Hopp til innhold

Hilde Domin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hilde Domin
FødtHildegard Dina Löwenstein
27. juli 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Köln[5]
Død22. feb. 2006[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (96 år)
Heidelberg[7]
BeskjeftigelseLyriker, oversetter, skribent, romanforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
EktefelleErwin Walter Palm
SøskenJohn A. Lorden
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland[8]
Den dominikanske republikk
GravlagtBergfriedhof[9]
Medlem avDeutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Utmerkelser
13 oppføringer
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (1988)
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Baden-Württembergs fortjenstorden (1990)
Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (1999)
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1983)
Ida Dehmel litteraturpris (1968)
Nelly Sachs Pris (1983)
Jakob Wassermann Prize (1999)
Carl Zuckmayer-medaljen (1992)
Friedrich-Hölderlin-Preis (1992)[10]
Roswitha-prisen (1974)
Droste-Preis (1971)
Ehrengabe der Heinrich-Heine-Gesellschaft (1972)
Hilde Domin på Commons

Hilde Domin, egentlig Hilde Palm (opprinnelig Hilde Löwenstein; 1909–2006) var en tysk dikter og forfatter. Hun hørte til de mest betydelige tyskspråklige diktere i sin tid.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Köln som Hilde Löwenstein og var datter av en jødisk advokat, Eugen Siegfried Löwenstein (1871–1942), og hans hustru Paula, født Trier. I 1929 tok hun sin abitur ved et humanistisk gymnaset i Köln. Hun ble også mer politisk engasjert og meldte seg inn i Sozialdemokratische Partei Deutschlands i Köln. Mellom 1929 og 1932 studerte hun i Heidelberg, Köln, Bonn og Berlin. Hun studerte først jus, men begynte senere å studere nasjonaløkonomisk teori, sosiologi og filosofi. Til hennes forelesere hørte Karl Jaspers og Karl Mannheim.

I Berlin vinteren 1930/1931 begynte en mer aktiv politisk kamp, i universitetets forgård kom det til sammenstøt mellom partiene. I Berlin hørte Hilde Löwenstein den 4. desember 1930 Adolf Hitlers viktige tale på Hasenheide. Hun og hennes studiekamerater hadde da lest Mein Kampf, og hun kom til den innsikt «det Hitler hadde beskrevet i Mein Kampf, aktet han også å utføre».[11]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

På grunn av den politiske situasjonen emigrerte hun i oktober 1932 med den jødiske vennen og filologi- og arkeologistudenten Erwin Walter Palm til Roma. I 1935 ble hun dr. rer. pol. i Firenze og arbeidet som lærer i språk i Roma frem til 1939. Hun giftet seg med Palm den 31. oktober 1936 i Palazzo dei Conservatori i Roma.

I 1939 flyktet ekteparet til Storbritannia. Det var Hitlers besøk til Roma sammen med den stadig mer opphissede atmosfære som Mussolini nørte opp om, som utøste beslutningen. Hun underviste i språk til 1940 ved St. Aldyn's College. De reiste da til Den dominikanske republikk. I hovedstaden Santo Domingo, der de bodde i 14 år, arbeidet hun som oversetter og arkitekturfotograf. Fra 1947 til 1952 var hun dosent i tysk ved universitetet i Santo Domingo.

I 1954 flyttet hun med mannen hjem til Vest-Tyskland. I 1957 begynte hun å offentliggjøre dikt i tidsskrifter, og fra 1961 virket hun som forfatter og skrev lyrikk og prosa mot opportunisme, dogmatisme og konformisme. Etter morens død begynte hun å dikte under psevdonymet «Domin», inspirert av navnet på landet Den dominikanske republikk, der hun bodde da hun innledet sitt forfatterskap. Hun bodde senere i Heidelberg frem til sin død.

Domin var en nær venninne av Nelly Sachs, som mottok Nobelprisen i litteratur i 1966. Fra 1960 til 1967 korresponderte de intenst. Hun var også en venn av Hans-Georg Gadamer.

I 1968 offentliggjorde hun Das zweite Paradies, hennes første prosaverk, og en kritisk kjærlighetshistorie som handler om opplevelsen av eksil og hjem.

Domin reflekterer også over kjærlighet, språk og den menneskelige evnen til å overleve under ekstreme forhold. Hennes selvbiografi Aber die Hoffnung: Autobiographie (1982) er både et personlig dokument og en utforskning av universelle temaer som tap og gjenoppbygging. Den omhandler temaer som eksil og tilhørighet, kunstens kraft, og håp. Hennes verker er oversatt til 21 språk.

Utvalgte verker

[rediger | rediger kilde]
  • Nur eine Rose als Stütze (1959)
  • Rückkehr der Schiffe (1962)
  • Hier (1964)
  • Höhlenbilder (1968)
  • Von der Natur nicht vorgesehen (Selvbiografisk, 1974)
  • Aber die Hoffnung: Autobiographie (1982)

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010997, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000108[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 151514[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Verbrannt, verboten, vergessen, side(r) 35-36, oppført som Domin, Hilde[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id domin-hilde, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Find a Grave, besøkt 16. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.hoelderlin-gesellschaft.de, besøkt 11. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Tauschwitz: Dass ich sein kann, wie ich bin. Jahr?, s. 52.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hilde_Domin&oldid=24925627»