Helga Eng

Helga Eng
Født		31. mai 1875 Rakkestad
Død		26. mai 1966 (90 år)
Beskjeftigelse		Psykolog, pedagog
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vestre Aker kirkegård
Medlem av		Det Norske Videnskaps-Akademi
Helga Eng på Commons

Helga Kristine Eng (født 31. mai 1875 i Rakkestad, død 25. mai 1966) var en norsk psykolog og pedagog, og er omtalt som en pioner innen barnepsykologi.

Liv og virke

Helga Eng vokste opp i Rakkestad som nummer fire i en søskenflokk på åtte. Faren Hans Andersen Kirkeng var lærer, kirkesanger og småbruker, og alle hennes søsken ble også lærere. En av hennes brødre var døvelæreren Hans Eng.

Hun tok eksamen ved Asker seminar i 1895, og arbeidet deretter som lærer i folkeskolen, og var lærerinne i Kristiania fra høsten 1900. I 1903 tok hun artium som privatist og begynte deretter på studier innen barnepsykologi. Eng var blitt «fengslet av barnesjelen», som hun selv sa det. Det fantes ikke noe miljø for barnepsykologi i Norge, men Eng ble lagt merke til og mottok stipend. Hun fikk mulighet til studieopphold i Tyskland, og hadde opphold ved kjente læresteder som Leipzig, München og Hamburg.

I 1913 disputerte Helga Eng til doktorgrad på avhandlingen «Abstrakte begreper i barnets tanke og tale». Eng ble den tredje norske kvinne med doktorgrad, og samtidig Norges første barnepsykolog.^{[trenger referanse]}

Som doktor gav Eng ut mange sentrale arbeider innen barnepsykologi. «Kunstpædagogik. Nutidspædagogik», fra 1918 var basert på hennes første forelesningsserie ved universitetet. Med publikasjonen av "Barnetegning", i 1926 ble Eng internasjonalt kjent. I dette arbeidet satte hun utviklingen av barns framstillingsevne i sammenheng med deres generelle begrepsutvikling, og viser hvordan abstrakte språklige ferdigheter og tegneferdighet henger sammen. Boken var en studie av Engs nieses tegninger fra hun var 10 måneder gammel til hun var 8 år. En ny, revidert utgave kom ut i 1959. Den ble oversatt til flere språk. «Margrethes tegning, fra det 9. til det 24.», var en oppfølgingsstudie som ble publisert i 1944. Originaltegningene til «Margrethe» ble gitt i gave til Universitetet i Oslo fra Helga Engs familie.

Helga Eng ble i 1938 utnevnt til professor i pedagogikk. Hun ble da første kvinnelige professor ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun var med å starte, og ble bestyrer for «Pedagogisk forskningsinstitutt» ved universitetet. Instituttet ble et allsidig miljø omkring faget pedagogikk under Engs ledelse.

Til sin 70-årsdag fikk Helga Engs festskriftet «Fra pedagogikkens arbeidsfelt», hvor hennes pionerånd blir framhevet. Eng ble oppfordret til å fortsette som vikarierende professor etter «pensjonsalder» i 1945, og fortsatte til 1948.

Helga Engs hus

Helga Engs hus på campus Blindern ved Universitetet i Oslo

Institutt og fakultet ved Universitetet i Oslo støttet et forslaget fra Det akademiske kollegium om at lavblokken ved Eilert Sundts hus på Blindern, som i sin tid ble bygd for psykologi og pedagogikk skulle få navn etter Helga Eng. Det var en verdig hedring for kvinnen som bygde opp Pedagogisk forskningsinstitutt. Eva Nordland holdt talen ved navnesettingen av Helga Engs hus den 8. mars 1983: «Hun bygde opp et nytt studium, skapte nye forskningsområder og førte inn metoder og strømninger utenfra. Men først og fremst gjorde hun sin gjerning ved å være et mønster for dem som skulle følge etter». Helga Eng døde i 1966. I dag er det en annen og større bygning som bærer hennes navn – huset til Det utdanningsvitenskapelige fakultet, på nedsiden av Blindernveien.

Biografier

Elisabeth Lønnå: Helga Eng. Psykolog og pedagog i barnets århundre, 2002.

Eksterne lenker

• Elisabeth Lønnå om Helga Eng Arkivert 6. juni 2013 hos Wayback Machine.
• UiO om Eng
• Digitaliserte bøker av Eng og om Eng hos Nasjonalbiblioteket