Helge Væringsaasen
| Helge Væringsaasen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. okt. 1836[1] | ||
| Død | 23. aug. 1917[1] (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filantrop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sagatun Folkehøyskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Helge Væringsaasen (1836–1917) var en norsk skogeier i Elverum.
Familie[rediger | rediger kilde]
Helge Væringsaasen var sønn av skogeieren Peder Væringsaasen (1805–1888) og Inger Olsdotter Hummeldalsbakken (1805–1863). ) 1870 giftet han seg med Berthe Johansdotter Rogstad (1840–1908). Ekteparet fikk én sønn, Peer, som døde som elleveåring, og fire døtre. Én datter døde få dager etter fødselen, og datteren Astrid ble bare 30 år gammel i 1907.[2] Av de to gjenlevende døtrene giftet Ingeborg seg med Otto Svenkerud; de overtar gården Storhov i Heradsbygd fra hans familie.[3]
For sin tid var Væringsaasen en verdensborger. Allerede som attenåring besøkte han London for første gang. Senere i livet dro han til St. Petersburg, Jerusalem, Konstantinopel og Beirut. Han reiste også jevnlig til de nordiske hovedstedene og til Paris.
Venstremann og republikaner[rediger | rediger kilde]
Helge Væringsaasen var elev ved det første kullet på Sagatun Folkehøyskole. Basert på erfaringene derfra ble han livet ut en ivrig talsmann for folkehøyskoletanken.[4]
Væringsaasen tilhørte Venstre-bevegelsen på slutten av 1800-tallet og var aktiv i dannelsen av Norges Venstre.
Allerede i 1877 begynte Helge Væringsaasen å flagge med rent norsk flagg, selv om datidens flagglov påla nordmenn å flagge med «Sildesalaten». Da Norge i 1905 løsrev seg fra unionen med Sverige var Væringsaasen sterkt imot å etablere et nytt monarki. Han mente at Norge måtte bli republikk.[5]
Skog- og industrieier[rediger | rediger kilde]
Han arvet store skogeiendommer av sin far i Norge og Finland. Helge Væringsaasen tjente mye penger på skogsdrift og på videreforedling av tremasse.
I 1888 stod han sammen med Søren Sørensen fra Løten bak etableringen av Klevfos Cellulosefabrikk A/S. Væringsaasen var også medeier i det nærliggende Aadals Brug, der det ble drevet mekanisk industri og jernstøping. Mye av inventaret til Klevfos ble bygget ved Aadals Brug.
Både Helge Væringsaasen og Søren Sørensen var markante personligheter i sin tid. Væringsaasen hadde eierinteresser i Folldal Gruver og i Hallabolaget i Finland, mens Sørensen hadde hatt ansvaret for byggingen av Valdresbanen og Vossebanen.
I 1892 stod et helt nytt anlegg klart, en papirmaskin som gjorde det mulig for fabrikken å videreforedle egen masse til papir, noe en tjente mer på enn bare rå tremasse. Den nye fabrikken fikk navnet Klevfos Cellulose- & Papirfabrik A/S.
Kunstmesén og samfunnsstøtte[rediger | rediger kilde]
Væringsaasen var venn med Per Sivle, som han fikk reist en bauta etter på Nordhue mellom Løten og Elverum. Bjørnstjerne Bjørnson, brødrene Bergslien og Hans Uthuslien var andre kunstnervenner som mottok Væringsaasens støtte.
