Heksaton skala
En heksaton skala er i musikken og musikkteorien en skala med seks toner eller noter pr. oktav. de mest kjente eksemplene er heltoneskalaen, C D E F♯ G♯ A♯; den forstørrede skalaen, C D♯ E G A♭ H; Prometheusskalaen, C D E F♯ A B♭; og det noen jazzteoretikere kaller Bluesskalaen, C E♭ F F♯ G B♭.
Heltoneskala[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Heltoneskala
Heltoneskalaen er en serie heltoner. Den har bare to posisjoner som ikke er enharmoniske: C D E F♯ G♯ A♯ og D♭ E♭ F G A H. Den assosieres først og fremst med den franske impresjonisten Claude Debussy, som brukte den i stykker som Voiles og Le vent dans la plaine, begge fra hans første bok for piano Préludes.
Heltoneskalaen har også dukket opp i jazzen siden Bix Beiderbeckes impresjonistiske pianostykke In a Mist. Bop pianisten Thelonious Monk brukte ofte heltoneskalaen i sine improvisasjoner og komposisjoner.
Den forstørrede skala[rediger | rediger kilde]
Den forstørrede skala kan tenkes som to forstørrede treklanger som er satt sammen med et intervall på en forstørret sekund eller en liten ters mellom: C E G♯ og E♭ G H.
Den dukket opp i Franz Liszts Faust Symphony (Eine Faust Symphonie). Et annet kjent eksempel (i jazz) er i Oliver Nelsons solo på "Stolen Moments". Dem er også utbredt i det tjuende århundres komposisjoner av Béla Bartók, Milton Babbitt, og Arnold Schönberg, og blant saksofonistene John Coltrane og Oliver Nelson i slutten av 50- og i begynnelsen av 60-årene.
Prometheusskalaen[rediger | rediger kilde]
Prometheusskalaen har fått dette navnet siden den blir mye brukt i Aleksandr Skrjabins symphonic poem Prometheus: The Poem of Fire. Skrjabin selv kalte denne samlingen tonehøyder (i stigende rekkefølge): C F♯ B♭ E A D den «mystiske akkord». Andre har referert til den som «Prometheusakkorden».
Bluesskala[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bluesskala
Den skalaen som vanligvis kalles bluesskalaen har en liten septim, en liten ters og en forstørret kvart sammen med andre toner fra mollpentaton skala: C E♭ F F♯ G B♭
Tritonusskala[rediger | rediger kilde]
Tritonusskalaen, C D♭ E G♭ G(♮) B♭, er enharmonisk til Petrushkaakkorden, C C♯ E F♯ G A♯.
To halvtone-tritonusskala, C D♭ D F♯ G A♭, er en symmetrisk skala som består av et gjentatt mønster av to halvtoner etterfulgt av en stor ters. Den blir brukt mye i improvisasjon og kan erstatte enhver modus av jazz mollskala. Skalaen oppsto i Nicolas Slonimskys bok Thesaurus of Scales and Melodic Patterns i "equal division of one octave into two parts," som skapte en tritonus og, "interpolation of two notes," som la til to etterfølgende halvtoner til de notene som oppsto.
