et riktig helhetsbilde? (... og for ordens skyld, jeg har et godt forhold til Rendalen )

Vi har noen biografier som også står som eksempler på det jeg tenker på, men jeg har ikke lyst til å lenke til dem her, det blir en slags ekstragapestokk. Vi har noen biografiske artikler om (særlig norske) akademikere, samfunnsdebattanter og talspersoner som av ulike grunner blir oppfattet som kontroversielle. Det er personer som utfordrer flertallets synspunkter, eller som i en opphetet periode utsetter seg for allmennhetens (mer eller mindre) rettferdige harme; med påfølgende risiko for POV i skjevframstilling, selv om det er knyttet <ref> til hver enkelt setning.

I noen av disse har det vært bidragsytere som, forhåpentligvis i beste mening (men trolig ikke alltid bare det), har føyd til sitater fra og en samling av de rareste sakene den omtalte har kommentert, helt uproporsjonalt i forhold til hens hovedinnsats i samfunnet, eller til hens faglige profil og meritter, og kanskje med en litt tendensiøs overskrift. Noen, ytterst få, av disse kan nesten karakteriseres som «drittpakke-biografier».

Vi må huske at det ikke alltid er vedkommende selv som tar initiativ til å kommentere ulike saker i media. Jeg har diskutert dette med en kollega for en tid tilbake, og fått følgende mail (utdrag):

jeg vet flere andre [her] opplever [dette] etter at de har vært i media med kontroversielle utspill. Da brukes wikipedia som et apparat for å angripe dem, og de føler seg til dels hjelpeløse, for det går jo ikke an å fjerne det - det popper opp igjen. Dette bør wiki gjøre noe med hvis dette skal bli et seriøst produkt.

Jeg vil i lys av alt dette foreslå at vi legger til et nytt avsnitt i Hjelp:Biografier

I biografier, særlig over nålevende, er det viktig at omtalen gir et balansert og proporsjonalt helhetsbilde av en persons liv og virke. Vi ønsker ikke at hovedvekten i en biografi skal ligge på kuriøse eller kontroversielle enkeltepisoder, eller at en biografi skal bestå av andres meninger om vedkommende.

Å ivareta denne helhetlige balansen er et ansvar for alle som bidrar til artikkelen. Ingen kan fraskrive seg ansvaret og «håpe at nestemann sørge for balanse».

Tenk på dette som en intensjon og et utkast. Hvis du er enig er det bra, hvis du er enig og kan forbedre utkastet til nytt avsnitt, er det enda bedre. Mvh MHaugen 5. okt 2010 kl. 23:25 (CEST)

Høres bra ut, men jeg foreslår at man stryker «norske». Hvorfor skal f.eks. en radikal amerikansk abortmotstander ha mindre vern enn Ludvig Nessa?

I samme slengen foreslår jeg at man flytter siden tilbake til Wikipedia:Stilmanual/Biografier (siden den ble flyttet uten forutgående diskusjon), nevner foundation:Resolution:Biographies of living people eksplisitt, og gjør det klart allerede i innledningen at vi har et ufravikelig krav til nøytralitet, balanse og proporsjonalitet i biografiartikler. Mvh. --Kjetil_r 5. okt 2010 kl. 23:40 (CEST)

Argumentet er vel ikke at amerikanerne skal ha mindre vern, men at problemet på :no: særlig har med norske personligheter å gjøre: Siden dette er norsk Wikipedia, blir de norskspråklige kildene og kommentarene dratt inn hit. Og selvsagt, der mennesker primært er kjent for ekstreme ting, vil jo dette reflekteres av artikkelen.

Helt generelt går dette litt på at vi har en langt høyere terskel for å slette enn for å legge inn informasjon, siden det aller meste folk gjør er «relevant». Dette gir utslag i at dersom noe først er kommet inn i en artikkel, er det vanskelig å få det ut igjen, og det krever gjerne en samtale og avklaring med andre, før et slikt arbeid i det hele tatt påbegynnes. Jeg er enig med Orland her: En artikkel bør få fokus etter hva personen er mest kjent for. Ymse døgnfluer og stor oppblåsning i media kan godt nevnes, men bør ikke bli en for stor del at artikkelen. Et nylig eksempel er Märtha Louise, der et langt (og dårlig skrevet) avsnitt om kommunikasjon med de døde ble kuttet ned til en setning: Det er fortsatt med, men er ikke lenger en uproposjonalt stor del av artikkelen. V85 5. okt 2010 kl. 23:55 (CEST)

Absolutt ikke uenig, men usikker på formuleringa. Et godt kontrollspørsmål til en regel er: Hva gjør vi om den brytes? Dersom det er satt inn ei sann, men irrelevant dominerende setning i en artikkel, kan den enten (a) fjernes, eller den kan (b) nøytraliseres ved utvidelse. Variant (b) krever gjerne mer arbeid, så hva gjør vi inntil noen tar på seg jobben?

