Hermann Glettler
| Hermann Glettler | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1965[1][2] Übelbach | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, teolog, katolsk prest (1991–), katolsk biskop (2017–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Hermann Glettler (født 8. januar 1965 i Übelbach ved Graz i Steiermark i Østerrike) er en østerriksk katolsk prelat og kunstformidler. Han er biskop av bispedømmet Innsbruck.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hermann Glettler vokste opp i Ubelbach. Under sin maturareise til Sør-Frankrike sommeren 1983 kom han i kontakt med Emmanuelfelleskapet. Som en følge av denne kontakten vokste ønsket om å bli prest. Han sluttet seg til Emmanuel og studerte teologi og kunsthistorie i Graz. Han tilbrakte to år av studiene i Tyskland.
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 23. juni 1991 ble han ordinert til prest for bispedømmet Graz-Seckau. I 1997 ble han sogneprest i St. Andrä i Graz. Hans prestelige engasjement var sterkt preget av misjonen. Han ble også godt kjent som kunstner.
I desember 2014 hadde lydinstallasjonen «Expansion of the Universe» av komponisten Rudolf Wakolbinger premiere i St.-Andrä-kirken. Som en del av prosjektet ledet Astrid Kury, president for Akademie Graz, en diskusjon mellom pastor Glettler, ateisten Heinz Oberhummer (Science Busters) (1941-2015) og Graz-kunstneren Markus Wilfling. Temaet var universets opprinnelse og utvikling, det ble en strid om menneskesjelen, Gud og spørsmålet om hva som skjedde før Big Bang - i gjensidig respekt for forskjellige meninger.[3] Samtalen ble bredt publisert i Krone bunt.
I september 2016 ble Hermann Glettler utnevnt til biskoppelig vikar for Caritas og nyevangelisering.[4]
Fra 27. juni 2017 til slutten av oktober viste han sine egne og andre verker og verkutkast fra sin tidligere leilighet under utstillingstittelen «Glettler Privat».[5] Hans eget nettsted nevner seks separatutstillinger – fra 1990 og fremover – i Steiermark og en i Zagreb, samt et utvalg utstillingsdeltakelser – fra 2000 og fremover – en av dem i Zadar.[6]
Biskop av Innsbruck[rediger | rediger kilde]
Den 27. september 2017 utnevnte pave Frans Hermann Glettler til biskop av Innsbruck. Han ble bispeviet den 2. desember 2017 i Innsbrucks Olympiahalle av erkebiskopen av Salzburg, Franz Lackner OFM. Medkonsekratorer var biskopen av Graz, Wilhelm Krautwaschl og hans forgjenger og, biskopen av Linz, Manfred Scheuer.
I Den østerrikske bispekonferanse ble Hermann Glettler medlem av kommisjonen for verdensmisjonen og biskop for med særlig ansvar for spørsmål vedrørende ekteskap, familie og livsvern (Institut für Medizinische Anthropologie und Bioethik/IMABE); Institut für Ehe und Familie/IEF; Forum Beziehung, Ehe und Familie; Familienkommission), for Kunst og kultur og monumentbeskyttelse samt Pax Christi Østerrike.[7]
Biskop Glettler besøkte flyktningleirene på øya Lesbos i begynnelsen av desember 2020. Siden den gang har han gjentatte ganger bedt om en felles forpliktelse fra de europeiske biskoper til fordel for ofrene for den humanitære katastrofe han så der. Samtidig appellerte han stadig til den østerrikske regjering om å la kirkene og hjelpeorganisasjonene ta imot 100 familier fra flyktningleirene i Østerrike.
Senest uttrykte han seg veldig tydelig 10. januar 2021: «Lesvos og de andre greske øyene, som oppviser en lignende elendighet, er nå synonyme med feilen med en felles europeisk flyktningepolitikk. Det finnes ingen unnskyldning for det. Skjebnen til tusenvis av mennesker står på spill. De må ikke forbli prisgitt en europeisk avskrekkingspolitikk. Etter at asylprosedyrene er vellykket gjennomført, må folk fordeles rettferdig i Europa. Den gjentatte argumentasjon om pull-faktorene man kan frykte, utarter seg til uutholdelig snakk hvis man kjenner situasjonen på stedet til og med tilnærmelsesvis, og tar den på alvor.»[8]
Han var kommet med lignende uttalelser flere ganger tidligere. Kardinal Schönborn, og også de andre østerrikske biskopene, sluttet seg til denne planlagte appellen til den østerrikske regjeringen rundt juletider 2020.