Han bygget opp Nordens største private boksamling, som talte ca. 60 000 bind. I denne samlingen finnes en sjeldent stor avdeling med bøker av H. C. Andersen, som Væringsaasen fikk i gave av dikteren selv da de bodde hos samme vertinne i København i 1872. Målet hans var at boksamlingen skulle bli til glede og nytte i lokalsamfunnet. Væringsaasens boksamling dannet senere grunnlaget for etableringen av Elverum Bibliotek.[6] Bokinteressen til Væringsaasen førte også til at han etablerte Alfarheim Bokhandel og Alfarheim Forlag.[7]
Han gav også flere hus og gjenstander til Glomdalsmuseet. Også den store kunstsamlingen hans befinner seg i dag på Glomdalsmuseet; den dannet i sin tid fundamentet for etableringen av Elverum Kunstgalleri.[8][9]
Sammen med andre bidro han blant annet til å etablere en rekke skoler, særlig Elverum folkehøgskule og Elverum lærerhøgskole. I 1917 etablerte han Peer Væringsaasens Nationalfond på 1 million kroner, til minne om sin sønn. Han stipulerte at avkastningen av fondets midler skulle brukes primært til å opprette en folkehøyskole på Elverum. Det overskytende skulle finansiere andre allmennyttige formål. Hans nære venner Sven Moren og Lars Eskeland ble oppnevnt som to av fondets tre forvaltere; den tredje skulle oppnevnes av Kirkedepartementet. I 1928 kunne Elverum Folkehøgskule åpne dørene.[2] Peer Væringsaasens Nationalfond gir fortsatt støtte til sosiale og nasjonale formål, og er i dag blant annet eier av Elverum folkehøgskule.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «(no) Helge Væringsaasen». Norsk biografisk leksikon.
- Eirik Øverås: Elverum folkehøgskule : ei lita utgreiding Elverum 1931
- Elverum kunstgalleri : Helge Væringsaasens samlinger Elverum kunstgalleri 1957. Digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsider.
- Helge Dahl (red.): Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992 Elverum 1992
- Terje Thronæs: Helge Væringsaasen - østerdalsbonde og verdensborger. Elverum Historielag 2007. ISBN 82-9833-18-0
- Stefka Georgieva Eriksen: «Folkeopplyserens skatter». Klassekampen. 9. nov. 2015
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «(no) Helge Væringsaasen». Norsk biografisk leksikon.
- ^ Finne-Grønn, S.H. (1909). Elverum : en bygdebeskrivelse. 1 : Gaardhistorie med ættetavler. Cammermeyer. s. 132-136.
- ^ «Velkommen til Glomdalsmuseet!». old.glomdalsmuseet.no. Arkivert fra originalen 2. mars 2017. Besøkt 1. mars 2017. «Helge Væringsaasen kom til Sagatun folkehøyskole på Hamar i 1864. Her ble hans sterke interesse for folkeopplysningsarbeid vakt til live. Væringsaasen drømte om å reise en folkehøyskole i Østerdalen. Gjennom sin forretningsmessige virksomhet la han det økonomiske grunnlaget for etableringen av Elverum folkehøyskole.»
- ^ «Velkommen til Glomdalsmuseet!». old.glomdalsmuseet.no. Arkivert fra originalen 2. mars 2017. Besøkt 1. mars 2017. «Fra 1877 brukte han bare det rene norske flagg uten unionsmerke. · Han var med og stiftet Norges Venstreforening i 1884. · Han meldte seg til grensevakt i 1905 i sitt 70. leveår. · Han hadde en bred omgangskrets med sentrale kulturpersonligheter og kunstnere, blant den Bjørnstjerne Bjørnsson. · Han var republikaner, engasjerte seg i skyttersaken, målbevegelsen, avholdsarbeide og folkeopplysning.»
- ^ «Velkommen til Glomdalsmuseet!». old.glomdalsmuseet.no. Arkivert fra originalen 2. mars 2017. Besøkt 1. mars 2017. «Han ville også bygge opp en boksamling som skulle komme allmenheten til gode. Væringsaasen samlervirksomhet resulterte i at han i sin samtid bygget opp Nordens største private boksamling på over 60.000 bind.»
- ^ «Velkommen til Glomdalsmuseet!». old.glomdalsmuseet.no. Arkivert fra originalen 2. mars 2017. Besøkt 1. mars 2017. «Han etablerte Alfarheim Bokhandel og Forlag.»
- ^ «Elverum kommunes kunstsamling - Glomdalsmuseet». glomdalsmuseet.no (norsk). Besøkt 1. mars 2017.
- ^ «Velkommen til Glomdalsmuseet!». old.glomdalsmuseet.no. Arkivert fra originalen 2. mars 2017. Besøkt 1. mars 2017. «Hans kunstsamling ble utgangspunktet for Elverum Kunstgalleri. Samlingene er senere deponert på Glomdalsmuseet.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Helge Væringsaasen; Glomdalsmuseet.no