Første setning (regelen) er også formulert svært mye breiere enn andre setning gir eksempel på og som vel er problemet som søkes løst. Å gi «et balansert og proporsjonalt helhetsbilde av en persons liv og virke» er en diger oppgave. Er regelen bare ment å ramme «negative utsagn», så bør det kanskje spesifiseres. Som eksempel kan tas denne diffen om Toralv Maurstad. Det tok altså fire år fra artikkelen blei oppretta til hans virke ved norsk teater blei nevnt, sannsynligvis fordi artikkeloppretter var mer opptatt av film. Særlig «balansert og proporsjonalt» var artikkelen ikke, men det var ingen grunn til å slette filmstoffet. Hva viss det eineste teaterrelaterte som blei satt inn, var om streiken han var involvert i? Hilsen GAD 12. okt 2010 kl. 07:39 (CEST)

Hvis formuleringene i det nye avsnittet kan bli bedre, så er det bra. Etter min mening så bør hovedregelen være å fjerne det uproporsjonale stoffet. Eksempelet med Maurstad er iogforseg ikke typisk for det jeg tenker på. Vi har også hatt tilfeller for noen år siden hvor en ung bruker skrev mange korte biografier om oversettere; slik at vi fikk en del biografier om norske professorer hvor det eneste vi fikk vite om deres faglige meritter var at «han har oversatt tre bøker fra russisk». Svært skjevt og ubehjelpelig, men ikke direkte krenkende.

Problemet er IMO artikler hvor tilføyelsene og ubalansen ser ut til å være gjort med en agenda. Det er nevnt et eksempel ovenfor, om prinsessens samtaler med døde. Andre relevante eksempler kan være artikkelen om den nye fylkesmannen i Aust-Agder, hvor 80% artikkelen på et tidspunkt besto av andres meninger om utnevnelsen, eller artikkelen om den engelske krim- og barnebokforfatteren av norsk avstamning, hvor 90% av artikkelen på et tidspunkt handlet om hans antisemittisme. Mvh MHaugen 12. okt 2010 kl. 08:04 (CEST)

Tredjepersoners meninger om ulike spørsmål, kontroversielle episoder e.l. som gjelder andre personer enn artikkelsubjektet

Det står i avsnittet om balanse her at artikler ikke skal bestå av andres meninger om vedkommende. Det er vel naturlig å oppfatte at dette også vil gjelde meningene til andre personer enn artikkelsubjektet om ulike spørsmål (selv om de skulle tilhøre samme parti, tro e.l.). Eks. meningene (eller aktivitetene) til ulike enkeltstående Frp-medlemmer og politikere (ekstremt eksempel[3]) skal ikke omtales i biografien til Carl I. Hagen, altså "klebes" til Carl I. Hagen (en type "guilt by association"). 85.164.199.52 9. des 2010 kl. 12:56 (CET)

Navn på artikkel

Jeg savner litt mer forklaring under #Navn på artikkel på hvordan man skal skille mellom flere personer med samme navn. Skal man bare ha fødselsåret i parentes slik som ved Jonas Lie (1899) eller skal man også ta med dødsåret som ved Carsten Tank-Nielsen (1877-1957)? --Eisf b nore 5. jan 2011 kl. 20:43 (CET)

Akkja, du setter fingeren på et litt ømt punkt. Vi har ikke en helt gjennomarbeidet praksis for dette. Noen ganger brukes ett årstall, andre ganger begge, andre ganger igjen brukes det en forklarende tilføyelse (som ved Haakon Lie (forfatter)). Såvidt jeg kan huske har jeg vært med på noen diskusjoner om å komme fram til ett overordnet prinsipp som kan anbefales som retningslinje ved oppretting av nye artikler (og evt flytting av gamle artikler, for den som har tid til overs til slikt

