Henning Nygård
| Henning Nygård | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1870 | ||
| Død | 1941 | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, patentfører | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Henning Nygård (1870–1941) var DNT-patentfører fra 1914 til slutten av 20-årene. Han var omtrent 50 turer på Romsdalshorn. Henning Nygård var med på førstebestigningen av superklassikeren nordveggen på Romsdalshorn i 1920. De andre fjellklatrerne som var sammen med han var Rolf Ødegård, Ola H. Furuseth og Gunnar P. Sabro. I 1922 var Henning Nygård med på førstebestigning av Store Vengetind, Trollklørne og Vestryggen sammen med Christian Lysholm.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Henning Nygård var gift med Randine Eriksdatter Unhjem (1873–1969). De fikk 11 barn, 10 sønner og 1 datter. Flere av sønnene ble ivrige fjellklatrere. Eldste sønn, Ole Nygård ble patentfører som far og farfar Ole Endresen Kolflot. Sønnene Harald og Kristian var også habile fjellklatrere. Henning Nygård bygde seg et hus i Liabygda i Isfjorden i Rauma kommune. Henning var en meget ettertraktet maler, og han restaurerte kirker.[trenger referanse] Henning hadde ingen skrekk for høyder. Ved siden av småbruket ble Henning også DNT-patentfører. Han tok et patentførerkurs som gikk av stabelen i Jotunheimen.
Trollkjerringa er en del av Trolltindan. Ifølge fjellklatrer Arne Randers Heen finnes det neppe noe fjell i Sør-Norge som er vanskeligere å klatre opp på, vel å merke fra den letteste siden. Trollkjerringa er en tindenål. Den har en form og beliggenhet som er et særsyn i den norske fjellheimen. Under seg har Trollkjerringa en nesten 1000 meter høy loddrett, til dels utoverhengende vegg. På "baksiden" reiser den seg 60 meter loddrett opp over steinura. I 1916 ble Trollkjerringa besteget av fem mann: Alf B. Bryn, Eilert Sundt, Leif Sundt, Diedrik Burchardt og fjellføreren Henning Nygård. Det tok to og en halv time å nå toppen. Det var ukjent terreng og fem mann i tauet. Det var mye løst fjell og man måtte være meget forsiktig. På denne tiden hadde man ikke bolter og sålene på støvlene var glatte.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Den Norske Turistforenings årbøker 1921 og 1933