I mars 2021 beskrev Glettler Kongregasjonen for troslærens klargjøring om at velsignelse av likekjønnede par ikke var mulig i etter den katolske kirkes lære som «en skuffelse» for dem som «"håpet på et klarere tegn på aksept av homoseksuelle par».[9]
Publikasjoner i utvalg[rediger | rediger kilde]
- 2013: Andrä Kunst, Verlag Bibliothek der Provinz, Weitra 2013, ISBN 978-3-99028-279-3
- 2015: Sakral:Kunst: innovative Bildorte seit dem II. Vatikanischen Konzil in der Diözese Graz-Seckau = Sacred art, gemeinsam mit Heimo Kaindl, Alois Kölbl, Miriam Porta, Johannes Rauchenberger und Eva Tangl, Verlag Schnell & Steiner, Regensburg 2015, ISBN 978-3-7954-3079-5
- 2018: Die fremde Gestalt: Gespräche über den unbequemen Jesus, gemeinsam mit Michael Lehofer, Styria Verlag, Wien 2018, ISBN 978-3-222-13587-3
- 2020: Trost: Wege aus der Verlorenheit, gemeinsam mit Michael Lehofer, Styria Verlag, Wien 2020, ISBN 978-3-222-13660-3
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1943
- Kardinal Giovanni Battista Caprara Montecuccoli (1733-1810) *1766
- Biskop Dionys von Rost (1716-1793) *1777
- Biskop Karl Franz von Lodron (1878-1828) *1792
- Biskop Bernhard Galura (1764-1856) *1820
- Biskop Johann Nepomuk von Tschiderer zu Gleitheim (1777-1860) *1832
- Kardinal Friedrich Johann Joseph Cölestin von Schwarzenberg (1809-1885) *1836
- Kardinal Maximilian Joseph von Tarnóczy (1806-1876) *1851
- Kardinal Johann Evangelist Haller (1825-1900) *1874
- Kardinal Johannes Baptist Katschthaler (1832-1914) *1891
- Erkebiskop Balthasar Kaltner (1844-1918) *1901
- Biskop Adam Hefter (1871-1970) *1915
- Erkebiskop Andreas Rohracher (1892-1976) *1933
- Erkebiskop Karl Berg (1908-1997) *1973
- Biskop Egon Kapellari (1936- ) *1982
- Erkebiskop Franz Lackner, O.F.M. (1956- ) *2002
- Biskop Hermann Glettler (1965-) *2017[10]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Martin Kolozs: Die Bischöfe von Innsbruck – Paulus Rusch, Reinhold Stecher, Alois Kothgasser, Manfred Scheuer, Hermann Glettler. Verlag der Wagnerschen Universitätsbuchhandlung, Innsbruck 2018.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2019002173[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.annenpost.at/2014/12/04/science-buster-vs-kunstpfarrer-gott-wuerfelt-nicht-oder-doch/ René Jo. Laglstorfer (Rejola): Science Buster vs. Kunstpfarrer: „Gott würfelt nicht“ – Oder doch?!. Annenpost, Graz 4. desember 2014, lest 13. mai 2016.
- ^ ORF.at (26. september 2017): Tirol: Glettler als neuer Bischof bestätigt (lest 26. september 2017)
- ^ Glettler privat kultur.graz.at, 27. juni 2017, lest 26. september 2017.
- ^ Biografi Arkivert 27. september 2017 hos Wayback Machine. hermannglettler.com, lest 27. september 2017.
- ^ «MMag. Hermann GLETTLER». Österreichische Bischofskonferenz. Besøkt 6. mai 2021.
- ^ «Die Zeit des geduldigen Wartens geht zu Ende» (tysk). Besøkt 10. januar 2021.
- ^ Tirol.ORF.at: Glettler für mehr Offenheit der Kirche, Mars 2021
- ^ catholic-hierarchy.org glett, lest 6. september 2022