)., men vi ble aldri helt enige. Så for min egen del har jeg nok konkludert med at det egentlig fungerer greit selv når det gjøres på ulike måter. Mvh MHaugen 5. jan 2011 kl. 21:02 (CET)

Kvinner versus menn

Jeg foreslår å erstatte setningen «Etter innledningen kan man velge å benytte kun etternavnet når man omtaler personen» med formuleringen «Etter innledningen bør man i de fleste tilfeller benytte kun etternavnet når man omtaler personen». Altså fra kan til bør. En sak er at jeg mener det vil gi litt mer enhetlige artikler, og oftest bedre språklig flyt. Viktigere for meg er det imidlertid at vi vil få mer likebehandling av menn og kvinner. Jeg har nemlig merket meg en kjønnstendens:

Når vi omtaler menn får artikkelen gjerne formen:

Ole Olsen (født ...

Olsen er kjent for ditten...

Olsen er kjent for datten...

Når vi omtaler kvinner derimot, får artikkelen ofte formen:

Oline Olsen (født ...

Oline Olsen er kjent for ditten...

Oline Olsen er kjent for datten...

Dette er en finurlig form for «kjønnet» skriving, og en språklig forskjells-praksis jeg mener vi bør unngå. På ingen måte noen stor sak, men likevel ... Kimsaka (diskusjon) 15. des. 2014 kl. 10:14 (CET)[svar]

Interessant, dette er en observasjon jeg ikke har sett før. Finnes det eksempler? Enig i at man det som oftest bør brukes bare etternavn.

Videre i samme lei virker det som default på Wikipedia er «mann», det trengs ikke spesifiseres i åpningssetningen, man går bare rett på beskrivelsen av hva mannen har av yrke eller er kjent for. For kvinner derimot, finner man titt og ofte formuleringen «er en kvinnelig…». Eksempelvis:

Bonnie Tyler er en kvinnelig walisisk popsangerinne, mens Tom Jones er en walisisk Grammy-belønnet sanger ...
Tina Weirather er en kvinnelig alpinist fra Liechtenstein… (vi har visst bare 1 mannlig alpinist biografert)
Susanne Glesnes er en kvinnelig norsk profesjonell sandvolleyballspiller…

Denne typen formulering ser ut til å være ganske vanlig i sportsbiografier. Forskjell på fotball og fotball for kvinner, tydeligvis...

Burde noe om dette bemerkes i Hjelp:Biografier? – Ordensherre (diskusjon) 16. des. 2014 kl. 17:24 (CET)[svar]

Siden ingen har hatt noen innvendinger tok jeg sjansen på å endre i henhold til mitt forslag. (Skjønt nei, noe vitenskapelig grunnlag for observasjonen har jeg nok ikke...)

Jeg har stor sans for Ordensherres forslag om å legge noen føringer mhp bruk av «mannlig/kvinnelig», men er litt usikker på hvordan det bør formuleres. Kimsaka (diskusjon) 22. des. 2014 kl. 23:10 (CET)[svar]

Skuespillere

Jeg lurer på om det finnes stilmanual for skuespillere. Ser det er litt forskjellig praksis når det kommer til referanse i filmografien og lurer på hva som er "riktigst". — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Sabinitus (diskusjon · bidrag) 3. feb. 2017 kl. 11:56 (Husk å signere dine innlegg!)

Nålevende personer

Fjernet en feilformatert og usammenhengende paragraf plassert som billedtekst, fjernet en paragraf det ikke er enighet om, og redigerte resten av teksten i avsnittet.[4]

Alle personopplysninger skal ha kildeopplysning, helst som referanse, og opplysninger må være korrekte og oppdaterte. Hvis det blir spørsmål om opplysningenes korrekthet så må kildene gjennomgås med hensyn på om de er dekkende og fullstendige. Spekulasjoner i blogger er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for personopplysninger.

Grunnlaget for at vi kan omtale personopplysninger finnes i personopplysningsloven §3. Forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten For behandling av personopplysninger utelukkende for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer gjelder bare bestemmelsene i personvernforordningen artikkel 24, 26, 28, 29, 32 og 40 til 43, jf. personvernforordningen kapittel VI og VIII og kapittel 6 og 7 i loven her.

