Henri Laurent Janssens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henri Laurent Janssens
FødtHenri Janssens
2. juli 1855[1]Rediger på Wikidata
Død17. juli 1925[1]Rediger på Wikidata (70 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1877–), teolog, katolsk teolog, katolsk biskop (1921–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetBelgia

Henri Laurent Janssens O.S.B., født Henricus Antonius Maria Janssens (født den 3. juli 1855 i Sint-Niklaas i Belgia, død den 17. juli 1925 i Scheut), var en belgisk katolsk katolsk ordensprest og biskop og medlem av benediktinerordenen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henri Janssens var et av de ti barna til industrimannen og politisk folkevalgte Theodoor Janssens. I 1875 begynte han å studere filosofi og teologi ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma.

Prest[rediger | rediger kilde]

I 1877 ble han ordinert til prest, men i 1878 måtte han forlate instituttet av helsemessige årsaker. I 1879 oppnådde han likevel doktorgrad i teologi. I 1880 trådte han inn i benediktinerned kloster i Maredsous, der han fikk ordensnavnet Dom Laurent, og i 1881 avla han sine evige løfter. Han ble foreleser i dogmatikk, i 1883 i Maredsous, i 1886 i abbediet i Seckau. I 1887 ble han retorikklærer ved klosterskolen i Maredsous.

I 1893 ble han prorektor i Roma og i 1894 rektor ved benediktinernes institutt der. I 1909 ble han sekretær for den pavelige kommisjon for bibelstudier. Han ble en anerkjent, men ikke ukontroversiell, bibelforsker. Det var perioden da bibeleksegeter ennå ikke var samstemte angående motsetningene mellom 1. Mosebok og darwinismen og evolusjonsteorien.

Titulærbiskop[rediger | rediger kilde]

Den 13. juni 1921 ble han utnevnt til titulærbiskop av Betsaida. Han ble bispeveiet den 19. juni 1921 av presidenten for den pavelige bibelkommisjon, den nederlandske kardinal Willem Marinus van Rossum, medkosekrerende var erkebiskop Carlo Gregorio Maria Grasso O.S.B. av Salerno, og kurieerkebiskop Pietro Fumasoni Biondi.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • La Confirmation: exposé dogmatique, historique et liturgique, Brugge, DDB, 1888.
  • Maître Rhomas Bouquillon, i Revue Bénédictine, 1904.
  • Fleurs éparses, Brugge, DDB, 1922.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Olivier ROUSSEAU, Sa Grandeur Mgr Laurent Janssens OSB, i: Revue liturgique et monastique, 1925.
  • Jan DE MAEYER (red.), De Sint-Lucasscholen en de neogotiek, 1862-1914, (KADOC-studies, nr. 5), s. 361.
  • J. ICKX, De alumni van het Belgisch Pauselijk College, s. 160.
  • Bernard MONTAGNES, La question biblique au temps de Pie XI, akten van het Colloquium in Rome (15-18 mars 1989), i: Publications de l'Ecole française de Rome, 1996.
  • Oscar COOMANS DE BRACHÈNE, Ètat présent de la noblesse belge, Annuaire 1991, Brussel, 1991.
  • Henry DE DORLODOT (kanunnik), L’origine de l’homme. Le Darwinisme au point de vue de l’orthodoxie catholique, texte inédit présenté et annoté par Marie-Claire Groessens-Van Dyck et Dominique Lambert, Wavre, Éditions Mardaga, 2009.
  • Dominique LAMBERT, La réception du darwinisme dans la sphère catholique, Université de Namur, 2009
  • Ferdinand POSWICK, o.s.b., Le début de la Rivista Liturgica et le mouvement liturgique belge, i: Informatique et Bible, Maredsous, 2013.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Laurentius Janssens, BNF-ID 10729174s[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ janssh, lest 19. februar 2024