Merk at fordi vi kan omtale noe, så impliserer ikke det at vi skal omtale det. At noen har kjørt i fylla, eller har hatt seg med ei eller anna dame, er ikke leksikonstoff. Husk at det er lov å bruke hodet, alt trenger ikke å skrives inn i regler. — Jeblad 4. des. 2019 kl. 13:55 (CET)[svar]

Disse endringene kan du ikke gjøre etter forgodtbefinnende. Jeg legger saken på Tinget så tar vi det der. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. des. 2019 kl. 14:12 (CET)[svar]

En hjelpeside skal beskrive hvordan noe gjøres, ikke noens idé om hva som mangler av regler på en eller annen retningslinje. Spesielt ikke når det ikke finnes konsensus for «reglene». — Jeblad 5. des. 2019 kl. 01:19 (CET)[svar]

Navn på transpersoner

Er det noen konsensus på bruk av «deadnames» for transpersoner (inkludert ikke-binære personer)? Jeg kom over den engelske hjelpeartikkelen en:WP:DEADNAME, som nevner noe spesifikke regler angående bruk av tidligere navn på transpersoner, som henter blant andre Laverne Cox og Elliot Page som eksempler. Kortversjon av det jeg er interessert i:

"1) Om en levende transperson eller ikke-binær person ikke var relevant/kjent under et tidligere navn (referert til på engelsk som et «deadname»), burde det ikke være inkludert i sidene som omhandler personen.

2) En levende transpersons eller ikke-binær persons tidligere navn burde kun være inkludert i den innledende setningen av deres hovedartikkel om de var relevante/kjente under det, og burde introduseres som «født» eller «tidligere»."

De viser også eksempler på hvordan de har gjort det, som noenlunde tilsvarer det som jeg ser i de nevnte artiklene: Laverne Cox, som ikke var kjent under tidligere navn: Laverne Cox (fødselsdato); Elliot Page, som var kjent under tidligere navn: Elliot Page (tidligere Ellen Page, fødselsdato), hvorav den sistnevnte har sitt «deadname» nevnt på grunn av stor omtale og relevans før han stod fram, samt at det var det han var kreditert som i (per dags dato) de fleste verkene han har vært i.

Er dette noe som er verd å introdusere i denne anbefalings-/hjelpesiden om biografier, eller er det bare mas? Jeg nevner det fordi jeg mener det er viktig å ha slike hjelpelinjer (selv om det kun er anbefalinger) tilgjengelige til når en diskusjon skulle oppstå.

I noen tilfeller er det jo også litt problematisk om vi «iverksetter» dette: I artikkelen om Laverne Cox er fødselsnavnet hentet fra Wikidata, og jeg antar at samme situasjon kan skje i andre artikler om transpersoner som ikke var relevante/kjente under tidligere navn. Fra et malsnekringsperspektiv, så tror jeg det kan bli vanskelig å forsøke å skille ut hvem som var kjent under et tidligere navn (Elliot Page) eller ei (Laverne Cox). EdoAug (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 06:29 (CEST)[svar]

Interessant spørsmål, men med noen komplikasjoner. Bør en slik regel bare gjelde transpersoner og ikke-binære? Navneloven (den norske, i alle fall) gjør det mulig for alle (innafor visse grenser) å skifte navn, og det må vel antas at det for de fleste er en gjennomtenkt og personlig prosess som ligger bak. Det er vel også slik at en del transpersoner skifter navn uten å følge reglene i navneloven, slik at de offisielt heter noe annet enn det de til daglig bruker sjøl. Og så er det noen transpersoner som har et mer «flytende forhold» til kjønn, slik at de ikke nødvendigvis mener det opprinnelige navnet er galt i omtale av fortida.

De to foreslåtte punktene virker greie, men bør nok være råd og ikke bastante regler. Til punkt 1: Dersom det brukes kilder med opprinnelig navn, bør dette navnet også nevnes i artikkelen for klarhets skyld. Til punkt 2: Jeg ville nok skrive «vanligvis kun». Særlig i mer omfattende artikler vil det kunne tenkes tilfeller der artikkelen blir vanskelig tilgjengelig om regelen følges strengt.

Så er det et spørsmål om dette bare skal gjelde levende personer. Hilsen GAD (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 11:07 (CEST)[svar]